Klage nr. 2019202

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 29. juni 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Grimstad

Saken gjelder:               Budgivning. Løsøre. Misnøye med saksbehandlingen

Saksfremstilling:

I 2019 kjøpte klageren en leilighet som innklagede formidlet. I budet tok klageren forbehold om at løsøre som ikke var personlige eiendeler skulle følge med, men ved overtakelsen hadde selgeren fjernet møbler som etter klagerens mening skulle ha stått igjen. Klageren pratet med megleren på telefon før aksepten, og anfører at megleren ikke rakk å skrive ned det klageren sa at skulle følge med. I tillegg formidlet megleren et ifølge klageren fiktivt bud fra selgerens mor, og megleren henviste bare til selgeren da klageren sa at det var mangler ved leiligheten. Klageren krever erstatning med 15 000 kroner.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

Partenes syn på saken:

Klageren har i korte trekk anført: 

Etter fellesvisningen ringte megleren og spurte om klageren var interessert. Klageren spurte om det var flere som sto på listen, og megleren svarte at det kun var klageren og en i familien til selgeren som vurderte å legge inn bud. Klageren la inn et bud på 2 780 000 kroner, men da kom det inn et bud på 2 800 000 fra det som senere viste seg å være selgerens mor. Megleren ringte og spurte om klageren ønsket å legge inn et høyere bud, men det ønsket ikke klageren. Kort tid etter ringte megleren tilbake og sa at selgeren hadde avslått budet fra moren på grunn av manglende finansiering, og klageren fikk tilslaget. Klageren tror at budet fra moren var fiktivt for å presse opp prisen, og dette burde ikke megleren ha tillatt. Megleren sa aldri at det var selgerens mor som bød på leiligheten.

I budet tok klageren forbehold om at løsøre som ikke var personlige eiendeler skulle følge med. Før selgeren aksepterte klagerens bud, ringte megleren og spurte hvilket løsøre klageren tenkte på. Megleren var stresset, men klageren ramset opp en rekke løsøre som han mente at i alle fall måtte følge med. Dette var viktig for klageren fordi han skulle leie ut leiligheten ferdig møblert med en gang. På overtakelsen hadde selgeren fjernet en rekke møbler som etter klagerens mening skulle ha stått igjen. Da klageren spurte megleren om hvorfor, sa megleren at det stod påstand mot påstand om hvilket løsøre som skulle følge med. Klageren mener at det er megleren som har slurvet, og at hun ikke rakk å skrive ned alt.

Når det gjelder kjøpekontrakten, sendte megleren denne til klageren på e-post før kontraktsmøtet, men klageren fikk ikke åpnet dokumentet fordi kodene han fikk fra megleren ikke fungerte. Det ble heller aldri gjennomført et ordinært kontraktsmøte. Selgeren oppholdt seg et annet sted i landet, og da klageren skrev under, var det bare megleren som var til stede.

Senere viste det seg for øvrig at det var flere mangler ved leiligheten. Da klageren spurte megleren om disse, henviste megleren bare til selgeren, i strid med god meglerskikk.

Innklagede har i korte trekk anført:

Klageren fikk beskjed om at det var en i familien til selgeren som var interessert, og en megler kan formidle et bud fra et familiemedlem så lenge megleren gir beskjed til de andre interessentene om at budgiveren er i familie med selgeren. Selgeren valgte å ikke akseptere budet fra familiemedlemmet fordi finansieringen ikke var i orden, men gikk heller for budet til klageren, noe det var anledning til.

Megleren pratet med klageren på telefon før aksepten, og skrev inn de møblene klageren mente at skulle følge med i akseptbrevet og kjøpekontrakten. Klageren fikk tilsendt akseptbrevet etter aksepten, og han fikk tilsendt kjøpekontrakten før kontraktsmøtet, men han hadde ingen innvendinger til innholdet i disse.

Når det gjelder det klageren mener er mangler ved leiligheten, tok megleren opp den manglende dekoderen med selgeren, og selgeren sa at han skulle ta dette videre med Telenor. Vannskaden visste megleren ingenting om. Dette må klageren ta med selgerens forsikringsselskap.  

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen fører delvis frem.

Bud fra selgerens mor

Dette reiser to spørsmål.

For det første om megler har gitt informasjon i tide til klager om at selgerens mor var budgiver. Innklagede har ikke kunnet dokumentere at megler ga tilstrekkelig informasjon om dette til klageren. Nemnda nevner i den forbindelse at det hadde vært tilstrekkelig å informere om at det var en i nær familie som var budgiver. Megler har her ikke overholdt informasjonsplikten og opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven
§ 6-3.

For det andre har klageren gjort gjeldende at morens bud var fiktivt. Budet ble gitt uten forbehold, og nemnda har ikke noe grunnlag for å ta stilling til om budet var fiktivt.

Innbo og løsøre

På dette punkt er det påstand mot påstand, og det fremgår ikke av overtakelsesprotokollen at det var mangler ved levering av boligen når det gjelder innbo og løsøre. Det var for øvrig inntatt i kjøpekontrakten hva som skulle medfølge av løsøre og innbo, og kjøpekontrakten har klageren signert.

Andre påståtte mangler

Når det gjelder de øvrige mangler klageren mener foreligger, er dette et kjøper-selger-forhold og kan ikke bebreides megler.

Erstatningskravet

Ut fra det nemnda har kommet til, kan erstatningskravet ikke føre frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Megleren til DNB Eiendom AS avd. Grimstad har opptrådt i strid med god meglerskikk når det gjelder informasjon om den andre budgiveren. For øvrig fører klagen ikke frem.