Klage nr. 2020055

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 24. august 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Kristiansand

Saken gjelder:               Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt. Budgivning. Misnøye med saksbehandlingen

Saksfremstilling:

I 2019 kjøpte klagerne en fritidsleilighet som innklagede formidlet. Klageren har en rekke innsigelser til meglerens håndtering av oppdraget, men har særlig anført at megleren formidlet til selgeren – som var et aksjeselskap – at klagerne hadde akseptert deres motbud før det faktisk forelå en aksept. I tillegg anføres det at megleren på en rekke punkter har brutt opplysningsplikten, og at megleren har bidratt til skattesvindel ved å sette en høyere verdi på møblene som fulgte med salget enn det møblene egentlig var verdt.  

Innklagede bestrider at megleren kan kritiseres for sin håndtering av oppdraget.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen avvises.

Partenes syn på saken:

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren har en rekke innsigelser til meglerens håndtering av oppdraget, men har særlig trukket frem følgende: For det første ble klagerne på visningen og i markedsføringen for øvrig forespeilet en flott leilighet med 40 meters brygge og bare herlighet. Klagerne reagerte på at det var mange båter og mye skrot utenfor leiligheten, men megleren sa at dette kom til å bli fjernet, noe det aldri har blitt.

For det andre sa megleren at selv om det var utleieplikt, måtte ikke leilighetene leies ut. Det var tilstrekkelig å legge ut en annonse i avisen én gang i året, sa megleren.

For det tredje sa megleren at de andre leilighetene i bygget skulle selges, og at båtleien i samme bygg skulle avvikles, men det er feil. Klagerne sitter igjen med en leilighet ved siden av to leiligheter som leies ut, ofte til tyskere som klagerne ikke forstår språket til. I tillegg er båtutleien fortsatt der, og flytebryggene som klagerne trodde tilhørte dem, tilhører båtutleien.

For det fjerde gjorde megleren en stor feil under budprosessen. Da klagerne la inn sitt første bud, tok de forbehold om at felleskostnadene ikke måtte overstige et visst beløp. Megleren skulle undersøke med selgeren hva felleskostnadene var, men før klagerne hadde rukket å diskutere nivået på felleskostnadene med hverandre, formidlet megleren klagernes «aksept» til selgeren. Etter å ha diskutert saken kom klagerne frem til at de ikke ønsket å kjøpe leiligheten, men da sa megleren at det var for sent.

For det femte foreslo megleren å sette verdien på møblene, som egentlig ikke var verdt noe som helst, til 100 000 kroner og trekke dette fra kjøpesummen. Dette ville gjøre at klagerne måtte betale mindre i dokumentavgift, og selgeren kunne føre opp dette beløpet som tap siden han betalte mer for leiligheten da han selv kjøpte den. Klagerne har vært i kontakt med Skatteetaten og fått opplyst at det megleren foreslo å gjøre, er «skattesvindel».

For det sjette sto det i salgsoppgaven at det var et sameie, men i praksis er det et «eneeie» fordi selgeren, som eier flere av de andre leilighetene i bygget og driver båtutleien, opptrer som en «diktator». Megleren har i ettertid sagt at selgeren er vanskelig å forholde seg til, men dette burde han ha gitt beskjed om på et tidligere tidspunkt.

Til syvende og sist lå ikke Infoland-pakken vedlagt salgsoppgaven, og megleren gikk ikke gjennom disse dokumentene på kontraktsmøtet. Først i ettertid har klagerne fått se dokumentene, og da kom det blant annet frem at selgeren tidligere hadde søkt om å frita leilighetene for utleieplikt, men fått avslag. 

Klagerne ønsker å komme seg bort fra leiligheten uten å tape penger, enten ved at de legger leiligheten ut for salg igjen, og at innklagede betaler dem erstatning for det økonomiske tapet de eventuelt blir påført som følge av dette, eller at kjøpet heves.

Innklagede har i korte trekk anført:

Flere av klagernes innsigelser gjelder mangler ved selgerens leveranse, og dette kan ikke megleren holdes ansvarlig for. På kontraktsmøtet ble klagerne og selgeren for øvrig enig om en tilleggsavtale hvor selgeren forpliktet seg til å rydde utenfor leiligheten innen en bestemt dato. Innklagede bestrider at megleren skal ha sagt at flytebryggene tilhørte klagerne, og at det ikke var noe problem med utleieplikten fordi det holdt å legge ut en avisannonse én gang i året. I salgsoppgaven sto det klart og tydelig at det var utleieplikt. At de andre leilighetene ikke ligger ute for salg nå, er fordi selgeren ønsker å leie dem ut en periode og vente på at markedet bedrer seg. Selgeren har opplyst at han skal avvikle båtutleien når alle leilighetene er solgt.

Når det gjelder verdien på møblene, ble leiligheten solgt ferdig møblert, og megleren foreslo å sette verdien til 100 000 kroner. Den totale kjøpesummen kommer frem i kjøpekontrakten og skjøtet, og selgeren sparer ikke noe penger på dette. Men siden det ikke skal betales dokumentavgift av møbler som følger med, måtte verdien av disse trekkes fra avgiftsgrunnlaget. Dokumentene i Infoland-pakken gikk megleren gjennom på visningen, og uansett er det ikke noe i disse dokumentene som endrer det som er avtalt eller er til ulempe for klagerne.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder blant annet meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt og meglerens håndtering av budprosessen.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen avvises.

Saken reiser bevisspørsmål som ikke kan besvares betryggende under nemndas skriftlige saksbehandling. Det er her behov for umiddelbar bevisføring, det vil si blant annet forklaringer fra partene og eventuelle vitner som også kan svare på spørsmål. Det er også mye påstand mot påstand.

Nemnda vil imidlertid nevne at flere av de forhold som klagerne har påberopt seg er
kjøper-selger-forhold og megleren uvedkommende. Krav om heving av avtalen kan også bare rettes mot selgeren og ikke innklagede.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Saken avvises.