Klage nr. 2019275
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 27. april 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Klager:
v/advokatfullmektig Katrine Håtuft Høylandskjær
Advokatfirmaet Møller AS
Innklaget: EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS avd. Tromsø Strandgata
v/advokat Arne Johansen
Arne Johansen & Co. AS
Saken gjelder: Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt
Saksfremstilling:
I 2018 kjøpte klagerne en seksjon i en horisontaldelt tomannsbolig som innklagede formidlet. Klagerne hevder at megleren før salget fikk informasjon fra datteren til naboen i underetasjen om at det var lytt mellom etasjene, og at megleren har misligholdt sin opplysningsplikt. Klagerne krever at innklagede betaler dem erstatning for hva det koster å utbedre den manglende lydisoleringen.
Innklagede bestrider klagernes krav.
Klagerne og innklagede er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Før salget fikk megleren informasjon om den manglende lydisoleringen mellom etasjene fra datteren til naboen i underetasjen. Datteren til naboen kom med konkrete eksempler til megleren, som for eksempel at man kunne høre TV-en fra etasjen over, og hun oppfordret megleren til å informere interessentene om dette. Datteren til naboen gav også beskjed om at den manglende lydisoleringen hadde vært en grobunn for konflikt mellom hennes far og selgeren gjennom flere år. Det er derfor ikke tvil om at megleren var klar over forholdet, men likevel skrev hun ingenting om dette i salgsoppgaven. Det eneste hun sa på visningen, var at det var noe lytt i yttergangen og i trappeoppgangen, men at dette var noe man måtte regne med i en bolig fra 1955.
Megleren har etter dette misligholdt sin opplysningsplikt, og innklagede må betale erstatning til klagerne for hva det koster å utbedre problemet. En takstmann har estimert kostnadene til 734 431 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede bestrider at megleren har misligholdt sin opplysningsplikt. Datteren til naboen i underetasjen tok kontakt med megleren og sa at hun var interessert i seksjonen, og hun kom derfor på privatvisning. Der fortalte hun megleren at det skulle ha vært utfordringer med støy mellom etasjene. Denne informasjonen tok megleren videre til selgeren, som sa at det var noe lytt i yttergangen og i trappoppgangen. Dette fortalte megleren til interessentene på visningen.
Klagerne har for øvrig ikke dokumentert at støynivået er høyere enn hva som kan forventes i en bolig fra 1955. Det er ikke riktig at støynivået må holdes opp mot de tekniske kravene som gjaldt ved seksjoneringen i 2000. I salgsoppgaven sto det at boligen var fra 1955, og at det ikke forelå hverken ferdigattest eller brukstillatelse. Klagerne har heller ikke dokumentert at det er støy i boligen som overstiger tålegrensen.
Megleren har overholdt sin opplysningsplikt, og det er ikke grunnlag for erstatning. Uansett har ikke klagerne dokumentert at de har lidt et økonomisk tap. Takstrapporten klagerne har innhentet forutsetter en total rehabilitering, og at lydisoleringen bringes i samsvar med de tekniske kravene som gjaldt ved seksjoneringen i 2000. Innklagede kan ikke holdes ansvarlig for byggetekniske forutsetninger i en brukstillatelse som ikke eksisterer.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Den aktuelle bolig er fra 1955, og i utgangspunktet må det følgelig være kravene på byggetidspunktet som danner relevant bakgrunn for hva man kan forvente av lydisolering i en slik bolig. Da eiendommen ble seksjonert i år 2000, gjaldt tidligere eierseksjonslov 1997, og det var den gangen – i motsetning til eierseksjonsloven i dag – ikke krav om at seksjonene måtte tilfredsstille plan- og bygningslovens krav til boliger.
Når det gjelder det konkrete forholdet her, er spørsmålet om megler har tilbakeholdt informasjon som han fikk om manglende lydisolering fra datteren til eieren av den andre seksjonen, og i stedet bare gitt den informasjonen han fikk fra selger om at det var lytt i yttergangen og i trappeoppgangen. Nemnda vil her for det første nevne at megler fikk informasjon om lydisoleringen fra parter som kan ha motstridende interesser når det gjelder pris på salgsobjektet. For det andre vil spørsmålet om hva som er god eller dårlig lydisolering ofte bero på en høyst personlig opplevelse. Slik saken er opplyst, er det under nemndas skriftlige saksbehandling vanskelig å ta standpunkt til om megler her ikke har overholdt sin opplysningsplikt.
Nemnda nevner for øvrig at klagerne under enhver omstendighet ikke har sannsynliggjort at de har lidt noe økonomisk tap.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.