Saksfremstilling:

Klageren kjøpte en leilighet gjennom innklagede som megler. Det var i salgsoppgaven opplyst at der var en toppleilighet på 107 m2 over to plan med loftstue.

Innklagede er faglig ledet av advokat.

Klageren anfører:

Klageren ønsker å få økonomisk erstatning/kompensasjon eller at innklagede dekker alle utgifter og gjør hele jobben med å få godkjent loftet slik det står i salgsoppgaven.

I salgsoppgaven står det «toppleilighet på 108 kvm. (boa) over to plan med loftstue». Slik klageren ser det, er leiligheten kun godkjent som toppleilighet over et plan på 74 m2 med hems på 20 m2.

Innklagede anfører:

Innklagede hevder at spørsmål om forståelsen av Norsk Standards regler om arealmåling umulig kan avgjøres i Klagenemnda.

Loftsetasjen er byggemeldt som en del av leiligheten, men ikke som varig oppholdsareal/soverom. I en leilighet kan det godt være avvik mellom det areal som oppgis som boligareal etter Norsk Standard og det areal som er byggemeldt som varig oppholdsareal etter byggeforskriftene (med andre ord godkjent som soverom). Eksempelvis er heller ikke badet godkjent som vanlig oppholdsareal selv om det teller med i boligarealet.

Loftsetasjen er markedsført som boligareal. Innklagede kan ikke ut fra foreliggende opplysninger se at det er feil. Han kan ikke se at loftsetasjen har vært markedsført som soverom (varig oppholdsareal) verken i prospekt eller annonse.

Innklagede kan ikke se å ha foretatt villedende markedsføring av leiligheten.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder arealsvikt, da loftsarealet ikke kan benyttes til varig opphold.

Reklamasjonsnemnda behandler bare krav mot eiendomsmegler og ikke eventuelle krav som gjelder forholdet mellom kjøper og selger. Reklamasjonsnemnda har derfor ikke tatt stilling til om klageren har et krav mot selgeren.

Det er i salgsoppgaven oppgitt at seksjonen har et areal på 118 m2 brutto og 107 m2 boligareal. Ut fra de foreliggende opplysninger har Reklamasjonsnemnda vært noe i tvil om hva som er de nøyaktige arealene for eiendommen. Dette er imidlertid ikke avgjørende for Reklamasjonsnemndas vurderinger i forhold til klagerens krav mot innklagede.

Loftsetasjen har ikke vært markedsført som soverom (varig oppholdsareal) verken i prospekt eller annonse. Eiendomsmegleren kan ikke bære risikoen for klagerens forutsetninger om utbygging av loftsarealet.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 2. mai 2007