Klage nr. 2020014
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 24. august 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Schala & Partners avd. Sagene AS
Saken gjelder: Budgivning
Saksfremstilling:
I 2019 kjøpte klageren en fritidsbolig som innklagede formidlet for 2,2 millioner kroner. Etter kjøpet oppdaget klageren at den andre budgiveren var et aksjeselskap hvor selgerens mor var eneaksjonær. Klageren mistenker at budrunden ble manipulert, og krever 450 000 kroner i erstatning.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.
Partenes syn på saken:
Klageren har i korte trekk anført:
Det første budet som ble lagt inn på fritidsboligen, kom fra et aksjeselskap hvor selgerens mor var eneaksjonær. Klageren vurderte å legge inn et bud hun også, men hun bestemte seg for å vente fordi hun ikke syntes det var nok interesse for fritidsboligen. To uker senere ringte megleren og sa at det var to andre interessenter, og noen dager etter la aksjeselskapet inn et nytt bud. Etter å ha pratet med megleren, trodde klageren at dette var en annen budgiver enn den første. Klageren bestemte seg for å legge inn et bud på prisantydning, som ble akseptert.
Senere oppdaget klageren at det kun hadde vært én annen budgiver, og at denne budgiveren var et aksjeselskap hvor selgerens mor var eneaksjonær, og hennes kjæreste var daglig leder. I tillegg var selskapet registrert med samme forretningsadresse som adressen til boligen denne saken gjelder. Megleren må ha vært kjent med den andre budgiverens relasjon til selgeren, og klageren mistenker at budrunden ble manipulert for å presse opp prisen.
Klageren har for øvrig fått tilbud fra selgeren om å trekke seg fra kjøpet, noe klageren har takket nei til. Klageren mener imidlertid at hun har betalt for mye for boligen. Renoveringsarbeidet er mangelfullt, og alt må gjøres om igjen. Selgeren var i gang med å bygge nytt hus, og var «desperat» etter pengene. Han trengte derfor noen til å presse opp prisen, og klageren føler at selgeren har svindlet henne. Megleren må ha vært klar over dette.
Det kreves erstatning med 450 000 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede bestrider at megleren var klar over at selgerens mor var aksjonær i aksjeselskapet, og at hennes kjæreste var daglig leder. Det bestrides også at innklagede har samarbeidet med selgeren for å lure klageren. Da det kom inn et bud fra aksjeselskapet, var en mann som senere viste seg å være kjæresten til selgerens mor, ført opp som kontaktperson. Megleren kjente ikke til verken aksjeselskapet eller denne mannen, og selgeren sa ingenting om hans relasjon til vedkommende. Selgeren sa imidlertid at selskapet var en tidligere leietager, og at det hadde vært forhandlinger mellom dem om kjøp av fritidsboligen før den ble lagt ut på markedet. Megleren sjekket aldri finansieringen til selskapet fordi det aldri var aktuelt for selgeren å akseptere budene de la inn.
Etter kontraktsmøtet ringte klageren til megleren og fortalte at selgerens mor var aksjonær i selskapet. Megleren følte seg dum og lurt av selgeren, og konfronterte ham med opplysningene. Selgeren visste ikke at moren var aksjonær i selskapet, men fortalte da at hans mor og hennes kjæreste drev selskapet sammen. Han sa imidlertid at han regnet selskapet som en reell interessent. Megleren sa til selgeren at han måtte legge seg flat overfor klageren, noe han gjorde.
Innklagede bestrider erstatningskravet.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen fører delvis frem.
Budgivningen
Det er på det rene at et aksjeselskap innga bud på eiendommen. Når et aksjeselskap inngir bud, skal megleren sjekke hvem som tegner firmaet, og hvem som er aksjonær i selskapet. Megleren ville da også få opplyst firmaadressen til selskapet.
Nemnda legger til grunn at megleren ikke gjorde dette, noe som er i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Hadde megleren gjort dette, ville han også sett at firmaet hadde samme adresse som salgsobjektet, noe som skulle foranlediget ytterligere undersøkelser siden det er en spesiell situasjon.
Nemnda mener også at megleren her skulle sjekket finansieringen, selv om selger eventuelt ikke ville akseptere budet.
Nemnda finner det imidlertid ikke sannsynliggjort at budrunden var manipulert, eller at selgeren har svindlet henne.
Erstatningskravet
Klageren har krevd 450 000 kroner i erstatning, som skal tilsvare det hun mener å ha betalt for mye for eiendommen.
Nemnda finner at erstatningskravet ikke kan føre frem. En selger kan avslå eller akseptere ethvert bud. Det er ikke sannsynliggjort at selger ville ha akseptert et bud under prisantydning, som tilsvarer det beløp som klageren kjøpte fritidsboligen for.
Andre forhold
Klageren har gjort gjeldende at det er flere mangler ved eiendommen. Dette er imidlertid et kjøper-selger-forhold, som ikke megleren eller innklagede kan ha noe ansvar for.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Megleren til Schala & Partners avd. Sagene AS har opptrådt i strid med god meglerskikk, eiendomsmeglingsloven § 6-3. Erstatningskravet fører ikke frem.