Klage nr. 2019256
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 23. mars 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Klager:
v/advokat John Haaberg
Din Boligadvokat AS
Innklaget: Allé Eiendomsmegling AS (PrivatMegleren Allé)
v/advokat Rønnaug Ringstad
Advokatfirmaet Henriksen & Co. ANS
Saken gjelder: Meglerens prisantydning og krav om erstatning
Saksfremstilling:
I 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagernes aksjeleilighet. I salgsoppgaven skrev megleren at bruken av rommene i tredje etasje ikke samsvarte med byggetegningene, og at tredje etasje ikke var godkjent for varig opphold. Klagerne anfører at disse opplysningene var uriktige, og siden megleren nedjusterte sin prisantydning på feil grunnlag, ble leiligheten solgt for en lavere sum. Klagerne krever erstatning.
Innklagede bestrider klagernes krav.
Både klageren og innklagede er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Klageren har i korte trekk anført:
I salgsoppgaven skrev megleren at de tre rommene i tredje etasje ikke var godkjent for varig opphold, og på grunn av ulovligheten nedjusterte megleren sin prisantydning. I en e-post til klagerne skrev megleren følgende:
«Jeg vurderte boligen fra 7,5–8 mill. Hadde alt vært i orden ville jeg satt prisantydning på over 7,5 mill. Loftet er ikke godkjent for varig opphold.
Totalt hadde jeg 48 navn på liste … Jeg ser ikke bort fra at noen ikke kom på visning på grunn av loftet.»
Etter salget viste det seg at det kun var det ene rommet i tredje etasje som ikke var godkjent for varig opphold. Hadde megleren gjort undersøkelser og funnet ut av dette tidligere, ville hun satt en høyere prisantydning, noe som sannsynligvis hadde ført til en høyere salgssum. En takstmann har estimert at leiligheten ville blitt solgt for 450 000–500 000 kroner mer dersom megleren hadde skrevet inn riktige opplysninger om lovligheten i salgsoppgaven.
Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og erstatningsbetingende uaktsomt, og innklagede må betale erstatning til klagerne for tapet de er påført. I tillegg har megleren forsømt sine plikter på en slik måte at vederlaget bør reduseres eller falle bort i sin helhet.
Klagerne har fremsatt denne påstanden:
Vedr. erstatning ift. prisantydning:
PrivatMegleren Allé og Alle
Eiendomsmegling AS dømmes in solidum til å betale til klager en erstatning
nærmere fastsatt etter nemndas skjønn, og oppad begrenset til
kr 500 000.
Vedr. tilbakebetaling av vederlag:
Prinsipalt:
PrivatMegleren Allé og Allé Eiendomsmegling AS dømmes inn solidum til å tilbakebetale eiendomsmeglers vederlag i sin helhet.
Subsidiært:
PrivatMegleren Allé og Allé Eiendomsmegling AS dømmes inn solidum til å tilbakebetale nedsatt vederlag etter nemndas skjønn.
Innklagede har i korte trekk anført:
Saken reiser flere spørsmål som vanskelig kan klarlegges uten umiddelbar bevisføring med forklaringer fra partene og lignende. Den bør derfor avvises.
Bruken av rommene i tredje etasje samsvarte ikke med rombetegnelsene i de sist godkjente byggetegningene. Megleren skrev dette inn i salgsoppgaven, som ble godkjent av klagerne. Innklagede bestrider at det bare vil være nødvendig å søke bruksendring av det ene soverommet for at bruken skal være lovlig. Når det gjelder opplysningen om at tredje etasje ikke var godkjent for varig opphold, var denne riktig. Det klagerne har spurt kommunen om, er om rommene – dersom de brukes i samsvar med rombetegnelsene i de sist godkjente byggetegningene – er godkjent for varig opphold. Klagerne har ikke spurt kommunen om rommene slik de nå brukes, ville blitt godkjent for varig opphold. Innklagede har i etterkant vært i kontakt med kommunen, og de bekrefter at et rom som er godkjent for varig opphold til én type bruk, ikke nødvendigvis blir godkjent for varig opphold når bruken endres.
Det er for øvrig ikke slik at megleren nedjusterte sin prisantydning kun på grunn av ulovligheten i tredje etasje. Megleren ga den første prisantydningen i starten av oppdraget før hun hadde innhentet dokumenter fra kommunen og lignende, men det var også andre forhold som påvirket den endelige prisantydningen.
Innklagede har fremsatt denne påstanden:
«Innklagede vil på bakgrunn av ovennevnte prinsipalt påstå at klagen må avvises.
Subsidiært påstås at klagen ikke kan føre frem.»
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder meglerens prisantydning og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til klagen må avvises da saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan avklares under nemndas skriftlige saksbehandling.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klagen avvises.