Klage nr:
65/07

Avgjort:
27.06.2007

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen, herunder takst

Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Sarpsborg
Saksfremstilling:

Klageren solgte sitt hus gjennom innklagede da han skulle flytte til Danmark. Salgsoppdraget er datert 6. februar 2007. Ved gjennomgang av takstmannen ble huset målt til 146 m2, mens klageren mener det korrekte areal er ca 240 m2.

Innklagede er faglig ledet av statsautorisert eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren ble møtt av en megler som informerte om at han skulle ta seg vel av salget og at han selvfølgelig ville få en god pris for huset. Han skulle ifølge klageren ordne alt og garanterte at klageren ikke skulle møte noen problemer. Klageren anfører at han underskrev oppdragsavtalen ved innklagede befaring av eiendommen, men fikk aldri kopi av denne.

Innklagede bestilte fotograf og takstmann og skulle legge huset inn på Internett. Huset er ifølge klageren ca 240 m2, mens takstmannen kom frem til 146 m2. Klageren protesterte på dette. Innklagede skulle da sende en ny takstmann. Denne kom, men kunne ikke levere taksten før en uke senere da han skulle på ferie. Dette var fredag, og mandag ble klageren bedt om å komme på innklagedes kontor for underskrift. Det var ingen forandring på taksten. Klageren ble fortalt at dette ikke hadde noen betydning, da innklagede skulle presse prisen langt over og de ville få mange flere interesserte. Innklagede skulle ordne opp. Det var eksakt samme taksten til tross for at den nye takstmannen mente at huset var mye større.

Klageren besøkte bygningsrådet i kommunen for å kontrollere størrelsen på huset. Her ble det lagt frem arkitekttegninger, samt kommunens opplysninger om størrelsen. Klageren informerte innklagede om dette, og fikk en tilbakemelding på at han ikke stolte på kommunen. Klageren sendte et brev til innklagede med kopi til kommunen. Under et nytt besøk i kommunen ble klageren informert om at han var blitt svindlet og at deres mål var riktige.

Klageren ble informert om at det ville bli visning mandagen etter, men klageren måtte ringe og spørre innklagede om han ikke skulle ha skilt på huset. Dette kom opp en time før visning. Før visningen fortalte innklagedes saksbehandler ifølge klageren at han ikke kunne vente noen interessenter, men at saksbehandleren hadde noen venner som ville komme og var kommende kunder. Det kom en god del mennesker, men saksbehandleren verken hilste eller snakket med dem, han snakket bare med sine venner. Det ble ikke lagt frem visningslister, ingen ble registrert.

Dagen etter ble klageren oppringt av innklagede med et tilbud fra saksbehandlerens venner, dette avviste klageren og fikk beskjed om at det var markedsprisen som bestemte.

Klageren skrev enda et brev hvor han forlangte riktige mål, samt riktig pris på huset. Klageren ble informert per telefon om at et ville bli svært vanskelig for innklagede å selge huset og han avsto videre salgsfremstøt. Innklagede ville ifølge klageren sende regning, klageren svarte at han i så fall kunne vente en motregning grunnet innklagedes håndtering av saken. klagerens motregning vil lære på kr 50 000, men han ser ikke bort fra at ytterligere kostnader vil påløpe. Klagerne kontaktet ansvarshavende hos innklagede, men han skal ha avbrutt klageren og sagt at han ville ringe tilbake, klageren har intet hørt.

Innklagede anfører:

Etter takster utført av to forskjellige takstmenn er boligarealet målt til 146 m2. Valg av takstmann ble gjort av innklagede. Klagerenaksepterte at innklagede kontaktet autoriserte takstmenn som det ble gjort avtale med.

Etter endt besøk fra første takstmann var klageren ikke fornøyd med arealmålene som ble foretatt. Takstmannen har uttalt at han tilbød klageren å foreta nye arealmålinger, dette skal ha blitt avvist av klageren. Klageren ønsket en annen takst, og ny takstmann ble rekvirert da klageren kjente til ham fra tidligere.

Takstmennenes arealmålinger er de samme og er basert på gjeldende regningslinjer.

Ifølge innhentede opplysninger fra kommunen datert 2. februar 2007 er tomtens areal på 774,6 m2. Dette tomtearealet er også målt opp ifølge målebrev som er tinglyst 18. mars 2003.

Oppdragsskjema ble underegnet av oppdragsgiverne den 6. februar 2007 med en varighet på seks måneder. Kopi av oppdragsskjema ble gitt oppdragsgiverne den 9. mars 2007 ved personlig fremmøte på innklagedes kontor. Oppdragsgiverne undertegnet og godkjente salgsoppgave datert 9. mars 2007. Der ble prisantydningen satt til
kr 1 900 000 + omk. som også var begge takstmennenes verditakst.

Det ble annonsert med fellesvisning den 19. mars 2007 kl 19 – 20. Det kom inn bud den 21. mars på kr 1 850 000, dette ble avslått av klageren, budgiveren økte budet til kr 1 925 000, dette budet ble også avslått. Budgiveren var på fellesvisningen den 19. mars og sto som interessent på visningslisten som var fremlagt.

Klageren mente at prisantydningen på eiendommen var alt for lav. Innklagede viste til godkjent salgsoppgave der prisantydningen ble satt til kr 1 900 000.

Klageren sa opp inngått avtale med innklagede per telefon 26. mars 2007 og har senere inngått avtale med et annet eiendomsmeglerforetak.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder misnøye med saksbehandlingen, herunder arealmålingen som lå til grunn for takster og prisantydning.

Reklamasjonsnemnda behandler klager mot eiendomsmegler og ikke klage mot takstmann. Slik klage må eventuelt bringes inn for Klagenemnda for takstmenn.

I denne saken er det ifølge klageren motstrid mellom arealer oppgitt av kommunen og de arealer to takstmenn kom frem til. Innklagede har etter anmodning fra klageren rekvirert en takstmann til, da klageren mente arealet i den første taksten var feil. Av «Faktaopplysninger om eiendommen» mottatt fra kommunen fremgår at det i 1. etasje er 109 m2, og underetasje 135 m2. Det fremgår ikke hva slags areal dette er. Av salgsoppgaven fremgår arealet som 208 m2 brutto og 146 m2 boligareal. Boligarealet er overensstemmende med de to takstene som er avholdt, når det gjelder bruttoarealet har de to takstene mindre avvik. Reklamasjonsnemnda har ikke forutsetning for å ta stilling til hvilket areal som er korrekt. En eiendomsmegler må imidlertid kunne stole på den oppmålingen som er foretatt av en/flere takstmenn.

I salgsoppgaven er tomtearealet oppgitt til 774 m2, dette er overensstemmende med arealet opplyst i «Faktaopplysninger om eiendommen». Den ene taksten anfører at «Eiet tomt. Areal 999,8 m2 774,6 m2 + 225,2 m2 veigrunn.» Etter målebrevet av 3. mars 2003 er arealet oppgitt å være 774,6 m2 etter at det tidligere er avstått 225,2 m2 til offentlig vei. Tomtens arealopplysninger i salgsoppgaven er således korrekte.

Klageren påstår at det ikke var fremlagt visningslister ved visningen. Innklagede har fremlagt en liste med ett navn – budgivernes. Klagerens påstand om at budgiverne var venner av innklagedes saksbehandler er ikke dokumentert, men heller ikke imøtegått av innklagede. Egenhandelsforbudet i emgll. § 2-12, eller forskriftens § 8-3 definerer ikke venner som «nærstående», og det er ikke noe forbud mot å megle en eiendom der «venner» er interessenter. Forutsetningen er naturligvis at dette ikke skal gå utover salgsarbeidet. Reklamasjonsnemnda har ikke forutsetning for å si om dette har vært tilfellet i denne saken.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold i klagen.

Oslo, den 27. juni 2007

(sign.) Vegard Syvertsen Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Børre Voll Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant