Klage nr. 2019280

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 27. april 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Moss

Saken gjelder:               Oppgjør

Saksfremstilling:

I 2018 gikk klageren og hans tidligere samboer fra hverandre. De eide en bolig sammen, men den tidligere samboeren stod som hjemmelshaver. Klageren flyttet ut, og hans tidligere samboer inngikk oppdragsavtale med innklagede om salg av boligen. Før overtagelsen tok klageren kontakt med megleren og krevde at halvparten av nettoprovenyet ble utbetalt til ham, men megleren svarte at hun forholdt seg til grunnboken. Klageren krever erstatning av innklagede for det økonomiske tapet han er påført.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren tok kontakt med megleren og spurte hvordan oppgjøret ville bli siden det etter hans mening ikke var samsvar mellom grunnboken og det reelle eierforholdet. Megleren svarte at innklagede forholdt seg til grunnboken. Klageren ble bekymret for at han ikke skulle få sin halvpart av nettoprovenyet, og tok derfor kontakt med advokat. Advokaten sendte så en e-post til megleren med anmodning om at halvparten av nettoprovenyet ble utbetalt til klageren. Megleren svarte at hun («jeg») ikke ønsket å bli blandet inn i den personlige «tvisten» mellom klageren og hans tidligere samboer. Klageren var ikke klar over at det i det hele tatt var noen tvist, og i så fall mente han ikke å involvere megleren som privatperson i denne. Klageren synes måten megleren formulerte seg på var krenkende og ubehagelig.

Megleren sto på sitt om fordelingen av nettoprovenyet selv etter flere e-poster fra klagerens advokat. Advokaten hadde blant annet sendt over en rekke dokumenter som etter klagerens mening beviste at grunnboken ikke samsvarte med det reelle eierforholdet. Den 14. oktober 2019 foreslo megleren at klageren kunne gå veien om å begjære midlertidig forføyning, men dette var bare fire dager før oppgjøret fant sted. Det var derfor ikke tid til å ta rettslige skritt. Siden oppgjøret som regel ikke skjer samme dag som overtagelsen, antar klageren at overtagelsen fant sted rundt 14. oktober 2019. Sannsynligvis var megleren klar over at det var for sent med midlertidig forføyning da hun foreslo dette for klageren. Klageren trodde for øvrig at overtagelsen skulle være 20. oktober 2019.

På grunn av meglerens opptreden har klageren blitt påført 15 000 kroner i advokatkostnader, og i tillegg har han tapt 25 000 kroner fordi nettoprovenyet i sin helhet først ble utbetalt til hans tidligere samboer. Innklagede bør be klageren om unnskyldning, og erstatte tapet han er påført.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det var klagerens tidligere samboer som var hjemmelshaver til boligen, og det var hun som tok kontakt med megleren. Megleren fikk beskjed om at klageren og hans tidligere samboer ikke pratet sammen. Boligen ble solgt 9. april 2019, og overtagelsen ble satt til 15. oktober 2019.

Første gang klageren tok kontakt med megleren, var 26. august 2019.  Klageren spurte hvordan innklagede ville gjøre oppgjøret siden det etter hans mening ikke var samsvar mellom grunnboken og det reelle eierforholdet. Megleren svarte at innklagede forholdt seg til grunnboken, slik at nettoprovenyet ville bli utbetalt til klagerens tidligere samboer i sin helhet. Etter hvert ble megleren kontaktet av klagerens advokat, men siden klagerens tidligere samboer bestred kravet fra klageren, svarte megleren at hun forholdt seg til grunnboken. Megleren ønsket ikke å bli involvert i det hun oppfattet som en privat «tvist» mellom klageren og hans tidligere samboer.

Innklagede bestrider at megleren ga klageren liten tid til å ta rettslige skritt. Allerede
28. august 2019 gav megleren beskjed om at hun forholdt seg til grunnboken, og klageren svarte at det ikke var noen «tvist». I så fall burde det ikke ha vært noe problem at nettoprovenyet ble utbetalt til hans tidligere samboer og de kunne gjort opp mellom seg på et senere tidspunkt.

Megleren har opptrådt i samsvar med god meglerskikk, og det er ikke grunnlag for erstatning. Advokatkostnadene er for øvrig ikke dokumenterte.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder meglerens håndtering av oppgjøret og krav om erstatning etter salg av bolig etter oppløsning av samboerforhold.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

I dette tilfellet er det uomtvistet at klagerens tidligere samboer, var hjemmelshaver alene til boligen, og at hun var oppdragsgiver alene. Utgangspunktet er da klart: Megleren må gjennomføre oppgjøret fullt ut i henhold til grunnbokens system og den kontrakt som er inngått mellom kjøper og selger. Eventuelle panthavere (kontraktspanthavere og utleggspanthavere) må slette pantet, slik at kontrakten kan bli oppfylt.

I dette tilfellet mener klageren, tidligere samboer av hjemmelshaver, at det som fremgår av grunnboken ikke er riktig. Men en megler må ikke involvere seg og/eller ta stilling til de til dels kompliserte spørsmål som et oppgjør etter samlivsbrudd kan reise. En «misfornøyd» tidligere samboer må eventuelt ta rettslige skritt (midlertidig forføyning) for å få stanset det økonomiske oppgjøret megleren arbeider med slik at nettoprovenyet eller det omtvistede beløp blir satt på sperret klientkonto hos megleren, eller på annen måte, inntil det er avklart hvordan fordelingen skal skje.

En endelig avklaring av fordelingen av nettoprovenyet kan enten skje ved en rettskraftig dom eller avtale /forlik mellom de to tidligere samboerne. Når kun én av de to tidligere samboerne har hjemmel til eiendommen, kan og skal megleren kun forholde seg til hjemmelshaver. Megleren skal ikke involvere seg i eventuelle uenigheter mellom to tidligere samboere om fordelingen av nettoprovenyet. Klageren som ikke hadde noen andel av hjemmelen til eiendommen, hadde ikke noen instruksjonsrett over oppgjøret eller salget for øvrig. Nemnda bemerker for øvrig at bevisregelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13tredje ledd ikke tilsier en annen vurdering.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.