Klage nr. 2019251

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 23. mars 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Tønsberg  

Saken gjelder:               Budgivning 

Saksfremstilling:

Klagerne deltok i budrunde på en eiendom som innklagede formidlet. Klagerne anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budprosessen. Klagerne har særlig trukket fram at megleren kan ha forskjellsbehandlet de ulike budgiverne med hensyn til hvor lang akseptfrist som ble godtatt fra megler. I tillegg tok det over én uke fra klagerne spurte om å få budjournalen til den ble mottatt. Klagernes bud var ikke journalført.

Innklagede bestrider klagernes krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Håndtering av budrunden

Klagerne deltok i budrunden som fant sted 11. september 2019. Da klagerne uttrykte et ønske om å legge inn bud med akseptfrist på 10 minutter, svarte megleren følgende:

Akseptfristen er for kort, den skal være 30 min for at jeg skal klare å behandle budet.

Klagerne opplevde SMS-en som en irettesettelse. Klagerne forstod det slik at de måtte forlenge akseptfristen og gjorde derfor det. Det ble ikke informert om at klagerne kunne se bort fra meglerens råd. Klagerne ble først informert om dette i etterkant av budrunden. Senere kom det inn et bud med en akseptfrist på 8 minutter. Klagerne vet ikke om budgiveren mottok en tilsvarende SMS fra megleren. Dersom megleren ikke gjorde dette, mener klagerne at det har vært en forskjellsbehandling med hensyn til hvor lang akseptfrist innklagede godtok.  Budrunden har etter dette ikke blitt gjennomført på en forsvarlig måte.

Like etter at budet kom inn ble klagerne oppringt av megleren. Da klagerne påpekte den korte akseptfristen, ble megleren irritert og informerte om at det var fire minutter til akseptfristen gikk ut, og at dette var nok tid til å komme med en budforhøyelse. Etter samtalen var over hadde klagerne under fire minutter på seg til å høyne budet. Dette ble for kort tid. Det er mulig at klagerne ville høynet budet dersom de hadde fått mer tid, og megleren ikke hadde opptrådt slik hun gjorde. Budrunden ble stressende, og klagerne brukte unødvendig tid og krefter på å krangle med megler.

Oversendelse av budjournal

Etter at budrunden var over, ba klagerne om å få tilsendt budjournalen. Klager fikk aldri noe svar fra megler på om og eventuelt når de skulle få den. Klagerne purret på megler, men ingenting skjedde. Etter noen dager dro klagerne til innklagedes kontor. Megleren var i et møte, men klagerne ble forsikret om at en kollega av megler skulle oversende budjournalen straks. Noen dager senere hadde klagerne enda ikke fått den og ringte derfor megler. Under telefonsamtalen fant megleren ut at budjournalen var sendt til klagerne for over en uke siden, men at hun hadde skrevet e-postadressen til den ene klageren feil. Klagerne fikk budjournalen samme dag, men da hadde det gått mer enn én uke siden budrunden.

Innføring i budjournal
Klagerne anfører at budjournalen ikke er korrekt. Budet til klagerne, på kr 3 400 000, var ikke journalført.

Krav om erstatning

Klagerne anfører på bakgrunn av det ovennevnte at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3, og krever at innklagede betaler dem
kr 50 000 for de ulemper som de er blitt påført under og i etterkant av budrunden.

Innklagede har i korte trekk anført

Håndtering av budrunden

Budet fra den andre budgiveren, som klagerne henviser til, hadde en akseptfrist på                 

13 minutter. Premissene for budgivning var gjort kjent for alle interessenter gjennom «Forbrukerinformasjon om budgivning» i salgsoppgaven. Det fremgikk der at dersom det blir inngitt bud med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte, vil megler fraråde budgiver å stille en slik frist. Megleren har således ingen fullmakt til å avslå eller unnlate å formidle bud med kortere frister. Dette medfører at noen budgivere velger å forholde seg til meglers anbefaling, mens andre velger å ikke gjøre det. De som velger å forholde seg til anbefalingen vil kunne oppleve dette som forskjellsbehandling. Megleren sendte SMS-en for å legge til rette for en forsvarlig budrunde, og innklagede beklager dersom klagerne følte det som en irettesettelse.

Innklagede har forståelse for at en budrunde kan være stressende for budgiverne. Dette er selvfølgelig ikke ønskelig. Det er likevel ikke unormalt at megler tar kontakt med budgivere i sluttfasen av en budrunde for å avklare og forsikre seg om deres beslutning knyttet til en eventuell budforhøyelse.  

Oversendelse av budjournal

Den anonymiserte budjournalen skulle vært oversendt klager så fort som mulig. Årsaken til at budjournalen ble oversendt klagerne så sent skyldes feil fra innklagedes side.

Innføring i budjournal

Innklagede har både erkjent og beklaget overfor klagerne at budet deres på kr 3 400 000 ikke ble journalført.

Krav om erstatning

Megleren har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk, og det foreligger heller ikke ansvarsgrunnlag.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen delvis fører frem.

Når det gjelder det forholdet at budet på 3 400 000 kroner ikke ble ført inn i budjournalen, har innklagede erkjent at det her ble gjort en feil. Alle bud skal føres i budjournalen. Da dette ikke ble gjort, har megleren opptrådt i strid med god meglerskikk, se eiendomsmeglingsloven
§ 6-3.

Innklagede har også erkjent at det var en feil på deres side som gjorde at utsendelsen av budjournalen ble forsinket. Dette var også i strid med god meglerskikk.

Klagerne har også gjort gjeldene at megler aksepterte forskjellige budfrister. Megler må imidlertid forholde seg til budfrister som den enkelte budgiver setter. En megler kan fraråde på en saklig og informativ måte at budfristen settes for kort, men må forholde seg til de frister budgiver setter selv om det eventuelt er mot meglerens råd eller ønske. Megleren kan følgelig ikke avvise bud med korte frister eller pålegge en budgiver en konkret frist. Se for øvrig eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 nr.1.

Klageren har krevd 50 000 kroner for de ulemper de har blitt påført, det vil si erstatning for tort og svie (oppreisningserstatning). Det er ikke hjemmel for at nemnda kan tilkjenne erstatning for ikke økonomisk tap (tort og svie). Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.

Avgjørelse er enstemmig.

Konklusjon:

Megleren til DNB Eiendom AS avd. Tønsberg har opptrådt i strid med god meglerskikk. Erstatningskravet fører ikke frem.