Klage nr. 2019270

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 8. juni 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Nyeboliger AS (Sem & Johnsen Prosjektmegling)

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen     

Saksfremstilling:

Klageren kjøpte i desember 2016 en prosjektert leilighet gjennom innklagede foretak.

Klageren hevder at hun ble presset til å kjøpe leiligheten. Da hun ville ut av avtalen ble hun på nytt overtalt til å stå ved kjøpet. Innklagede beroliget henne med at leiligheten enkelt kunne selges igjen for samme pris når den sto ferdig. Hun ble derfor rådet til å gjøre dette fremfor å betale seg ut av kontrakten med utbyggeren, slik hun var blitt tilbudt og selv ønsket å akseptere. Leiligheten ble lagt ut for salg igjen våren 2017, men ble ikke solgt. Da den fremdeles var usolgt og overtakelsen nærmet seg våren 2018, engasjerte klageren en advokat for å komme seg ut av avtalen med utbyggeren og led etter dette et tap på til sammen 1 300 000 kroner. Tapet kreves erstattet av innklagede.

Innklagede bestrider kravet. Det medfører ikke riktighet at klageren ble presset til å kjøpe leiligheten. I avtalen mellom klageren og utbyggeren signerte klageren på at utsagn og usannheter sagt om megleren ble trukket tilbake.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen avvises.

Partenes syn på saken:

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren så annonsen for leilighetsprosjektet i desember 2016 og dro innom meglerkontoret for å få mer informasjon. Klageren forklarte megleren at hun kun var ute etter å se på leilighet, ikke for å kjøpe. Meglerne mente leiligheten var perfekt for henne, og at denne burde hun kjøpe. Klageren ble sittende på meglerkontoret i 3–4 timer mens megleren fortsatte å påvirke henne til kjøp. Klageren var klar på at hun ikke ønsket å bo der, men megleren fortsatte og sa at det ikke ville by på problemer å få solgt leiligheten igjen når den sto ferdig. Megleren forklarte at det ikke var noen risiko forbundet med kjøpet. Den prosjekterte leiligheten innklagede ønsket at klageren skulle kjøpe, var den eneste leiligheten i prosjektet som ikke var solgt.

Klageren forsto ikke helt hva som skjedde videre, med informasjon om rettigheter og lignende. Dagen etter ringte hun tidlig på morgenen og sa fra at dette ikke var noe hun kunne gjennomføre. Men megleren påsto at hun var bundet av muntlig avtale om kjøp. Klageren hadde ikke engang vært og sett på tomten og dens beliggenhet, og hun ønsket ikke å selge huset sitt. Megleren gjentok at det ikke var noen risiko forbundet med kjøpet, det var bare å selge leiligheten igjen senere for samme pris. Dette skulle hun ikke tenke noe mer på. Det var bare å sende meglerforetaket en e-post og bekrefte at hun var glad for kjøpet, så ville hun føle deg mye bedre. Megleren minnet henne på at det var ingen vei tilbake, hun var bundet til avtalen om kjøp.

Dagen etter ringte klageren på nytt til meglerforetaket og sa at hun ville ut av avtalen. Igjen påpekte megleren at denne leiligheten ville de enkelt få solgt igjen, så dette var det bare å slå seg til ro med. Klageren var svært opprørt, og samtalen ble avsluttet med at megleren lovet å kontakte utbyggeren. Da megleren tok kontakt igjen, ble klageren bedt om å kontakte prosjektlederen i meglerforetaket. Han kunne fortelle at han hadde snakket med utbyggeren, som godtok at hun kunne komme ut av avtalen mot å betale 200 000 kroner direkte til dem. Dette ønsket klageren og ba derfor innklagede om å lage en kontrakt som innebar at hun kom seg ut av avtalen. Prosjektleder anbefalte henne på det sterkeste å ikke gjøre dette, men i stedet kjøpe leiligheten og selge den igjen når det nærmet seg overtagelse. Han gjentok at de fint ville få solgt leiligheten igjen for samme pris og klageren ville da slippe å betale de 200 000 kronene. På klagerens spørsmål om hvordan han kunne garantere dette, forklarte han at han hadde vært lenge i bransjen og at dette ikke var noe problem.

Klageren snakket igjen med megleren og ba på nytt om hjelp til å komme ut av avtalen. Megleren beroliget henne igjen med at dette kom til å gå bra, og ba henne slå seg til ro med det og gå for anbefalingen fra prosjektlederen. I klagerens senere konfrontasjoner med utbyggeren avviste utbyggeren at det hadde vært snakk om et slik tilbud fra deres side for å komme ut av avtalen. Klageren følte at hun ikke hadde noe annet valg enn å sende e-post til daglig leder etter råd fra megleren, og sendte samme dag e-post hvor hun ga uttrykk for at hun var glad for å ha kjøpt leiligheten og spurte samtidig om tidspunkt for kontraktsmøte. Noen dager sener ble kjøpekontrakten signert.

Klageren ringte megleren flere ganger de neste månedene og uttrykte sin fortvilelse. Megleren førsøkte å selge leiligheten, uten hell. Da overtakelsen nærmet seg, var klageren i møte med utbyggeren i et forsøk på å få utsette betalingen og overtagelsen Hun ble tilbudt tre måneders utsettelse, mot at hun betalte tre prosent av kjøpesummen i renter. Hun gjorde alt for å få solgt leiligheten, men den ble ikke solgt.

Klageren var igjen via sin advokat i kontakt med utbyggeren for å forhøre seg om hva hun måtte betale for å komme meg ut av kontrakten. Utbyggeren tilbød henne å fri seg fra avtalen mot å betale 1 000 000 kroner. Dette takket hun ja til. Med tillegg av omkostninger i forbindelse med forsøkene på salg av leiligheten samt advokatutgifter, var hun nødt til å ta opp lån på 1,3 millioner kroner for å dekke alle utgiftene. Klageren krever at innklagede erstatter dette tapet.

Da leiligheten ble solgt høsten 2019, brukte utbyggeren en annen eiendomsmegler.

Når det gjelder klagerens underskrift på avtalen med utbyggeren i juni 2018, knyttet til at hun skulle trekke utsagn om meglerne tilbake, var dette noe hun måtte gjøre for å «få lov» til å komme seg ut av kontrakten.

Klageren påberoper seg rettsvillfarelse i hele denne situasjonen.

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede bestrider på det sterkeste at klageren har blitt presset til å inngi bud på den nevnte leiligheten, og kravet bestrides. I e-postkorrespondanse med megleren skrev klageren at hun var fornøyd med leiligheten hun hadde kjøpt. Eiendomsmegleren tilbakeviser samtlige påstander fra klageren i korrespondanse mellom klagerens advokat og utbyggerens advokat i mai 2018.

Ifølge megleren var det en helt ordinær prosess rundt budgivningen til klageren. Det ble ikke avgitt muntlige bud og ingen ble presset til kjøp. Klageren dukket plutselig opp på kontoret, og ga uttrykk for at hun ønsket å kjøpe en av leilighetene i prosjektet. Megleren hadde møte med henne og fortalte henne om prosjektet. Hun reserverte leiligheten til dagen etter. Dagen etter kom hun på nytt innom kontoret og sa hun ville kjøpe leiligheten. Hun ville sitte alene og fylle ut budskjemaet. Hun sa fra til megleren da budet var ferdig utfylt på 9 650 000 kroner, som var lik prisen i prislisten. Hun hadde imidlertid tatt inn et forbehold i budet sitt om at lettvegg skulle settes opp som stiplet på plantegning. Etter dette forlot hun kontoret. Megleren ringte banken og sjekket finansiering, hvoretter budet ble mailet til utbyggeren. Utbyggeren aksepterte budet skriftlig, og klageren ble kontaktet. Prosjektlederen sendte henne akseptbrev og kjøpekontrakt samme dag som selger aksepterte budet. Hun svarte i mail til prosjektlederen og skrev at hun var glad for at hun hadde kjøpt leiligheten.

I avtale mellom klageren og utbygger i juni 2018 signerte klageren blant annet på at utsagn og usannheter sagt om eiendomsmegleren, trekkes tilbake.

Innklagede tilbakeviser alle påstander om at klageren har blitt lurt, villedet eller presset til å inngå avtale om kjøp av denne leiligheten. Erstatningskravet bestrides.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at saken avvises.

Slik saken fremstår for nemnda, reiser den spørsmål som ikke er egnet til avgjørelse i nemnda etter skriftlig behandling uten å få anledning til å høre klager, megler, selger og eventuelle vitner.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Saken avvises.