Klage nr. 2019310
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 8. juni 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Partnere AS (Eie Eiendomsmegling Drammen)
Saken gjelder: Tolkning av oppdragsavtalen. Vederlagsnedsettelse.
Saksfremstilling:
I 2019 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Oppdraget gikk ut på tid etter seks måneder, og klageren ønsket ikke å forlenge oppdraget. Klageren anfører at innklagede har fakturert for mer enn avtalt, og krever at innklagede reduserer sitt krav om betaling.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte frem.
Partenes syn på saken:
Klageren har i korte trekk anført:
Oppdraget gikk ut
på tid, og klageren ønsket ikke å forlenge oppdraget. Klageren fikk da en
faktura fra innklagede på 59 083 kroner, hvor innklagede blant annet
krevde betaling for
11 timer à 1 500 kroner og en
markedspakke på 15 900 kroner. Ved inngåelsen av oppdraget sa megleren
ingenting om hva innklagede skulle ha betalt dersom handel ikke kom i stand i
oppdragstiden. Klageren valgte provisjonsbasert vederlag, og megleren regnet ut
at oppdraget ville komme på 77 775 kroner dersom handel kom i stand, det
vil si bare 18 692 kroner mer enn klageren nå har blitt fakturert for. I
tillegg har innklagede krevd betaling for en markedspakke som er 5 000
kroner dyrere enn den megleren faktisk brukte. Klageren føler at megleren har
utnyttet henne grovt.
Megleren har for øvrig leid en hytte av klageren, men megleren bestrider at det er inngått noen leieavtale, og nekter å betale leien. Klageren kan bevise at megleren har brukt hytta i mer enn tre måneder, og hun har derfor krav på betaling. Megleren ønsket å leie hytta for at noen som arbeidet på huset hans skulle bo der mens arbeidet pågikk. Denne avtalen ble inngått på meglerens kontor samtidig med at klageren skrev under på oppdragsavtalen. Sannsynlig skrev ikke megleren under på leieavtalen fordi han skjønte at han på grunn av oppdragsavtalen med klageren var avskåret fra å inngå den. Også her føler klageren seg grovt unyttet av megleren.
Innklagede har i korte trekk anført:
Det følger av oppdragsavtalen at innklagede har krav på betaling for påløpte timer dersom handel ikke kommer i stand i oppdragstiden. I denne saken har megleren brukt 31 timer, men klageren har kun blitt fakturert for 11. I tillegg har innklagede redusert timesatsen fra 2 500 til 1 500 kroner. For øvrig er klageren fakturert i henhold til oppdragsavtalen.
Innklagede bestrider at megleren har inngått noen leieavtale med klageren. Megleren har kun formidlet kontakt mellom klageren og leietakerne.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder tolkning av oppdragsavtalen og krav om at innklagede reduserer sitt krav om betaling.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til klagen har ført frem.
Det er ikke tvil om at megler og oppdragsgiver kan avtale at megleren skal ha rett til vederlag selv om handel ikke kommer i stand i oppdragstiden, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-4 første ledd nr. 4 og Tore Bråthen, Eiendomsmeglingsloven Kommentarutgave, side 266 fjerde avsnitt. Avtalen må imidlertid ligge innenfor rammene i § 6-5 tredje ledd om meglers krav på vederlag dersom oppdraget sies opp av oppdragsgiver, det vil si at vederlaget må være «rimelig».
Innklagede ville følgelig ha krav på et rimelig vederlag. Når det gjelder antall timer, har innklagede lagt til grunn 31 timer, men det er fakturert kun for 11 timer à 1 500 kroner. Den fremlagte «timeliste» synes bare å være en aktivitetslogg for å beregne timekostnader. Det er ikke angitt noen datoer for når arbeidet skal være utført, for eksempel er det lagt syv timer visning i tillegg til at det er fakturert for to visninger à 1 500 kroner. Nemnda har derfor ikke grunnlag for å foreta noen reell rimelighetsvurdering. Det er heller ikke avtalt noen timepris ved opphør av oppdraget.
Nemnda mener også at det må legges til grunn den rimeligste markedspakken på 10 900 kroner og ikke 15 900 kroner, som klageren er belastet for. Klageren har anført at hun ikke fikk den dyreste markedspakken, noe innklagede ikke har imøtegått.
Nemnda mener at vederlaget for utført arbeid skal stå i forhold til avtalt provisjon ved salg Det er også elementer av vederlag i tilrettelegging og markedspakke. På denne bakgrunn mener nemnda at innklagede må frafalle differansen mellom markedspakkene på 5 000 kroner og vederlaget på 20 625 kroner i henhold til oppdragsavtalen punkt 5.1, til sammen 25 625 kroner.
Når det gjelder leieavtalen vedrørende hytta, står påstand mot påstand. Her reiser saken bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling, og dette klagepunktet kan derfor ikke behandles.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Partnere AS (Eie Eiendomsmegling Drammen) må kreditere [klageren] 25 625 kroner.