Saksfremstilling:
Klageren forsøkte å selge bolig gjennom innklagede. Klageren mener innklagede begikk en feil ved beregning av BOA, og vil ha dekket ekstrakostnader i forbindelse med feilen.
Faglig leder ved foretaket er statsautorisert eiendomsmegler.
Klageren anfører:
I forbindelse med salg av klagerens bolig ble det innhentet takst på leiligheten. BOA ble oppgitt å være 79 kvm. Klageren stusset over arealangivelsen, fordi leiligheten ble opplyst å være 96 kvm BOA da hun kjøpte boligen i 2000. Innklagede opplyste at reglene for måling av loftsrom var blitt endret i mellomtiden.
Da den ansvarlige saksbehandleren sluttet hos innklagede, valgte klageren å bytte eiendomsmegler. Den nye megleren mente at oppgitt BOA måtte være feil. Frem til da hadde klageren vært gjennom tre visningshelger og null respons i et tidsrom på ca 4 mnd.
Takstmannen innrømmet til slutt at han hadde «glemt» å føre med loftsarealet.
Klageren krever erstatning for antatte økonomiske merkostnadene som ovennevnte feil har medført. Klagerens leilighet ble solgt gjennom den andre megleren, etter at korrekt BOA var benyttet. Klageren vet at det ikke kan garanteres at boligen ville blitt solgt på et tidligere tidspunkt dersom korrekt BOA var benyttet.
Innklagede anfører:
I forbindelse med salg av eiendommen klageren, foretok takstmannen en oppmåling av leiligheten. BOA ble angitt til 79 kvm. Den ansvarlige megleren kan ikke huske at klageren gav opplysninger om BOA ved kjøpet i 2000.
Eiendommen ble markedsført med 106 kvm BTA og 79 kvm BOA gjennom hele salgsprosessen. Eiendommen ble ikke solgt, og oppdragsgiveren (klageren) valgte å bytte meglerforetak da den ansvarlige megleren på saken byttet jobb.
Den nye megleren konfronterte klageren med at forskjellen på BOA og BTA var stort, og det ble foretatt kontrollmåling av takstmann. Det ble her slått fast at BOA var 96 kvm.
Klageren ønsker altså erstatning for antatte økonomiske merutgifter i forbindelse med hennes nye salg. Dette har innklagede så langt ikke gått med på. Innklagede har imidlertid valgt ikke å fakturere for direkte utlegg som foto, internett, salgsoppgaver, megleropplysninger fra forretningsfører, grunnboksutskrift, reguleringskart, visninger m.v. i anledning salget. Innklagede etterkommer derimot ikke klagerens krav på erstatning for kostnader i forbindelse med salget hos den nye megleren. Innklagede har i tillegg tilbudt å refundere kostnader for takst.
Innklagede finner det urimelig å bli belastet for kostnader i forbindelse med klagerens markedsføringskostnader via hennes nye megler. Dette er bl.a. visningshonorar (innklagede har ikke fakturert for dette), annonser i medium innklagede ikke benyttet (Finansavisen) m.v.
Klagerens ytterligere anførsler:
Utgangspunktet for klagen er at innklagede må ta ansvar for at salgsoppgaven inneholder korrekte opplysninger. I klagerens tilfelle ble BOA feilaktig oppgitt å være 79 kvm i stedet for 96 kvm.
Klageren mener det er underlig at innklagede i utgangspunktet skulle ha dekket sine utlegg, fordi klageren måtte bytte meglerkontor da den ansvarligesaksbehandleren sluttet.
Klageren hevder at hun fremviste taksten og salgsoppgaven fra kjøpet i 2000 til den ansvarlige saksbehandleren. Det er underlig at vedkommende ikke erindrer dette, ettersom han på bakgrunn av denne dokumentasjonen påstod at arealoppmålingsreglene var endret siden år 2000.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke
Klagen gjelder krav om dekning på ekstrautlegg pga. feil arealangivelse.
Partene synes enige om at leilighetens korrekte BOA er 96 kvm. Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester tar ikke stilling til takstmannens ansvar. Klage som gjelder takstmannens ansvar, må eventuelt rettes til Klagenemnda for Takstmenn.
Det gis ulike opplysninger om hvorvidt innklagede var forelagt takst eller arealopplysninger fra klagerens kjøp. Reklamasjonsnemnda behøver imidlertid ikke å ta stilling til dette. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning var det så vidt stort avvik mellom bruttoareal og BOA i den fremlagte taksten, at innklagede burde ha reagert. Når innklagede ikke har gjort dette, må han bli ansvarlig for de eventuelle merkostnader til markedsføring som klager er påført som følge av denne forsømmelsen.
Konklusjon
Innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og må dekke klagerens merkostnader til markedsføring som følge av innklagedes forsømmelse.
Oslo, den 29. august 2007
| (sign.) Vegard Syvertsen
Forbrukerrådets representant |
(sign.) Tore Bråthen
formann |
(sign.) Kåre Mæland
Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant |