Klage nr. 2020079

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 14. september 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Kolbotn

Saken gjelder:               Meglerens håndtering av budrunden

Saksfremstilling:

I februar 2020 la klageren inn flere bud på en leilighet som innklagede formidlet. Klageren endte med å kjøpe leiligheten. Klageren anfører at han og megleren inngikk en avtale under budrunden om at selgeren innen kort tid skulle gi han et motbud på 4 300 000 kroner. Det kom aldri noe motbud. Megleren ringte tilbake og fortalte at den andre budgiveren ønsket å legge inn et høyere bud. I tillegg anføres det at det tok for lang tid før det ene budet til klager ble journalført, og at megler har favorisert den andre budgiveren. Klageren krever erstatning på 100 000 kroner.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken:

Klageren har i korte trekk anført: 

Motbud til klager

Budrunden startet den 25. februar 2020 ved at klageren la inn et bud på fire millioner kroner. I tillegg til klageren var det kun en annen budgiver, et ektepar, med i budgivningsprosessen. Etter at den andre budgiveren hadde lagt inn et bud på 4 250 000 kroner, mottok klageren en SMS fra (eiendomsmeglerfullmektigen) om at selgeren var villig til å selge boligen for 4 300 000 kroner. Ikke lenge etter bekreftet megleren over telefon at selger skulle gi et motbud på nevnte beløp innen ti minutter, som klager skulle akseptere. Etter en halvtime ringte megleren tilbake og fortalte at den andre budgiveren ønsket å legge inn et høyere bud. Megleren har opptrådt uprofesjonelt og har sett bort fra avtalen som ble inngått mellom dem.

Journalføring

Klageren la inn et bud på 4 300 000 kroner kl. 16:35, som ikke ble journalført før
kl. 19:10. Budet fra den andre budgiveren, som ble lagt inn senere, ble registrert før klagerens bud.  

Påstått favorisering av budgiver

Megleren informerte klageren om at den andre budgiveren stilte sterkere når det gjeldt finansiering, da den ene av ektefellene var ansatt i DNB. Ifølge klageren viser dette at megleren har favorisert den andre budgiveren. Megleren skulle ikke ha gitt denne informasjonen til klageren.

Megleren har etter dette opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven
§ 6-3. Klageren krever at innklagede skal betale han 100 000 kroner, som utgjør differansen mellom den avtalte kjøpesummen på 4 300 000 kroner, og det klageren endte med å betale for eiendommen.  

Innklagede har i korte trekk anført:

Motbud til klager

Underveis i budrunden fikk megler signaler fra selger om at de var villige til å selge for 4 300 000 kroner, og ga derfor klageren mulighet til å øke sitt bud. Megler ville forsøke å få selger til å gi et motbud. Et motbud ble aldri gitt ettersom den andre budgiveren i mellomtiden hadde gitt uttrykk for at de ønsket å legge inn et høyere bud. Innklagede viser for øvrig til at det er opp til selger å avslå eller akseptere bud, og at meglers oppgave er å videreformidle beslutningene som selger tar. Inntil et bud er akseptert fra selger, vil det være en risiko for at det kommer inn andre bud man må konkurrere med.  

Journalføring

Budet til klager ble mottatt kl. 16:36. I budskjemaet fremgår følgende: «Bud som megler mottar etter kl. 1500 kan ikke forventes behandlet før neste arbeidsdag».

Påstått favorisering av budgiver

Innklagede avviser påstanden om at megleren favoriserte den andre budgiveren. Da megleren kontaktet klageren angående hans finansiering, ble det samtidig informert om at den andre budgiveren også manglet bekreftelse på at finansieringen var i orden. Megleren hadde imidlertid gitt budgiveren en E-takst av den nåværende boligen, noe som ville gjøre det enklere for banken å raskt behandle en lånesøknad.  

På denne bakgrunn bestrider innklagede at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det er derfor ikke grunnlag for erstatning. Klageren har uansett ikke lidt et økonomisk tap.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning som følge av meglers håndtering av budrunden.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Nemnda nevner at megler har signalisert at selger kunne akseptere et bud på 4 300 000 kroner, men det er på det rene at selger ikke kom med noe motbud på dette beløpet. Det er også selger som til enhver tid står fritt til å akseptere bud, og det var også i mellomtiden innkommet et nytt bud fra en annen budgiver. Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.

Nemnda vil imidlertid bemerke at megleren kunne vært noe mer tydelig i formuleringen av hva selger kunne akseptere, og presisert at dette ikke var noe motbud fra selger.

Klageren har gjort gjeldende at megler har favorisert den andre budgiveren, som var ansatt i DNB. Nemnda finner det ikke sannsynliggjort at det forelå noen favorisering, eller at megler har brutt taushetsplikten.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.