Klage nr. 2020071

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 24. august 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS Bergen Oasen

Saken gjelder:               Meglerens opplysningsplikt – manglende opplysning om bruksrett

Saksfremstilling:

I november 2019 kjøpte klageren en eneboligsom innklagede formidlet. Klageren anfører at megleren har brutt sin opplysningsplikt ved å ikke opplyse om at det forelå en avtale som gir naboeiendommen bruksrett til en del av klagerens eiendom. Klageren krever erstatning på 57 250 kroner.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

Partenes syn på saken:

Klageren har i korte trekk anført: 

Megleren opplyste ikke om at det forelå en avtale som ga naboeiendommen bruksrett til
23 kvm av klagernes eiendom. Dette ble verken omtalt i salgsoppgaven eller selgers egenerklæringsskjema. Klageren ble først kjent med forholdet den 14. februar 2020, omtrent to uker etter overtagelse, da klageren fikk et brev fra innklagede med en erklæring knyttet til avtalen om bruksrett.

Ifølge klageskjemaet krever klageren erstatning på 57 250 kroner som kompensasjon for at det hefter en bruksrett ved deler av eiendommen.   

Innklagede har i korte trekk anført:

Avtalen om bruksrett var ikke blitt tinglyst, og megleren var ikke kjent med at det forelå en slik avtale før selgeren opplyste om dette etter at salgsoppgaven var laget. Megleren fremla disse opplysningene på fellesvisningen, og la igjen en kopi av avtalen i boligen for at den skulle ligge klar til senere visninger. Klageren var ikke til stede på fellesvisningen. Megleren regnet med at alle opplysninger om avtalen ville bli gitt på privatvisningen med selger, men undersøkte ikke dette i ettertid. Det viste seg senere at klageren ikke fikk denne informasjonen fremlagt. Uansett kan innklagede ikke se at klageren har lidt et økonomisk tap. Klageren er fortsatt eier av tomten og det utgjør derfor ingen mangel. I tillegg fremgår det av erklæringen at den aktuelle delen av tomten skal benyttes som uteareal, og naboen kan dermed ikke bygge på den delen av tomten.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på meglers opplysningsplikt og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemda har kommet til at klagen fører delvis frem.

Opplysningsplikten

Nemnda har kommet til at innklagede ikke har sannsynliggjort at megler har overholdt opplysningsplikten overfor klager, kjøper av eiendommen. Megler ble gjort kjent med avtalen om bruksrett etter at salgsoppgaven var laget, men før visning. På fellesvisningen – som klageren ikke var til stede på – har megler hevdet at han hadde med seg avtalen og gjorde innholdet kjent for de som deltok på visningen.

Klageren var til stede på en privatvisning, hvor megler ikke var til stede. I en slik situasjon skulle megler forvisset seg om at klageren hadde fått informasjon om avtalen, noe han ikke gjorde. Dette er brudd på meglers opplysningsplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-6. Det er også kritikkverdig hvordan megleren oversendte en erklæring knyttet til avtalen om bruksrett i et brev uten noen nærmere forklaring to uker etter avtaleinngåelsen.

Erstatningskravet

Ut fra det som nemnda har kommet til over, mener nemnda at megler også har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Nemnda legger til grunn at klageren har krevd 57 250 kroner i erstatning, jf. det som er opplyst i klageskjemaet, og at dette beløpet referer seg til de
23 kvm. bruksretten er knyttet til. Innklagede har derimot anført at bruksretten ikke utgjør noe økonomisk tap. Nemnda finner imidlertid at erstatningen skjønnsmessig kan fastsettes til 30 000 kroner, da bruksretten sannsynligvis utgjør et økonomisk tap.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Megleren til DNB Eiendom AS Bergen Oasen har ikke overholdt sin opplysningsplikt, og innklagede må betale 30 000 kroner i erstatning til klageren.