Klage nr. 2019263

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 27. april 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Skjøren & Partners AS (Aktiv Bryn Senter)          

Saken gjelder:                    Hemmelig (lukket) bud        

Saksfremstilling:

Klageren deltok i budrunden på en eiendom som innklagede formidlet salget av. Selgerne var representert ved verge. Da budrunden hadde pågått en stund, valgte klageren å legge inn bud med forbehold om at det ikke kunne formidles til øvrige budgivere. Budet lå godt over neste høyeste bud. Megleren rådet selgerne via vergen til ikke å akseptere budet. Ifølge klageren er det å råde til noe annet enn å akseptere det høyeste bud, ikke i selgernes interesse.

Innklagede mener megleren opptrådte i henhold til god meglerskikk. Vergen i samråd med selgersiden valgte selv hvilket bud de ønsket å akseptere.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren deltok i budrunden da eiendommen ble solgt. Selgerne var representert ved verge.

Etter at budrunden hadde pågått en stund ønsket klageren å legge inn bud med forbehold om at det bare kunne formidles til selgerne og ikke til andre budgivere. Han forhørte seg med megleren i forhold til hvordan han ville forholde seg til et slikt lukket bud. Megleren svarte at det i tilfelle måtte være betydelig høyere enn andre bud, for at han ville anbefale vergen å akseptere det. Klageren la likevel inn et lukket bud på 9 950 000 kroner, 100 000 kroner høyere enn det nest høyeste budet. Vergen valgte å akseptere det lavere budet til tross for at klagerens bud var høyere og fremdeles gyldig da det andre budet ble akseptert. Klageren ønsker nemndas vurdering av meglerens rolle i dette. Det å råde vergen til noe annet enn å akseptere det høyeste budet, er det vanskelig å forstå at er til selgernes beste. Klageren stiller spørsmålstegn ved om megleren har satt egne behov for markedsdisiplin foran selgernes behov for å oppnå høyest mulig salgssum, da det er en kjent sak at meglere ikke liker lukkede bud.

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede foretak forestod salget av eiendommen gjennom budaksept den 30. september 2019. I budrunden ble det inngitt flere bud, hvorav en budgiver innga bud med vilkår om at budet ikke skulle formidles til andre enn selgerne. Megleren formidlet budet med forbeholdet til vergen, som tok dette opp med selgerne. Tilbakemeldingen fra selgersiden var at de ikke ville akseptere bud med et slikt forbehold.

Megleren bekrefter budgivers forklaring hva gjelder spørsmålet om hvordan han ville forholde seg til et «lukket bud». Det er selvsagt likevel opp til selgerne å ta beslutningen. Da det hemmelige budet på 9 950 000 kroner ble lagt inn, kontaktet megleren vergen og informerte om budet. Han formidlet samtidig at meglerforetaket på generelt grunnlag frarådet å akseptere bud med denne type forbehold. Det ble videre understreket at det naturligvis måtte være en beslutning som vergen og selgerne måtte ta, spesielt med hensyn til at økningen fra nest høyeste bud var betydelig.

Vergen kom tilbake til megleren og sa at han hadde konferert med arvingene, og at de alle ønsket å avslå budet. Megleren formidlet deretter avslaget til klageren og oppfordret til å legge inn et nytt bud uten forbehold, dersom han fremdeles var interessert i eiendommen.

Klageren ønsket ikke å fjerne forbeholdet, men ville stå ved budet på 9 950 000 kroner med forbehold om at det kun skulle formidles til selgerne. Megleren informerte da klageren om at selgerne hadde avslått budet og kom til å akseptere nest høyeste bud på 9 850 000 kroner uten forbehold. Bud på 9 850 000 kroner ble deretter akseptert av vergen på vegne av selgerne.

Etter innklagedes syn har megleren opptrådt i henhold til god meglerskikk. Megleren har videreformidlet budene i budrunden til vergen, herunder budet hvor budgiveren tok forbehold om at det ikke skulle formidles til andre budgivere. Vergen har, i samråd med selgersiden, valgt hvilket bud de ønsket å akseptere.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk gjennom håndtering av hemmelig bud.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Nemnda bemerker at det er selger som til enhver tid tar standpunkt til hvem man ønsker å selge til, og selger behøver ikke å velge det høyeste budet uansett om det er et åpent eller som i dette tilfellet lukket bud. Det har heller ingen betydning at selger var representert ved verge.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.