Klage nr. 2019172

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 10. februar 2020.

Thor Falkanger, vara for leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Marton Norway AS

Saken gjelder:               Annonsering etter oppdragets utløp

Saksfremstilling:

I april 2019 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Klageren sa opp oppdraget etter tre måneder og byttet til et annet meglerforetak, men annonsen – hvor leiligheten lå ute med en lavere prisantydning – ble ikke fjernet fra innklagedes hjemmesider. I tillegg til at megleren på flere punkter forsømte seg under oppdragstiden, anfører klageren at han oppnådde en lavere salgssum på grunn av annonsen som lå ute, og krever erstatning med kr 100 000.

Innklagede har allerede redusert vederlaget sitt fra kr 25 000 til kr 8 000, og har tidligere tilbudt seg å tilbakebetale de siste kr 8 000. Erstatningskravet bestrides. 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Megleren forsømte seg på flere punkter i oppdragstiden. For det første innhentet megleren feil opplysninger, noe som gjorde at felleskostnadene var kr 3 000 for lave i førsteutkastet av annonsen. Opplysningene måtte derfor innhentes på nytt, og annonseringen ble forsinket med fire dager. For det andre måtte klageren hente visningskilt hos innklagede selv. Han tok samtidig med seg plakater og lapper til ringeklokken, noe som var bra, for de megleren sendte i posten kom først to dager etter visningen. For det tredje ble annonsen fjernet og lagt ut på nytt for sent, noe som gjorde at leiligheten ikke var annonsert i pinsehelgen. For det fjerde var det null oppfølging for øvrig, og for det femte ble leiligheten annonsert med to soverom selv om den har tre og mulighet for fire.

Leiligheten ble ikke solgt, og i juli valgte klageren å si opp oppdraget og bytte til et annet meglerforetak. På grunn av forholdene over ble vederlaget satt ned med kr 17 000, slik at klageren endte opp med å betale kr 8 000 i vederlag til innklagede.

Med det nye meglerforetaket ble leiligheten lagt ut med en prisantydning på kr 7 290 000, det vil si kr 100 000 mer enn hva den tidligere lå ute til. Etter hvert ble den nye megleren kontaktet av en interessent som sa at han hadde sett leiligheten på hjemmesiden til innklagede, hvor leiligheten lå ute til en lavere pris. Interessenten sa det var uaktuelt for ham å kjøpe leiligheten for kr 7 290 000, og sa han ønsket å forholde seg til prisen på hjemmesiden til innklagede. Leiligheten ble til slutt solgt for kr 6 950 000. Innklagede har dermed annonsert boligen ulovlig, og det er alvorlig at kjøperen fant leiligheten til en annen pris på deres hjemmesider og kunne bruke det for alt det var verdt i budsituasjonen.

Klageren krever erstatning med kr 100 000.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det er riktig at megleren først innhentet feil megleropplysninger, men dette ble oppdaget av klageren før annonsering, og klageren ble heller ikke belastet for disse. Det er også riktig at han måtte komme til innklagedes kontor og hente visningskilt, men det er vanlig praksis hos innklagede. Plakater og lapper til ringeklokken pleier innklagede å sende til oppdragsgiver parallelt ved markedsføring, og det er utenfor innklagedes kontroll at posten var forsinket. Innklagede bestrider at annonsen ble tatt av og lagt ut på nytt for sent, da annonseringen var i tråd med klagerens instrukser. Det bestrides videre at det hadde betydning for salget at leiligheten ikke lå ute pinsehelgen. Når det gjelder antall soverom, tok megleren utgangspunkt i takstmannens tilstandsrapport, og klageren godkjente materiellet før lansering.

Det er beklagelig at klageren ikke ble fornøyd, og på bakgrunn av dette reduserte innklagede vederlaget med kr 17 000, slik at totalt vederlag ble på kr 8 000. Når det gjelder annonsen som lå ute etter oppdragets utløp, skyldtes det tekniske problemer på innklagedes hjemmesider. Annonsen ble tatt bort så fort innklagede ble gjort oppmerksom på at den fortsatt lå ute, og det er beklagelig at det var en interessent som så den før den ble fjernet. Det bestrides imidlertid at uhellet hadde betydning for salget med det nye meglerforetaket. Leiligheten ble prøvd i markedet over en lengre periode, og det vil alltid være en risiko for at interessenter kjenner igjen en leilighet fra tidligere annonsering. Innklagede har tidligere tilbudt seg å tilbakebetale de siste kr 8 000 av vederlaget, men bestrider erstatningskravet på kr 100 000.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder annonsering etter oppdragets utløp og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen fører delvis frem.

Nemnda finner at det var i strid med god meglerskikk at boligen ikke ble fjernet fra nettet da oppdragsavtalen ble oppsagt. Ut fra de foreliggende opplysninger kan imidlertid ikke nemnda se at det er sannsynliggjort at det foreligger et erstatningsgrunnlag.

Det legges til grunn at tilbudet om å tilbakebetale kr 8 000 fortsatt står ved lag, og nemnda finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på de øvrige innsigelser som er gjort mot meglerens håndtering av oppdraget.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Megleren til Marton Norway AS har opptrådt i strid med god meglerskikk. Erstatningskravet fører ikke frem.