Saksfremstilling:

Klageren kjøpte bolig gjennom innklagede.

Klageren påstår at innklagede har opptrådt illojalt i budrunden, slik at kjøpesummen ble høyere enn nødvendig. Partene er ikke uenige om hendelsesforløpet.

Faglig leder ved foretaket er advokat.

Klageren anfører:

Før klageren la inn bud, opplyste innklagede at selgeren hadde avslått et bud på kr 2100000. På bakgrunn av dette la klageren inn bud på kr 2120000. Selgeren satt frem et motbud på kr 2175000. Klageren gav deretter et annet motbud på kr 2150000 som ble akseptert av selgeren. I ettertid har det vist seg at budet på kr 2100000 egentlig var et motbud fra selgeren, så det høyeste budet fra en annen budgiver var kr 2050000. Innklagede gav feil opplysninger til klageren, noe som hadde betydning for klagerens utgangsbud. Innklagede har bekreftet feilen, men avviser at klageren har lidt noe økonomisk tap.

Klageren hevder forutsetningene for hans budgivning var feilaktige, og at dette fikk betydning for salgssummen. Innklagedes oppførsel er i strid med god meglerskikk. Situasjonen kan sammenlignes med situasjonen i RG 2006 s. 1007, der Lagmannsretten kom til at det forelå brudd på god meglerskikk, og det ble tilkjent erstatning. Klageren anfører at kjøpesummen antakelig ville havnet på kr 2100000, ettersom dette tilsvarer selgerens motbud som nevnt ovenfor. Selv om det ikke er dokumentert noe økonomisk tap for klageren, er det mest sannsynlig at endelig salgssum ville endt på kr 2100000 dersom innklagede hadde formidlet korrekte opplysninger. Det er innklagede som har bevisbyrden for en eventuell usikkerhet knyttet til det alternative hendelsesforløpet, jfr. Rosén og Torsteinsen s. 325.

Innklagede anfører:

Innklagede bekrefter klagerens fremstilling av faktum.

Selgerens forutsetninger for å godta salgssum på kr 2100000 var falt bort da klageren skulle by på eiendommen. Selgeren ville derfor aldri akseptert denne salgssummen. Prisantydningen var kr 2150000, noe klageren til slutt betalte. Etter innklagedes vurdering er saksforholdet så klart, at den bevisbyrderegel som anføres ikke kommer til anvendelse.

Klageren viser til en dom som ikke har et sammenlignbart saksforhold. Poenget der var at megler hadde blitt gjort særskilt oppmerksom på av en byder at vedkommende ikke ville konkurrere med en annen og navngitt interessent.

Innklagede beklager å ha formidlet feilaktig informasjon, men kan ikke se at det har hatt betydning for salgsprosessen.

Klagerens ytterligere anførsler:

Opplysninger fra megler om tidligere bud, utgjør noe av det aller viktigste grunnlaget for budgivningen fra kjøper. Dersom disse opplysningene er feil, kan megler nesten alltid i ettertid hevde at budgivningen likevel ville utviklet seg i samme retning som det endelige resultatet. I slike tilfeller vil feil opplysninger dermed gå utover kjøper, og nesten aldri få konsekvenser for megleren. Det ligger derfor i sakens natur at megleren må pålegges en bred tvilsrisiko for at ikke kjøperen skal stå maktesløs.

Klageren har vært i kontakt med selgeren, og har ikke fått bekreftet innklagedes versjon.

Klageren påpeker at denne saken vil kunne ha en allmennpreventiv virkning.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder feil informasjon ved budgivning.

Innklagede bekrefter å ha formidlet feil opplysninger om konkurrerende bud. Etter Reklamasjonsnemndas syn må en eiendomsmegler forsikre seg om at det er korrekte opplysninger om konkurrerende bud som formidles til mulige budgivere.

Det er imidlertid ikke dokumentert noe økonomisk tap i klagerens tilfelle, og det foreligger derfor ikke holdepunkter for å tilkjenne erstatning.

Konklusjon

Innklagede har handlet i strid med god meglerskikk. Det er ikke grunnlag for å pålegge innklagede erstatningsansvar.

Oslo, den 2. mai 2007