Klage nr. 2019271

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 18. mai 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Fana Sparebank Eiendom AS avd. Nesttun

Saken gjelder:               Budgivning

Saksfremstilling:

I 2019 kjøpte klagerne en bolig som innklagede formidlet. Etter at selgeren hadde avslått et bud fra klagerne på 4,5 millioner kroner, aksepterte klagerne et motbud fra selgeren på 4,75 millioner kroner. Klagerne anfører at de aksepterte motbudet fra selgeren fordi megleren før budrunden hadde sagt at det hadde kommet inn et «proformabud» på én krone fra en annen budgiver. Senere viste det seg at dette budet aldri ble ført inn i budjournalen, og klagerne mistenker derfor at budet var fiktivt. Klagerne krever erstatning.

Innklagede bestrider klagernes krav.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Dagen etter visningen la klagerne inn et «proformabud» på én krone for å få budskjemaet sitt registrert. Etter at megleren hadde gitt beskjed om at budskjemaet var registrert, spurte klagerne om det var flere som hadde lagt inn bud, og hvor mange som hadde skrevet seg opp på interessentlisten. Megleren svarte at det hadde kommet inn to «proformabud» på én krone, og at det sto 16 interessenter på listen. Klagerne la opp sin taktikk deretter, og etter at selgeren hadde avslått et «lukket» bud fra klagerne på 4,5 millioner kroner, aksepterte de et motbud fra selgeren på 4,75 millioner kroner.

Senere viste det seg at det andre budet aldri ble registrert i budjournalen. Da klagerne tok kontakt med megleren for å spørre om hvorfor, svarte megleren at budet ble gitt muntlig. Senere har megleren endret forklaring, og ettersendt et budskjema uten akseptfrist som ifølge innklagede viser at det andre budet var reelt. Det viser seg for øvrig at den andre «budgiveren» er en venn av selgeren, noe som gjør situasjonen enda mer betenkelig. Klagerne bestrider at de aksepterte motbudet fra selgeren fordi megleren sa at det var noen som ønsket privatvisning. Det var opplysningen om den andre budgiveren som var avgjørende.

Alle bud skal føres i budjournalen, og det skal blant annet opplyses om akseptfrist. Dette ble ikke gjort i denne saken, og klagerne mistenker at det andre «budet» var fiktivt. Klagerne krever erstatning.

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede erkjenner at det andre budet skulle vært ført inn i budjournalen, og beklager feilen som ble gjort. Det bestrides imidlertid at megleren har innhentet budskjemaet i ettertid, og megleren kan ikke kritiseres for at selgeren og den andre budgiveren er bekjente. Det er riktig at det andre budet manglet akseptfrist, men siden det var snakk om et «proformabud» som selgeren uansett ikke ville akseptert, hadde megleren ingen oppfordring til å gjøre noe med det. Klageren har for øvrig vært i kontakt med den andre budgiveren og fått bekreftet at budet var reelt.

Uansett er det ikke årsakssammenheng mellom den manglende innføringen av budet, og det at klagerne aksepterte motbudet på 4,75 millioner kroner. Det gikk en halvannen time fra megleren sa at det var kommet inn to «proformabud» på én krone til klageren aksepterte motbudet fra selgeren. I mellomtiden var det ingen andre bud. Det er mer sannsynlig at klagerne aksepterte motbudet fordi megleren ga beskjed om at det var interessenter som ønsket privatvisning.

Innklagede beklager at megleren håndterte budrunden på en dårlig måte, men bestrider at erstatningskravet kan føre frem.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem når det gjelder erstatningskravet, som er det vesentlige kravet i klagen. Innklagede har erkjent at megler gjorde en feil da budet på én krone ikke ble journalført, og dette var i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort at budet som sådan var fiktivt, og det skjer at en budgiver ønsker å starte budrunden med et bud på én krone. At selgeren og den andre budgiveren er bekjente tilsier ingen annen vurdering.

Krav på erstatning forutsetter at tre vilkår alle er oppfylt: Megler må ha opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt (ansvarsgrunnlag), klagerne må ha lidt et økonomisk tap, og det må foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet. Nemnda bemerker at klageren har ikke sannsynliggjort at de har lidt et økonomisk tap, noe som alene fører til at erstatningskravet ikke kan føre frem. Men i dette tilfellet er det også tvilsomt om det i det hele foreligger ansvarsgrunnlag, og uansett er det ikke sannsynliggjort at kravet til årsakssammenheng ville vært oppfylt.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klagerne gis ikke medhold.