Saksfremstilling:

Klageren og hennes mann ble separert og det ble åpnet offentlig skifte i deres bo. Klagerens fraseparerte mann krevde å få overta boets boligeiendom. Det ble ved tingretten, og senere lagmannsrettens kjennelse slått fast at partenes siste felles bolig ikke skulle overtas av mannen. Partene var enige om at eiendommen skulle selges ved frivillig salg og bobestyreren ga oppdraget til innklagede.

Det forelå ifølge klageren to takster ved salget, en skiftetakst på kr 1 750 000 og en på kr 2 375 000.

Klagerens eksmann brukte sin forkjøpsrett til eiendommen ved det frivillige salget. Klageren er misfornøyd med innklagedes håndtering av salgsoppdraget.

Innklagede er faglig ledet av statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren fikk opplyst feil kontor for saksbehandleren. Da klageren kom til innklagede, satt saksbehandleren og meglet i samme lokale som bankfunksjonærene. Klageren ser i etterkant at saksbehandleren sitter ved siden av en bankfunksjonær som har garantert økonomien til de som la inn bud.

Huset ble annonsert 2. mars 2006. Innklagede hadde fått beskjed fra bobestyreren om at huset som eksmannen bodde i, skulle ryddes, det skulle settes på pipehatt osv. Det var flere visninger i mars og april. Klageren befarte eiendommen og fikk da se at «til salgs» skiltet var borte. Pipehatten var ikke på. Klageren informerte innklagede om dette. Hun dro til huset en uke senere, men ikke noe var gjort.

Klageren fikk telefon fra en interessent som ikke fikk ta i innklagede. Da hun spurte innklagede om dette, ble hun «snakka rundt». Klageren fikk telefon fra flere som var

interessert, og disse var irritert fordi det var vanskelig å få visning. Da de fikk sett huset, ble de fortalt at mange klaget på for lite soverom osv. En mann ringte klageren og fortalte at innklagede skal ha advart ham å dra til huset, han skal ha sagt til klageren at hun var uheldig med megler. Da klageren tok dette opp med innklagede, ble det bare bortforklart.

Klageren fikk deretter et brev fra innklagede om at boligen ikke lot seg selge, og fikk per telefon beskjed om at eiendommen burde tvangsselges.

Plutselig fikk klageren beskjed om at det var kommet inn bud på kr 1 750 000. Klageren skjønte ikke dette, alle husene i området selges for kr 2 000 000 og over. Naboeiendommen ble solgt for kr 2 125 000, men eiendommen hadde verken garasje eller vannbåren varme og heller ikke samme standard som klagerens hus. Videre skal innklagede ha sagt at det ville komme en interessent til 31. mai, slik at de nå kunne få i gang en budrunde. Deretter fikk klageren beskjed om at huset var solgt til hennes eksmann, han benyttet sin forkjøpsrett.

I ettertid har det vist seg at budet som kom inn, var kommet inn før budgiverne hadde sett huset. Dette er et lite sted hvor alle kjenner alle, så dette er ifølge klageren ikke reelt, og jobben innklagede gjorde skal ikke hun betale for.

Klageren anfører at innklagedes saksbehandler kjenner hennes eksmann og har vært nabo med ham i mange år. Innklagede var ifølge klageren vel informert om at klageren ikke aksepterte det budet som lå inne. På tross av dette ba innklagede om aksept fra bobestyreren, uten å si dette til klageren. Prisantydningen var kr 1 900 000, budet var kr 1 750 000. Det skulle være en visning 31. mai 2006. Budet ble akseptert før visningen.

Innklagede har ifølge klageren hjulpet hennes eksmann slik at han fikk kjøpt huset billig. Hun ønsker ikke å betale noe for innklagedes arbeid.

Innklagede anfører:

Innklagede mottok salgsoppdraget fra skifteretten ved bobestyreren. Eiendommen har vært markedsført gjennom lokalavisen, egen boligavis og alle internettkanalene.

Klagerens tidligereektefelle bodde i huset, og av praktiske årsaker ble han varslet tre dager før avtalte visninger. Huset ble ryddet og vasket før visningene, innklagede hentet nøkkel i postkassen og gjennomførte selve visningene. Alle interessentene har fått anledning til å besiktige eiendommen.

Selv om innklagede ikke var pålagt det fra bobestyreren, ble klageren oppdatert etter visningene. Hun fikk også navn og telefonnummer til de som skrev seg opp på visningslisten. Innklagede har ikke mottatt klager fra bobestyreren eller klagerens advokat under salgsprosessen.

Huset ligger i et område som egner seg best for barnefamilier. Interessentene hadde et ønske om flere soverom, og det kan være en av grunnene til at salget tok litt tid. «Til salgs»-plakaten blåste ned og det tok litt tid på grunn av ny lagerbestilling før den kom opp igjen. Eiendommen ble uansett tungt markedsført i flere måneder, og de fleste som var på husjakt i området, visste at eiendommen var til salgs.

Det er korrekt at innklagede mottok et bud før visning, men budgiverne ønsket ikke å endre på dette etter besiktigelsen. Begge ektefellene hadde forkjøpsrett ved salg, men klagerne valgte ikke å benytte seg av denne.

Det er heller ikke slik at alle boliger i området ligger over to millioner. Prisstatistikken viser helt andre priser.

Innklagede har vanskelig for å se at han har gjort noe kritikkverdig i forhold til gjennomføringen av salget og avviser klagerens krav.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerens eksmann har trenert over flere år, han har også trenert salget som innklagede har latt seg påvirke. Innklagedes saksbehandler burde sagt fra seg oppdraget all den tid hun kjenner klagerens eksmann.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke

Klagen gjelder misnøye med saksbehandlingen, herunder at innklagede skal ha utført sitt oppdrag på en slik måte at klagerens eksmann benyttet sin forkjøpsrett på den tidligere felles bolig til en lav pris.

Eiendommen var markedsført via de vanlige kanaler, uten at det kom i gang noen budrunder. Reklamasjonsnemnda har merket seg en mulig grunn for liten interesse var at huset lå i et område som var attraktivt for barnefamilier og at huset bare hadde to soverom. Videre fremgår av korrespondansen at dette er et lite sted, hvor «alle» kjente til at klagerens eksmann ønsket å ta huset på forkjøpsrett og at dette har virket inn på interessen for eiendommen. Reklamasjonsnemnda finner ikke at innklagede har opptrådt kritikkverdig når det gjelder markedsføringen av eiendommen.

At innklagedes saksbehandler tidligere har vært eksmannens nabo, er ikke til hinder for at han kan påta seg et eiendomsmeglingsoppdrag. Det er heller ikke forbud mot at eiendomsmeglingsforetaket er samlokalisert med banken.

Klageren anfører at plakaten som viste at huset var til salgs var borte. Dette er uheldig. Det er ikke dokumentert at innklagede har opptrådt på kritikkverdig måte her. Det er videre uheldig dersom det har vært vanskelig for interessenter å få tak i innklagedes saksbehandler. Det er imidlertid ikke mulig å dokumentere hvorvidt dette har innvirket på salget.

At eksmannen ikke satte på pipehatt m.v., er et forhold mellom de tidligere ektefellene og vil ikke bli behandlet av Reklamasjonsnemnda.

I denne saken var det bobestyreren som var oppdragsgiver. Det var også bobestyreren som hadde myndighet til å avslå eller akseptere bud i egenskap av oppdragsgiver. Reklamasjonsnemnda kan derfor ikke kritisere innklagede for at klageren ikke ble forespurt før bud ble akseptert.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold i klagen.

Oslo, den 23. mai 2007

(sign.)

Vegard Syvertsen

Forbrukerrådets representant

(sign.)

Tore Bråthen

formann

(sign.)

Kåre Mæland

Norges Eiendomsmeglerforbunds

Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant