Klage nr. 2020046

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 24. august 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd. Bryne

Saken gjelder:               Meglerens verdivurdering. Misnøye med saksbehandlingen

Saksfremstilling:

I 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens bolig. Klageren valgte innklagede fordi megleren ga en verdivurdering som var 200–300 000 kroner høyere enn de fire andre hun innhentet tilbud fra. Prisantydningen ble satt til 5 990 000 kroner, men boligen ble ikke solgt. Oppdraget ble forlenget én gang, og etter at oppdraget for andre gang hadde gått ut på tid, fikk klageren en faktura på 23 452 kroner. Klageren anfører at megleren ga en for høy prisantydning, og at interessenter ble skremt vekk som følge av dette. Hun krever at innklagede frafaller sitt krav om betaling. I tillegg krever klageren 250 000 kroner i erstatning.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken:

Klageren har i korte trekk anført: 

Tilbakemeldingen etter første visning var at prisen var for høy. Etter fem måneder foreslo megleren å ta boligen av markedet og legge den ut for salg igjen etter sommeren med en prisreduksjon på fem prosent. Det var fortsatt liten interesse, og etter at klageren hadde spurt megleren om han hadde en plan for det videre salget, byttet innklagede megler internt. Det ble avholdt én privatvisning, men interessen var fortsatt liten. Den nye megleren fulgte ikke opp interessentene etter privatvisningen, og klageren måtte selv ta kontakt med megleren og spørre om boligen var interessant for dem.

Etter hvert var klageren i et møte med megleren og fagansvarlig hos innklagede. Klageren ønsket en plan for det videre salget, men det eneste megleren og fagansvarlig kom med, var at prisen måtte reduseres. På forespørsel fikk klageren tilsendt en aktivitetslogg, og denne viser at megleren har jobbet mye om natten og lite om dagen. Det var mange internettoppdateringer, men det sto ingenting om hvor mange som hadde vært på visning eller hvilke interessenter megleren hadde fulgt opp etter visningene. Noen dager senere gikk klageren forbi kontoret til innklagede, og da var annonsen fjernet fra utstillingsvinduet. Hun forsto da at innklagede ikke ønsket henne som kunde.

Prisantydningen var altfor høy, noe klageren tror er en strategi innklagede har for å sikre seg kunder. Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, og klageren krever at innklagede frafaller kravet på 23 452 kroner. I tillegg krever hun 250 000 kroner i erstatning på grunn av prisreduksjonene og hans utgifter til renter og bilder.

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede bestrider at megleren bevisst satte verdivurderingen for høyt. Markedet i området er vanskelig, og det er bare å erkjenne at alle meglerne klageren innhentet tilbud fra ga en for høy verdivurdering. I snitt ble boligene megleren formidlet i fjor solgt for fem prosent under prisantydning, noe som er vanlig i området.

Kravet om erstatning er grunnløst. Når det gjelder det innklagede har fakturert klageren for, er dette utlegg. Innklagede har valgt å ikke fakturere for visninger og en del av markedsføringen.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder meglerens verdivurdering og krav om at innklagede frafaller sitt krav om betaling. I tillegg krever klageren erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda her kommet til at klagen ikke fører frem.

Når det gjelder meglerens verdivurdering, er dette kun et estimat over hva megleren mener en eiendom kan bli solgt for på et gitt tidspunkt. Men det er ingen salgsgaranti, og det er markedet som til enhver tid bestemmer prisen. Slik saken er opplyst, er det ikke noe som tilsier at megleren her har opptrådt uaktsomt.

Når det gjelder det klageren har gjort gjeldende vedrørende saksbehandlingen for øvrig, finner nemnda at det ikke kan føre frem.

Klageren har krevd 250 000 kroner i erstatning. Nemnda finner at kravet ikke kan føre frem. For det første har ikke megleren opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, og klageren har heller ikke sannsynliggjort at hun har lidt noe økonomisk tap.

Klageren har også krevd at innklagede frafaller fakturakravet på 23 452 kroner. Det forutsetter i så fall at megler har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Ut fra det nemnda har kommet til over, er det klart at dette vilkåret ikke er oppfylt. Nemnda bemerker i tillegg at bestemmelsen om vederlagsnedsettelse gjelder kun det som er å anse som vederlag og ikke utlegg. Det alt vesentlig av fakturaen gjelder utlegg og ikke vederlag.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.