Klage nr. 2019265
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 27. april 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. Trondheim Tiller
Saken gjelder: Påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning
Saksfremstilling:
I 2019 kjøpte klageren en andelsleilighet som innklagede formidlet. I budet sitt tok klageren forbehold om at selgeren kunne fremlegge dokumentasjon på at arbeidet på våtrommene var gjort av faglærte etter gjeldende tekniske forskrifter. Etter overtagelsen viste det seg at arbeidet var utført av håndverkere uten norsk fagbrev.
Klageren krever at innklagede sørger for en uavhengig kontroll av våtrommene for å få avklart om arbeidet er gjort etter gjeldende tekniske forskrifter. Hvis slik kontroll viser at arbeidet på våtrommene ikke er forskriftmessig utført, krever klageren erstatning. Videre krever klageren erstatning fordi meglernes markedsføring var i strid med markedsføringsloven og god meglerskikk.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Megleren overbeviste klageren til å skrive under på kjøpekontrakten dagen etter budaksepten selv om selgeren var på ferie, og klageren ikke hadde mottatt den dokumentasjonen hun hadde tatt forbehold om. Megleren sa at kjøpekontrakten bare var en formalisering av den avtalen som allerede var inngått med selgeren, og at klageren derfor ville ha sine krav i behold dersom selgeren ikke kunne fremlegge dokumentasjonen. Megleren ga uttrykk for at selgeren kunne fremlegge dokumentasjon, og at klageren ville få denne når selgeren kom hjem fra ferie.
Senere viste det seg at selgeren ikke kunne fremlegge den dokumentasjonen klageren hadde tatt forbehold om, men megleren lot likevel selgeren skrive under på kjøpekontrakten. Det viste seg også at håndverkerne som har gjort det meste av arbeidet på våtrommene ikke har norsk fagbrev. Under overtagelsen prøvde megleren for øvrig å prate ned betydningen av våtromsdokumentasjon, og megleren sa blant annet at han ikke tidligere hadde opplevd en kjøper som hadde skapt så mye styr. Megleren var nedlatende og tok selgerens parti.
Klageren ønsker at innklagede sørger for en uavhengig kontroll av våtrommene for å få avklart om arbeidet er gjort etter gjeldende forskrifter. Hvis slik kontroll viser at arbeidet på våtrommene ikke er forskriftmessig utført, krever klageren at innklagede betaler henne erstatning. Videre krever klageren erstatning fordi megleren ved sin markedsføring har brutt markedsføringsloven og opptrådt i strid med god meglerskikk. I salgsoppgaven sto det at arbeidet i hele boligen var gjort av faglærte, noe som viste seg å ikke være tilfelle. I tillegg har klageren lagt ned et betydelig antall timer for å forsøke å få den dokumentasjonen hun hadde tatt forbehold om.
Når det gjelder innklagedes anførsel om at klageren valgte å overta boligen, burde megleren ha gitt beskjed til klageren dersom han mente at det var grunnlag for heving før overtagelsen.
Innklagede har i korte trekk anført:
Selgeren er en viktig informasjonskilde for megleren. I denne saken var det ingenting som tilsa at megleren ikke kunne stole på informasjonen han fikk fra selgeren, og megleren hadde derfor ingen oppfordring til å gjøre nærmere undersøkelser. Megleren har fulgt opp selgeren etter beste evne, og han kan ikke klandres for at selgeren ikke oppfylte sin del av avtalen. Klageren valgte å skrive under på kjøpekontrakten, men hun mistet ikke sine rettigheter etter avtalen av den grunn. Megleren ga beskjed om at dokumentasjonen manglet, men klageren valgte likevel å gjennomføre overtagelsen.
Slik innklagede forstår saken, har klageren nå fått dokumentasjon på det utførte arbeidet. Megleren er ikke bygningskyndig, og har ikke kompetanse til å vurdere om den fremlagte dokumentasjonen er tilstrekkelig. Uansett er dette et kjøper-selger-forhold. Innklagede bestrider påstanden om at megleren har vært nedlatende og tatt selgerens parti.
Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, og det er ikke grunnlag for erstatning.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen delvis fører frem.
Klageren hadde i budet tatt forbehold om nærmere dokumentasjon på utførte arbeider på våtrom og el-arbeid. Spørsmålet er om megler har fulgt opp dette tilstrekkelig og gitt kjøperen forsvarlig rådgivning. Forbeholdet ble blant annet ikke tatt inn som en bestemmelse i kontrakten. Til dette kommer om megler skulle foretatt nærmere undersøkelser knyttet til den dokumentasjon klageren hadde tatt forbehold om.
Slik saken er opplyst for nemnda, kan ikke nemnda se at megler har gitt noen råd i denne forbindelse utover at kjøper bare måtte stole på selger. Nemnda mener at meglers håndtering her er klart mangelfull og i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Kjøperen burde i det minste blitt gjort oppmerksom på muligheten til å holde tilbake deler av oppgjøret inntil forbeholdene var avklart. Nemnda kan imidlertid ikke se at klageren på overtagelsen ville hatt grunnlag for å heve avtalen.
Klageren har krevd at innklagede sørger for en uavhengig kontroll av våtrommene for å få avklart om arbeidet er gjort etter gjeldende forskrifter. Nemnda bemerker at innklagede ikke under noen omstendighet kan pålegges dette av nemnda.
Klageren har fremsatt krav om atdersom innklagede ikke kan pålegges å gjennomføre en uavhengig kontroll, må betale erstatning. Nemnda har ikke grunnlag for å ta stilling til om vilkårene for erstatning fra innklagede eventuelt kan være oppfylt i ettertid.
Slik nemnda forstår det skal selger etter salget ha lagt frem dokumentasjon for det utførte arbeidet. Hvorvidt denne dokumentasjonen er tilstrekkelig til å oppfylle klagers forbehold i budet er imidlertid ikke bragt på det rene. Det vil derfor være behov for nærmere undersøkelser før erstatningsspørsmålet kan avgjøres. Dette gjelder både hva angår krav om erstatning for innhenting av dokumentasjon for arbeidsutførelsen som klager tok forbehold om og krav om erstatning for eventuelle mangler ved selve arbeidsutførelsen.
Klageren har også gjort gjeldende at markedsføringen var i strid med markedsføringsloven da det var opplyst i salgsoppgaven at arbeidene var utført av fagfolk. Det var i selgers egenerklæring opplyst hvilke firmaer som var benyttet ved oppussingen av leiligheten. Nemnda har imidlertid ikke grunnlag for å ta stilling til om markedsføringsloven er brutt.
Nemnda nevner for ordens skyld at det har ingen betydning at selgers sønn var megler i DNB i en annen avdeling, og at han var delaktig i salgsprosessen.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Megleren til DNB Eiendom AS avd. Trondheim Tiller har opptrådt i strid med god meglerskikk. For øvrig fører klagen ikke frem.