Klage nr. 2020094
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 5. oktober 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Meglerhuset Nylander AS avd. Søndre gate
Saken gjelder: Påstått brudd på god meglerskikk
Saksfremstilling:
Klageren eide en ideell halvdel av en bygård med flere boenheter. Broren eide den andre halvparten, og moren hadde en bruksrett til én av boenhetene. På forespørsel fra broren gjorde megleren til innklagede i desember 2018 en verdivurdering av bygården. Bakgrunnen var at broren ønsket å selge, men det ønsket ikke klageren. Sommeren 2020 ble sameiet oppløst, og bygården er i dag solgt.
Klageren anfører at megleren blandet seg inn i private forhold, og at han presset henne til å gå med på et salg, i strid med god meglerskikk.
Innklagede bestrider at megleren kan kritiseres, og krever at saken avvises.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken:
Klageren har i korte trekk anført:
Kravet om avvisning
Klageren bestrider at det er snakk om en næringseiendom. Bygården er ikke seksjonert, men består av flere boenheter hvor de fleste frem til nyere tid har vært utleid til familiemedlemmer. De andre boenhetene har i perioder vært utleid til andre. Denne begrensede utleien kan ikke betraktes som næringsvirksomhet. Bygården ble for øvrig overdratt til klageren og broren i 2000 fra besteforeldrene, under den forutsetning at moren kunne bo der så lenge hun levde.
Påstått brudd på god meglerskikk
Megleren presset klageren til å gå med på et salg, i strid med god meglerskikk. Bygården har vært i familien i tre generasjoner, og klageren føler en sterk tilknytning til den. Hun ønsket derfor ikke å selge bygården. Likevel markedsførte megleren bygården til interessenter på sin kundeliste, uten at det forelå noen oppdragsavtale. Senere formidlet han også bud. Dette har klageren fått vite i en e-post fra advokaten til broren, hvor det stod at budene kom fra megleren. Klageren har bedt om å få vite navnene på budgiverne, og hva forbeholdet i det høyeste budet gikk ut på, men klageren nektes innsyn. Megleren har også tatt kontakt med klageren på telefon, og blant annet oppfordret moren til å flytte ut, slik at bygården kan selges for en høyere pris.
Megleren burde heller ikke ha vitnet i rettsaken mot broren, hvor klageren saksøkte broren med krav om at broren overholdt sin vedlikeholdsplikt i sameiet.
Innklagede har i korte trekk anført:
Krav om avvisning
Innklagede krever at saken avvises. For det første gjelder saken en næringseiendom. Megleren har i sin kontakt med broren forholdt seg til at dette var et næringsoppdrag, og at de generelle retningslinjene i eiendomsmeglingsloven ikke gjelder. For det andre har klagen sitt utspring i at klageren mener at meglerens verdivurdering var for høy, og at hun ønsket å kjøpe ut broren til en lavere pris. I dag er sameiet oppløst, og bygården er solgt til en høyere pris enn det meglerens verdivurdering lød på. For det tredje har ikke klageren inngått noen oppdragsavtale med innklagede, og innklagede stiller spørsmål ved om nemnda kan behandle en klage i et slikt tilfelle.
Påstått brudd på god meglerskikk
Innklagede bestrider at megleren presset klageren til å gå med på et salg. Megleren ble kontaktet av broren i desember 2018 for å gjøre en verdivurdering av bygården. Noen måneder senere spurte broren om verdivurderingen fortsatt stod seg, og megleren svarte at han visste om flere som var på utkikk etter en slik bygård. Broren ga så et utvalg av disse tilgang til bygården, og det kom flere tilbud som samsvarte med meglerens verdivurdering. Bygården har ikke vært gjenstand for aktiv markedsføring, men for å finne riktig pris for en eventuell innløsning, ble bygården diskutert med registrerte aktører. Broren har hele tiden ønsket å selge bygården.
Når det gjelder telefonsamtalen klageren viser til, opplyste megleren bare at det ville være formålstjenlig for et eventuelt salg om bygården ble solgt uten en borett for moren. At megleren vitnet i rettssaken, er ikke i strid med god meglerskikk. Megleren var av den oppfatning at han hadde plikt til å vitne da han ble innkalt, og han forklarte seg sannferdig.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Nemnda legger til grunn at det var en interessekonflikt mellom klageren og broren vedrørende om bygården skulle selges. Det endte også med at sameiet ble begjært oppløst, og at eiendommen ble tvangssolgt.
Det var broren som tok kontakt med innklagedes megler for rådgivning. Megler skal da ha gitt uttrykk for at det var en fordel å selge eiendommen uten borett. Moren til klageren bodde der. Klageren ønsket ikke å selge da bygården hadde vært i familiens eie i årtier, men hun følte at hun ble utsatt for press av megler, noe megler bestrider. Her står det følgelig påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling til.
Klageren har anført at hun etterspurte opplysninger hos megler om hvem som hadde vist interesse for å kjøpe eiendommen, men at megler nektet å opplyse om dette. Nemnda mener at megleren her har opptrådt korrekt og i samsvar med god meglerskikk. Dette er opplysninger som er underlagt meglers taushetsplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-6.
Nemnda bemerker for ordens skyld at i den rettssaken som var mellom klageren og broren, hadde megleren vitneplikt, og han kunne følgelig ikke motsette seg å vitne.
Ut fra det resultat nemnda har kommet til, behøver ikke nemnda å ta stilling til om dette må anses som et næringsforhold som skulle vært avvist på formelt grunnlag.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.