Klage nr. 2020063

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 14. september 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Heimdal Eiendomsmegling

Saken gjelder:               Feil angivelse av kjøper i forbindelse med eierskifte og brudd på taushetsplikten       

Saksfremstilling:

I forbindelse med kjøp av eiendom formidlet gjennom innklagede foretak, gav klageren fullmakt til tredjeperson som skulle opptre på hennes vegne ved inngivelse av bud da hun selv var forhindret fra å delta i budrunden den dagen. Fullmakten var satt opp etter instruks fra innklagede. I fullmakten fremgikk det eksplisitt at fullmektigen ikke skulle være kjøper. Dette til tross ble fullmektigen registrert som kjøper 2 i aksept av budet, utkast til kjøpekontrakt/skjøte, innmelding til sameiet, innmelding til forretningsfører mv.

I tillegg til å få inkassokrav mot seg og fullmektigen, ble klageren utsatt for sladder som følge av brudd på meglers taushetsplikt i forbindelse med eierskifte. Klageren krever 20 000 kroner i kompensasjon.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er jurist.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken:

Klageren har i korte trekk anført: 

Feil angivelse av kjøper i forbindelse med eierskifte

I forbindelse med kjøp av eiendom formidlet gjennom innklagede foretak, gav klageren fullmakt til tredjeperson som skulle opptre på hennes vegne ved inngivelse av bud ettersom hun selv var forhindret fra å delta i budrunden den dagen. Fullmakten var satt opp etter instruks fra innklagede. I fullmakten fremgår det eksplisitt at fullmektigen ikke er kjøper. I alle dokumenter utstedt av megler etter dette, fremkommer fullmektigen som kjøper (aksept av budet, utkast til kjøpekontrakt/skjøte, endelig kjøpekontrakt (endret i kontraktsmøtet), innmelding til sameiet, innmelding til forretningsfører, innmelding av krav/inkasso osv.). Dette til tross for gjentatte henvendelser og varsler fra klagerens side. Klageren er fremdeles usikker på om alle feil og følgefeil av dette er ute av verden. Det er graverende at dette ikke har blitt endret på den lange tiden som er gått siden budet ble inngitt, og klageren umiddelbart varslet innklagede om at fullmektigen uriktig var oppført som medkjøper.

Brudd på taushetsplikten

I tillegg til ubehageligheter med inkassokrav til både klageren og fullmektigen, påpekes brudd på meglerens taushetsplikt. Klageren har hatt ekstra arbeid med inkassokrav, samt opplevde det som svært ubehagelig og uakseptabelt å bli utsatt for sladder som følge av det tilhørende bruddet på taushetsplikten.

Klageren krever at innklagede kompenserer henne med 20 000 kroner, for arbeid og ubehageligheter knyttet til dette.

Innklagede har i korte trekk anført:

Feil angivelse av kjøper i forbindelse med eierskifte

Innklagede mottok budskjema fra kjøper 25. september 2019, hvor klageren var nevnt som «kjøper 1» og fullmektigen var nevnt som «kjøper 2». Som vedlegg til budmeldingen fulgte fullmakt hvor det fremgikk at klageren skulle være «eneeier/budgiver på eiendommen». Budet ble inngitt i et elektronisk budsystem, som kommuniserer direkte med innklagedes meglersystem. Selgeren aksepterte budet på 5 560 000 kroner den 26. september 2019. Det ble utarbeidet og sendt ut utkast til kontraktsdokumenter til partene 3. oktober 2019. På bakgrunn av en saksbehandlerfeil ble fullmektigen lagt inn som kjøper 2 i dokumentene. Årsaken til at fullmektigen lå inne i systemet i utgangspunktet, var at meglersystemet henter informasjon fra det elektroniske budsystemet, hvor han stod oppført som «kjøper 2» gjennom det innsendte budskjemaet.

Dette ble da dessverre ikke rettet opp manuelt før kontraktsdokumentene ble utarbeidet. Samme dag svarte klageren på e-posten med utsendelse av kontraktsutkastet at fullmektigen ikke skulle stå som kjøper på eiendommen med henvisning til fullmakten som lå ved budet. Dette ble korrigert samme dag, og nye kontraktsdokumenter, hvor kun klageren stod som kjøper, ble oversendt. Kjøpekontrakt med tilhørende dokumenter ble signert 7. september 2019. Oppgjøret ble gjennomført 4. desember 2019, og ny oppdatert eierskiftemelding ble sendt til forretningsfører, hvor kun klageren sto som kjøper. Innklagede kontaktet forretningsfører igjen 21. januar 2020 ettersom innsendte eierskifte ikke var blitt gjennomført. Den 5. februar 2020 ble det på nytt sendt forespørsel om eierskifte, da det ifølge klageren fortsatt ikke var gjennomført noe eierskifte.

Forretningsfører er en ekstern leverandør og innklagede må derfor forholde seg til de bekreftelser de gir hva gjelder meldte endringer. Innklagede har dessverre ingen mulighet til å kontrollere forretningsførers eller sameiets systemer. Innklagede har som nevnt over meldt inn eierskiftet en rekke ganger. Innklagede kan ikke se hva mer som kunne vært gjort i denne sammenheng.  

Brudd på taushetsplikten

Innklagede mottok 5.februar 2020 en e-post fra klageren knyttet til brudd på taushetsplikten, da det ble påstått at en ansatt hos innklagede hadde snakket om salget med uvedkommende. Innklagede har stort fokus på personvern og med bakgrunn i det som fremkom i klagerens
e-post, ble det etterspurt informasjon om det påståtte bruddet på taushetsplikten samme dag og dagen etter. Klageren kom ikke med ytterligere informasjon om saken utover påstanden, og kommenterte i sitt svar at hun ikke ønsket å kontakte kildene til påstanden. Innklagede har vært i kontakt med alle involverte ansatte, og ingen av disse kjenner til at saken er kommunisert til uvedkommende. De kjenner heller ikke vedkommende som ifølge klager skal ha mottatt slik informasjon.

Innklagede har forsøkt å løse saken med klager, men ettersom hun ikke kan/ønsker å komme med ytterligere opplysninger knyttet til påstanden om brudd på taushetsplikten, har innklagede ikke hatt mulighet til å ta saken lengre enn de samtalene som er gjennomført med involverte ansatte.

Innklagede vil på bakgrunn av forannevnte anførsler, påstå at klagen ikke kan føre frem.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Det er på det rene at det skjedde en saksbehandlingsfeil hos innklagede ved at det først ble angitt feil hvem som var kjøper, noe som sannsynligvis henger sammen med at kjøper hadde en fullmektig i budrunden. Denne feilen fremgikk av det første kontraktsutkastet, men feilen ble rettet opp før kontraktsmøtet. Feilen ble også korrigert overfor forretningsfører i forbindelse med overtagelsen. Selv om det er uheldig at megler gjorde denne feilen, kan ikke nemnda se at det har fått noen konsekvenser for klageren, som megleren kan gjøres ansvarlig for.

Klageren har gjort gjeldende at megleren har brutt taushetsplikten. Dette er en alvorlig beskyldning, som nemnda ikke kan se er sannsynliggjort.

Nemnda vil i tillegg bemerke at klageren ikke har sannsynliggjort at hun har lidt noe økonomisk tap. Hennes erstatningskrav må i realiteten anses som et krav om erstatning for tort og svie (oppreisning), noe nemnda ikke under noen omstendighet kan pålegge meglerforetaket (innklagede) å betale.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.