Saksfremstilling:

Klagerne kjøpte en eiendom gjennom innklagede. Eiendommen ble kjøpt i mai 2004. Det eksisterte en heftelse pålydende kr 5 700 på eiendommen. Denne heftelsen har ikke blitt slettet.

Innklagede er faglig ledet av statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne ble ved kjøpet informert om at det eksisterte en heftelse pålydende kr 5 700. Dette ville bli ordnet. I kjøpekontrakten står det at eiendommen skal overdras fri for heftelser.

Etter kjøpet har klagerne skilt ut en tomt fra eiendommen. Under salget fikk klagerne melding om at det ble løst ut et pant pålydende kr 6 133. Det viste seg at dette var heftelsen fra 2004 som aldri var blitt innløst. Da klagerne tok kontakt med innklagede, kunne innklagede bekrefte at pengene hele tiden hadde stått på hans konto, men at han måtte snakke med selgeren og at dette ikke hadde blitt gjort. Han kunne også ifølge klagerne bekrefte at han hvert halvår hadde fått melding fra klagernes bank om å slette heftelsen for at banken skulle få førsteprioritet i eiendommen.

Følgen av at heftelsen aldri ble slettet er at den nå er blitt til to. Klagerne har i ettertid fått vite at heftelser på hovedeiendommen alltid overføres til utskilte tomter, samtidig som de blir stående igjen på hovedeiendommen. Klagerne mener derfor at de er blitt påført en utgift pålydende kr 6 133.

Dette finner klagerne urimelig og hevder at dette ikke ville oppstått dersom innklagede hadde gjort som kontrakten sier og levert eiendommen fri for heftelser. Innklagede mener at klagerne selv har ansvar for å undersøke om det de selger har heftelser. Dette er klagerne enige i, men mener det er å snu problemstillingen noe på hodet. Når en eiendomsmegler holder igjen penger for å løse ut en heftelse og kontrakten sier at eiendommen overdras heftelsesfri, hvem har da ansvaret for at dette blir gjort, klagerne som kjøper eller innklagede? Klagerne ønsker belyst innklagedes ansvar på dette punktet.

Innklagede anfører:

Eiendommen ble formidlet solgt ved innklagedes kontor i henholdt til kjøpekontrakt av 3. mai 2004. På eiendommen var det bl.a. tinglyst på begge bruksnummer et samlet refusjonskrav pålydende kr 5 700. Kravet gjelder refusjon for vei, vann og avløp iforbindelse med ubygging på et felt som ligger like ved. Selgeren var uenig med utbyggeren i dette kravet, og innklagede ble bedt om å avvente innfrielse til selgeren hadde fått en endelig avklaring med utbyggeren om berettigelsen av kravet. Det står i kjøpekontraktens punkt 4 at eiendommen skal leveres fri for pengeheftelser. Det er eiendomsmeglerens ansvar få sørge for dette på vegne av selgeren. Det ble derfor atalt med selgeren at et beløp på kr 6 000 skulle stå på innklagedes klientkonto til forholdet ble avklart. Beløpet står fremdeles på innklagedes konto.

Klagerne valgte senere å selge det ene bruksnummeret via et annet eiendomseglingsforetak. Uten å konferere med innklagede har det nye foretaket innfridd kravet inkludert renter med kr 6 133 og fått det slettet på bnr 334. Refusjonskravet ble belastet klagerne.

Det er ifølge innklagede ikke riktig at kravet skal belastes klagerne. Kravet gjelder den tidligere eieren. Etter samtale med tidligere eier vil klagerne få refundert dette utlegget. Beløpet vil bli utbetalt fra innklagede umiddelbart. Innklagede har tilskrevet utbyggeren, slik at refusjonskravet også blir slettet på bnr 222. Klagerne har da fått eiendommen levert fri for heftelser som avtalt. Saken skulle dermed være løst.

Innklagede beklager at det har tatt så lang tid å få løst saken og at klagerne har blitt involvert i forhold som gjelder selgeren. Som eiendomsmegler er innklagede bevisst det ansvar han har ved å levere en heftelsesfri eiendom til kjøperen. Det er beklagelig at klagerne har opplevd en usikkerhet omkring dette.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder manglende slettelse av refusjonskrav ved salg av eiendom.

I dette tilfellet var det en omtvistet heftelse på eiendommen ved salget til klagerne. Det var holdt tilbake et beløp til sikkerhet for denne, uten at kjøperne var kjent med og enig i at det skulle være en heftelse på eiendommen til dette var avklart. Reklamasjonsnemnda finner det sterkt kritikkverdig at en heftelse har blitt stående med pant i eiendommen i flere år uten å ha blitt slettet.

Innklagede har nå tilbakebetalt beløpet til klagerne. Reklamasjonsnemnda ser dermed at innklagedes kritikkverdige somling ikke har økonomiske konsekvenser som innklagede kan holdes ansvarlig for.

For ordens skyld vil Nemnda gjøre oppmerksompå at heftelser på hovedbølet alltid følger også på de fradelte parsellene, med mindre panthaveren frafaller pant i disse. Det betyr ikke at samme kravet kan kreves dekket flere ganger, bare at sikkerheten består i det som tidligere var en eiendom.

Konklusjon

Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk ved at oppgjøret tok urimelig lang tid. Dette medfører imidlertid ikke økonomiske konsekvenser som innklagede kan holdes ansvarlig for.

Oslo, den 2. mai 2007