Klage nr. 2019282

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 18. mai 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Sørmegleren AS avd. Kristiansand

v/advokat Margit Himle

Tryg Forsikring

Saken gjelder:               Forkjøpsrett

Saksfremstilling:

I 2019 inngikk klagerne oppdragsavtale med innklagede om salg av en leilighet de hadde arvet. Klagerne aksepterte et bud fra et familiemedlem som var 75 000 kroner lavere enn det høyeste budet fordi de ønsket at leiligheten skulle forbli i familien, men dagen før kontraktsmøtet ble leiligheten tatt på forkjøpsrett. Klagerne anfører at de ville akseptert det høyeste budet dersom hadde vært klar over hvilke regler som gjaldt, og krever at innklagede betaler dem erstatning.

Innklagede bestrider klagernes krav.

Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Klageren har i korte trekk anført: 

Klagerne valgte å akseptere budet som var 75 000 kroner lavere enn det høyeste budet fordi de ønsket at leiligheten skulle forbli i familien. Megleren ringte til kjøperen og gratulerte henne med kjøpet, og det ble avtalt kontraktsmøte én uke senere. Dagen før kontraktsmøtet ble imidlertid leiligheten tatt på forkjøpsrett, til både klagernes og den opprinnelige kjøperens store overraskelse. Megleren sa ingenting om forkjøpsretten etter budrunden, til hverken klagerne eller den opprinnelige kjøperen. Klagerne var klar over at det var forkjøpsrett på leiligheten, men de trodde at dersom noen fra borettslaget skulle benytte seg av den, måtte de ha skrevet seg på interessentlisten før budrunden. Slik var det da den samme megleren en stund tidligere formidlet salget av en annen leilighet for klagerne i et annet borettslag. Siden megleren ikke sa noe annet, trodde klagerne at det samme gjaldt denne gangen også.

På grunn av meglerens manglende rådgivning har klagerne blitt påført et økonomisk tap på 75 000 kroner som de krever at innklagede erstatter dem. Klagerne sitter med en følelse av at megleren glemte at det var forkjøpsrett på leiligheten, noe som underbygges av at han satt opp kontraktsmøtet dagen før fristen for å gjøre forkjøpsretten gjeldende, gikk ut. Hadde klagerne visst at den opprinnelige kjøperen risikerte å «miste» leiligheten på forkjøpsrett, ville de ha akseptert budet som var 75 000 kroner høyere.

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede bestrider at megleren glemte at det var forkjøpsrett på leiligheten. I salgsoppgaven sto det for øvrig at det var forkjøpsrett, og i borettslagets vedtekter var vilkårene for å gjøre den gjeldende utførlig gjort rede for. Klagerne godkjente salgsoppgaven, og det må legges til grunn at de var kjent med forkjøpsrettens innhold. At den ene budgiveren var i familie med klagerne, fikk megleren først vite etter budrunden. Megleren ringte og gratulerte den opprinnelige kjøperen etter budrunden, men informerte om at leiligheten kunne bli tatt på forkjøpsrett. Når det gjelder den andre leiligheten som klagerne viser til, var dette en leilighet i et annet borettslag med andre vedtekter.

Innklagede har fremsatt slik påstand:

«Innklagede vil på bakgrunn av ovennevnte anførsler påstå at klagen ikke kan føre fram.»

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder meglerens rådgivning om forkjøpsrett og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Det fremgikk av et eget punkt i salgsoppgaven og vedtektene som var vedlagt salgsoppgaven, at det forelå en forkjøpsrett til eiendommen. Det stod også i salgsoppgaven når forkjøpsretten skulle være avklart, det vil si etter budrunden, og frister i den forbindelse. Megler har derfor overholdt sin opplysningsplikt. Men – sett i ettertid – hadde det naturlig nok vært en fordel om megler når det var snakk om å akseptere det lavere budet, hadde minnet oppdragsgiverne om forkjøpsretten, og hva den kan føre til. Det at megler ikke gjorde dette, er imidlertid ikke brudd på meglers opplysningsplikt eller i strid med god meglerskikk. 

Innklagede anfører at det faktum at den ene budgiveren var i familie med klagerne, fikk megleren først vite etter budrunden. Det står derfor påstand mot påstand på dette punkt, og det samme gjelder for øvrig andre deler av salgsprosessen.

For øvrig er det mye påstand mot påstand vedrørende hva som skjedde i salgsprosessen.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.