Saksfremstilling:

Klageren forsøkte å selge bolig gjennom innklagede.

Pga. påstått dårlig saksbehandling fra innklagede, ble ikke boligen solgt. Klageren ønsker derfor at innklagedes krav på dekning av utlegg m.v. faller helt eller delvis bort.

Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler

Klageren anfører:

Juli 2005 ble det inngått salgsoppdrag med innklagede. Klageren fikk bl.a. råd om utleie av boligen under salgsprosessen. Klageren er engelsk pensjonist, og mente utleie var en god løsning for henne.

I begynnelsen av 2006 hadde klageren et møte med innklagede, da mange av foretakets ansatte var byttet ut. Innklagede mente det ville være hensiktsmessig å bygge om slik at boligen fikk enda et soverom. Klageren ordnet med ombygging, og fikk bekreftet av en boligstylist at resultatet var «spennende». Innklagede likte ikke fargen på stueveggene, og viste ingen begeistring for leiligheten. Etter en del uenigheter, fikk klageren tildelt en ny ansvarlig megler på saken. Tiden gikk, og det ble etter hvert svært vanskelig å få tak i innklagede. Klageren gjør gjeldende følgende svakheter ved håndteringen av oppdraget:

Vanskelig/umulig å få tak i innklagedeDet tok lang tid å få endret på feil i annonserInnklagede hadde ikke mulighet til å stille opp på private visningerI ett konkret tilfelle tok det tre uker for interessentene å få til en privat visning, noe som kun skyldtes innklagedeDet skulle tas nye bilder av boligen etter oppussingen. Disse skulle benyttes i nye annonser. Innklagede tok dessverre bilder før gardiner m.v. var på plassDe nye annonsene fremstod lite oversiktlig, i tillegg til at disse inneholdt feil og mangler vedrørende visningstider og det nye soverommetVed siste visningkom en annen saksbehandler fra innklagede. Vedkommende var uforberedt, det var ingen lapp på dørklokken, det manglet diverse salgspapirer m.v.

• Boligen ble aldri solgt, og leiligheten er nå leid ut på nytt

Etter dette har klageren mottatt en faktura på kr 16865 som omfatter markedspakke kr 10000, kostnader ved oppstart av oppdrag kr 2490 og honorar for medgått tid kr 4375. Klageren mener markedspakken ikke ble avtalt, at kostnadene for oppstart av oppdrag ikke skal belastes henne ettersom boligen aldri ble solgt, og er tvilsom til om hun skal måtte betale meglers honorar.

Innklagede anfører:

Innklagede har aldri arbeidet for en kunde som tilsynelatende har oppfattet salgsprosessen så forskjellig fra innklagedes oppfatning av oppdraget. Gang på gang har innklagede blitt overrasket over at klageren i ettertid har uttrykt misnøye ved ulike forhold. Innklagede har brukt mye tid på å gå gjennom disse punktene underveis med klageren.

Innklagede har oppgradert klagerens annonsepakke med kr 4350, uten at dette har blitt belastet klageren. Boligen har dessuten blitt annonsert flere ganger enn det klageren hadde krav på. Den opprinnelige annonseavtalen varte i 6 måneder, og avtalen skulle dermed vært fornyet etter denne perioden. Klageren skulle blitt belastet for en ny periode (kr 10000), noe hun ikke ble. Klagerens påstand om at denne annonsepakken ikke var avtalt, kan imøtegås med den signerte annonseavtalen. At klageren mener leiligheten har vært annonsert i halvannet år uten at hun har inngått noen annonseavtale, finner innklagede uforståelig. Innklagede har dessuten lagt ut internettannonse på nytt, og selv båret kostnadene ved dette. Denne strategien ble valgt for å få annonsen øverst i resultatlisten, og dermed oppnå bedre eksponering.

Innklagede har også arrangert og betalt for vurdering fra stylist, samt en vurdering for en mer omfattende omgjøring (ekstra soverom). Leilighetens boa er på 92 m2, og det ville derfor være mulig å bygge om for å få to soverom. Den innleide snekkeren var imidlertid usikker på totalvirkningen fordi stuen ville bli tilsvarende mindre. Klageren valgte likevel på eget initiativ å lage en vegg i glass som delte stuen i to. Innklagede prøvde å forklare klageren at det ville være vanskelig å kalle dette for et soverom, ettersom man ikke kunne fremlegge dokumentasjon på at rommet var godkjent som soverom. Klageren var ikke fornøyd med dette. Klageren var heller ikke fornøyd med at innklagede nektet å omtale boden uten vindu for et soverom.

Etter avtale med klageren ble det tatt flere bilder med annen vinkling, andre møbler, ny tekst m.v. Kritikken fra klageren fremstår som useriøs, og faller på sin egen urimelighet. Innklagede har fulgt opp avtaler for fotografering, annonsert med godkjentannonsetekst, satt prisantydning til kr 1699500 + omkostninger – selv om dette er en prisantydning som er svært uvanlig; kr 500 i et slik sammenheng er latterlig. Prisantydningen førte til at en annen megler i byen ringte innklagede og spurte hva dette var, og om klageren var oppdragsgiver i vedkommende salg. Megleren informerte at han hadde vært engasjert til å selge klagerens forrige bolig, men at han valgte å si opp oppdraget grunnet klagerens meget krevende holdninger og væremåte.

Innklagede ble bedt om å bekrefte at klageren hadde som intensjon å få solgt boligen. Klagerens advokat hadde behov for denne bekreftelsen, da klageren mottok trygdepenger fra England. I trygdesaken hersket det visstnok tvil om klageren faktisk ønsket å selge boligen. På daværende tidspunkt oppfattet innklagede det slik at klageren hadde til hensikt å få solgt. Etter kort tid viste det seg at oppdraget var umulig å gjennomføre. Klageren ble etter hvert mer og mer krevende, hun forlangte stadige endringer i annonser m.v. Hun ønsket også å annonsere med to soverom, til tross for at boligen kun hadde ett soverom.

Det medfører ikke riktighet at innklagede var vanskelig å nå på telefon. Klageren respekterte imidlertid ikke at innklagede også hadde andre oppdrag som måtte følges opp, herunder befaring, møter m.v. Innklagede begynte selv å tvile på om klageren faktisk ønsket å selge boligen, da klagerens oppførsel tydet på trenering og sabotering av salget. Det ble inngitt bud på eiendommen, men klageren valgte å ikke akseptere dette.

Innklagede har forsøkt å gi et bilde av hvor langt de har strukket seg, både for å imøtekomme klageren samt å få solgt boligen hennes. Klagerens påstander om feil og mangler i annonser m.v. er innklagede helt uenig i.

På bakgrunn av ovennevnte avviser innklagede kravet fra klageren.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren er uenig i innklagedes fremstilling av salgsprosessen. Videre mottok ikke klageren trygd fra England, men alderspensjon. Ettersom klageren hadde to boliger, ble salgsobjektet sett på som kapital av de engelske myndighetene. De var derfor interessert i å finne ut om klageren tjente på å leie ut den ene boligen, ettersom boligen hadde vært til salgs så lenge. Det innkomne budet var langt under markedspris, og derfor ikke aktuelt å akseptere.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Innklagede ser ingen poeng i å fortsette å imøtegå klagerens påstander. Man kan konstatere at partene har totalt forskjellig oppfatning av både salgsprosessen og hendelsesforløpet. Innklagede har forsøkt å vurdere seg selv kritisk, men har kommet frem til at dialogen med klageren har værtsærdeles lite konstruktiv. Konklusjonen har dessverre blitt at denne saken er unntaket som bekrefter regelen om at kunden alltid har rett.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder påstått dårlig saksbehandling.

Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er fremlagt relevant dokumentasjon som underbygger klagerens anførsler. Det finnes derfor ingen holdepunkter for at innklagedes krav på rimelig honorar og dekning av utlegg etter den signerte oppdragsavtalen skal falle bort.

Når det gjelder annonseavtalen, har innklagede fremlagt en kopi som bekrefter den inngåtte avtalen.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 2. mai 2007