Klage nr. 2019255

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 23. mars 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Advokat Stefan Helberg

Advokatfirmaet Helberg AS

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen

Saksfremstilling:

I 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagernes bolig. Prisantydningen ble satt til 3,65 millioner kroner, men boligen ble ikke solgt i oppdragstiden. Klagerne valgte å bytte til et annet meglerforetak i stedet for å fornye oppdraget med innklagede, og klagerne ble fakturert for medgått tid og utlegg, totalt 33 291 kroner. Klagerne bestred kravet, og innklagede tilbød 22 000 kroner som fullt og endelig oppgjør, noe klagerne først takket ja til. Klagerne hevder seg nå ubundet av denne avtalen, og krever at innklagede tilbakebetaler 7 500 kroner. I tillegg har klagerne blant annet uttrykt misnøye med innklagedes saksbehandling og måten boligen ble markedsført på.

Innklagede bestrider klagernes krav.

Innklagede er advokat som oppfyller vilkårene for eiendomsmegling.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klagerne har trukket frem flere sider av oppdraget de mener er kritikkverdige, og har særlig uttrykt misnøye med innklagedes saksbehandling, og hvordan boligen ble markedsført. I motsetning til hva som er vanlig i bransjen, gikk innklagede aldri gjennom oppdragsavtalen sammen med klagerne, som for øvrig ikke ble underskrevet før flere måneder etter at innklagede hadde begynt å jobbe med oppdraget. Klagerne fikk heller aldri en kopi av avtalen med underskriften til innklagede.

Salgsoppgaven inneholdt lite opplysninger om boligen, og bildene var ikke gode. Flere av bildene kunne klagerne klart å ta bedre med egen mobiltelefon. Interessenter ble ikke fulgt opp, og klagerne måtte flere ganger passe på at innklagede gjorde jobben sin. De har blant annet vist til at innklagede ikke visste hvordan FINN fungerte. Innklagede trodde man måtte skrive et beløp i feltet for felleskostnader i annonsen, og han delte derfor de årlige kommunale avgiftene på antall måneder i året, og skrev inn dette beløpet i stedet. I tillegg visste han ikke hva som skulle til for at annonsen skulle få bedre plassering på FINN. Det eneste innklagede ellers foreslo for å øke interessen, var å sette ned prisen. Flere ganger presset innklagede klagerne til å gjøre dette, og han mente det var greit med «lokkepris».

Etter hvert gikk oppdraget ut på tid, og oppdraget ble ikke fornyet. Klagerne ønsket å bytte til et annet meglerforetak, og ba om å få tilsendt dokumentene i saken slik at disse kunne brukes på nytt. Etter flere purringer fikk klagerne tilsendt dokumentene, men innklagede nektet å gi dem bildene før de hadde betalt for seg. Siden klagerne var presset på tid, valgte klagerne under tvil å gå med på et tilbud fra innklagede om 22 000 kroner som fullt og endelig oppgjør. Det tok flere måneder før klagerne mottok noen faktura, og innklagede nektet å gi dem dokumentasjon på medgått tid og lignende. Klagerne anser derfor avtalen om full og endelig oppgjør som ugyldig, og krever at 7 500 kroner tilbakebetales. I tillegg krever de erstatning for hva de må betale til det nye meglerforetaket for opplysningene innklagede allerede hadde innhentet, men ikke ville gi dem.

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede erkjenner at oppdragsavtalen skulle vært gjennomgått og signert på et tidligere tidspunkt, men på grunn av ferieavvikling og noe manglende kommunikasjon, ble ikke dette gjort før etter en måneds tid. Bildene var det ektefellen til en fullmektig hos innklagede som tok, og han er utdannet fotograf. Klagerne hadde ingen innvendinger mot bildene under oppdragstiden, og de betalte heller ikke noe ekstra for dem.

Etter visningene fikk innklagede stadig tilbakemelding om at prisen var for høy, noe han videreformidlet til klagerne. Klagerne holdt flere visninger på egen hånd, men det var få som dukket opp. Innklagede tok kontakt med klagerne etter visningene de selv holdt for å høre hvordan det gikk, men han har ikke krevd betaling for denne oppfølgingen. Etter hvert kom det inn det inn tre bud fra samme interessent, hvor det høyeste var på 3 250 000 kroner. Klagerne avslo alle sammen, og krevde 3 590 000 kroner. Innklagede fulgte opp både denne interessenten og de øvrige.

På grunn av tregt marked mente innklagede at annonsen burde tas av FINN for en periode, og prisen settes ned. Klagerne var ikke enig i innklagedes prisvurdering, og fastholdt at prisantydningen skulle stå som 3 500 000 kroner. Det var liten interesse for boligen også etter at annonsen ble lagt ut på nytt, og oppdraget ble avsluttet etter seks måneder. Faktura for medgått tid og utlegg ble sendt til klagerne, og da klagerne spurte om å få de innhentede dokumenter i saken, gjorde innklagede det.

Klagerne hadde valgt fastpris på 37 500 kroner pluss utlegg. Utleggene kom på 13 041 kroner, som var 3 156 kroner lavere enn estimatet i oppdragsavtalen. Siden avtale ikke kom i stand, ble klagerne fakturert for medgått tid med en timepris på 1 500 kroner i tråd med oppdragsavtalen, totalt 20 250 kroner. Det vil si at innklagede brukte 13,5 timer på oppdraget.

Siden klagerne hadde innsigelser mot kravet, ble klagerne tilbudt 22 000 kroner som fullt og endelig oppgjør for å avslutte saken på en grei måte. Da klagerne takket ja til dette tilbudet, la innklagede til grunn at klagerne ville betale inn dette beløpet på fakturaen de allerede hadde fått tilsendt. Da det ikke ble gjort, sendte innklagede ny faktura. Innklagede bestrider for øvrig at faktura for utlegg må fremlegges så lenge utleggene er spesifisert i oppdragsavtalen, og det foreligger ingen pliktforsømmelse som gir grunnla g for vederlagsnedsettelse.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om at innklagedes krav om betaling reduseres.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Klagen gjelder flere spørsmål. Det står imidlertid påstand mot påstand mellom partene for flere av forholdene, noe nemnda med sin skriftlige saksbehandling ikke kan ta stilling til.

Innklagede har erkjent at oppdragsavtalen skulle vært gjennomgått og signert på et tidligere tidspunkt, og megler kan kritiseres her. De nærmere omstendigheter rundt inngåelsen av oppdragsavtalen er for øvrig dårlig opplyst for nemnda.

Det sentrale spørsmålet i saken er om klagerne nå er ubundet av det forlikstilbudet fra innklagede på 22 000 kroner som de opplyser at de aksepterte under noe tvil.

Utgangspunktet er klart: Har man inngått en avtale ved å akseptere et tilbud er man bundet av det, og kan ikke i ettertid gå fra avtalen. På dette området er det ingen angrefrist, og spørsmålet blir da om det foreligger avtalerettslig ugyldighet. Nemnda finner det klart at det ikke foreligger avtalerettslig ugyldighet. Det er ikke tilstrekkelig at klagerne aksepterte innklagedes tilbud under tvil, og om de eventuelt var presset på tid. Konklusjonen er følgelig at klagerne er bundet av den forliksavtale som ble inngått, og har ikke krav på å få tilbakebetalt 7 500 kroner.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klagerne gis ikke medhold.