Klage nr. 2019185
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 10. februar 2020.
Thor Falkanger, vara for leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. Fredrikstad
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
I 2019 kjøpte klageren en enebolig. Boligkjøpet ble senere hevet og innklagede forestod dekningssalget. Klageren har anført at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å ikke ha innhentet samtykke fra klageren før skaderapporter som klageren hadde fremskaffet og betalt for ble inntatt i salgsoppgaven. I tillegg ble klagerens personopplysninger inntatt i salgsoppgaven, uten hans samtykke. Klageren krever erstatning.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen delvis førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Bruk av skaderapporter
Klageren fikk hevet kjøpet av boligen etter dom i tingretten og det ble i etterkant foretatt et dekningssalg. Skaderapporter som klageren hadde fremskaffet og betalt for ble vedlagt salgsoppgaven, uten at det var innhentet samtykke fra klageren. Da klageren ble gjort oppmerksom på dette, informerte han innklagede om at de måtte betale han for å få lov til å bruke skaderapportene. Megleren bekreftet både per telefonsamtale og SMS at han skulle få betalt. Etter at kopi av faktura og kontonummer var oversendt innklagede, ble klageren oppringt og gitt beskjed om at de hadde ombestemt seg.
I ett av vedleggene til den nye salgsoppgaven stod det følgende:
Tidligere kjøper av eiendommen ønsker ikke at skaderapporter han har innhentet legges frem ved dekningssalget. Det vil si at det foreligger flere rapporter og pristilbud, som selskapet ikke får lov til å legge frem.
Klageren mener at innklagede stilte klageren i et dårlig lys. Klageren har tross alt gitt innklagede mulighet til å bruke skaderapportene, men mot betaling.
Oppgivelse av personopplysninger
Megleren oppga klagerens navn, telefonnummer og e-postadresse i ett av vedleggene til salgsoppgaven, uten å innhente samtykke fra klageren. Da klageren ba megleren om å fjerne personopplysningene, fikk han til svar at han måtte henvende seg til selgeren. Etter klagerens mening burde megleren håndtert dette annerledes. Etter mye diskusjon med innklagede ble personopplysningene til slutt fjernet fra salgsoppgaven. Skaden var imidlertid allerede gjort, da annonse og salgsoppgave allerede hadde ligget ute på FINN.
Krav om erstatning
På bakgrunn av det ovennevnte har innklagede opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Klageren krever erstatning og ber nemnda om å fastsette erstatningssummen skjønnsmessig.
Innklagede har i korte trekk anført:
Bruk av skaderapporter
Boligen ble lagt ut for salg 11. september 2019 etter at salgsoppgaven var godkjent av selger (selgers boligselgerforsikringsselskap ved representant). I forkant fikk innklagede oversendt skaderapportene fra selger, med instruks om at det var vedlegg til salgsoppgaven. Innklagede var i god tro om at skaderapportene var offentlige, da det forelå dom i saken mellom tidligere kjøper (klager) og selger, og selger hadde dekket klagerens saksomkostninger. På denne bakgrunn ble klageren informert om at dersom han var uenig i bruken, måtte dette tas opp med selger.
Da det senere ble klart at selgeren ikke hadde betalt for skaderapportene, ble annonsen på FINN fjernet og salgsoppgaven var ikke lenger tilgjengelig for eventuelle interessenter. Selgeren har beklaget seg overfor klageren og tatt fullt ansvar for feilen. Innklagede la igjen ut annonsen på FINN, etter å ha mottatt bekreftelse fra selger om at klagerens rapporter ikke lenger lå som et vedlegg til salgsoppgaven.
Oppgivelse av personopplysninger
Annonse og salgsoppgave ble på nytt fjernet fra FINN da klageren reagerte på at hans personopplysninger fremgikk av salgsoppgaven. I en e-post til selger informerte innklagede om at klageren ikke skulle nevnes i salgsoppgaven, og at det ikke kunne stå at innklagede ikke hadde fått tillatelse av han til å bruke skaderapportene. Selv om selger var uenig i at teksten var problematisk med hensyn til klagerens personvern, ble teksten fjernet.
Krav om erstatning
Innklagede bestrider at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det er ikke grunnlag for erstatning.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har forståelse for at megleren i første omgang mente at skaderapporten som var fremlagt i tingretten, var dekket gjennom saksomkostningene som klageren var blitt tilkjent der. Det viste seg senere at dette berodde på en misforståelse, og rapporten ble fjernet fra salgsoppgaven, men med opplysning om at slik rapport forelå.
Nemnda mener megleren var berettiget til å innta opplysning i salgsoppgaven som ble benyttet ved dekningssalget, at det forelå ytterligere skaderapporter som var nektet fremlagt.
Nemnda mener hensynet til personvernsregelverket tilsier at klagerens navn skulle vært sladdet da rapportene i første omgang ble fremlagt. Nemnda tilføyer at i den senere dokumentasjon i salgsoppgaven er klagerens navn sladdet, og likeledes at klageren på et tidligere tidspunkt ikke hadde noen innvending mot at rapporten ble brukt mot betaling for den.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Megleren til DNB Eiendom AS avd. Fredrikstad har opptrådt i strid med god meglerskikk ved at han unnlot å fjerne navnet til klageren. Kravet om betaling fører ikke frem.