Klage nr. 2020111

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 26. oktober 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Stavanger Eiendomsmegling AS (Proaktiv Eiendom Stavanger)

Saken gjelder:               Oppgjør. Manglende betaling for boligselgerforsikring    

Saksfremstilling:

Klageren inngikk 29. september 2019 oppdrag om salg av sin bolig. Boligen ble solgt i oktober 2019, og overtakelse fant sted 2. desember 2019. Klageren mottok oppgjøret for boligsalget 6. desember 2019. Nesten fire måneder senere, den 24. mars 2020, ble klageren oppringt av innklagede med beskjed om at det hadde skjedd en feil i oppgjøret, slik at premien for boligselgerforsikringen ikke var blitt betalt til forsikringsselskapet.

Klageren anfører at megleren har opptrådt i strid med det som er meglerens ansvar i forbindelse med oppgjøret og ønsker en vurdering av om innklagede kan fraskrive seg alt økonomisk ansvar, når feilen som ble gjort medførte betydelige uforutsette utgifter for en forbruker.

Innklagede opplyser at det er enighet om at det ble gjort en feil under oppgjøret ved at forsikringspremien for boligselgerforsikringen ble utbetalt til klageren, og ikke til forsikringsselskapet direkte. Innklagede bestrider at feilen kan gi grunnlag for erstatningsplikt ovenfor klageren.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen førte frem.

Partenes syn på saken:

Klageren har i hovedsak anført: 

Etter en telefonsamtale 24. mars 2020 fikk klageren en e-post med et kontonummer, hvor det ble bedt om å innbetale 17 860 kroner. I e-posten gav innklagede også klageren mulighet til å si opp forsikringen. Klageren ønsket ikke å si opp forsikringen som megleren tidligere hadde anbefalt. Klageren stusset imidlertid over at henvendelsen ikke var bedre dokumentert i form av en faktura eller annen dokumentasjon fra forsikringsselskapet, samt at innbetalingen ikke hadde noen forfallsdato.

I de påfølgende to ukene hadde klageren e-postdialog med innklagede om hvem som hadde ansvaret for betalingen av forsikringspremien. I dialogen rundt dette opplevde klageren at innklagede gjentatte ganger førte diskusjonen over til at klageren ikke vil betale for en forsikring de har bestilt. Innklagede unngår det som er stridsspørsmålet, nemlig hvem som er ansvarlig for at oppgjøret ikke er gjennomført korrekt, og følgelig hvem som skal ta det økonomiske ansvaret som følge av feil i oppgjøret.

Trygghet under oppgjøret er en vesentlig del av meglertjenesten. Klageren har betalt
64 600 kroner i meglerhonorar. Det er ikke riktig at dette ikke har fått noen økonomiske konsekvenser eller utgjort noen økonomisk risiko for klageren. Et uforutsett pengekrav på
17 860 kroner er å anse som en økonomisk risiko.

Klageren foreslo en minnelig løsning med en 50/50 deling av kostnaden for å få saken avsluttet. Kostnadsdelingen ble ikke akseptert av innklagede. I stedet fikk klageren informasjon om at «boligselgerforsikringen kunne bli kansellert som følge av manglende innbetaling» og videre at «Skjer dette, ville det også være et kontraktsbrudd ovenfor kjøper som har kjøpt boligen med opplysning om at den er solgt med boligselgerforsikring».

Klageren opplevde ordlyden i tilbakemeldingen fra innklagede som utpressende med en trussel om oppsigelse av forsikringen. Klageren hadde fortsatt hverken fått faktura eller en forfallsdato, men opplevde å bli «truet» med «kontraktsbrudd ovenfor kjøper» om han ikke betalte. Klageren kontaktet forsikringsselskapet pr. telefon for å få mer informasjon. Der ble han informert om at forsikringsselskapet hadde purret opp innklagede for den manglende betalingen første gang i januar 2020 og deretter i mars 2020.

Dette kom svært overraskende på klageren, da innklagede skriftlig hadde argumentert med at klageren var blitt informert om feilen umiddelbart etter at megleren selv var gjort oppmerksom på dette fra forsikringsselskapets side. Det gikk i alt to måneder fra selskapet opplyste at de purret innklagede første gang, til klageren ble kontaktet den 24. mars 2020. Klageren ba om at forsikringsselskapet bekreftet denne informasjonen skriftlig, men fikk da beskjed om at dette måtte han ta med eiendomsmegleren. Klageren etterspurte informasjon fra innklagede om purringen, men dette ble ikke besvart (adressert) i svaret fra innklagede.

Da fakturagrunnlaget ble ettersendt, var dette en ny-generert faktura fra forsikringsselskapet av 6. april 2020, og viste ingen historikk. Fakturaen var stilet til innklagede ved klager, en adressering klageren også fant merkelig. Klageren fikk deretter en avdragsplan fra innklagede. Klageren opplevde ikke dette som en bøtende kompensasjon for en betydelig uforutsett utgift som burde vært unngått gjennom trygg ivaretakelse av oppgjøret fire måneder tidligere. Klageren har betalt i alt 64 600 kroner i rene meglerhonorarer for å bli ivaretatt gjennom hele salgsprosessen, en tjeneste som ikke ble levert.

Innklagede har opptrådt i strid med det som er meglerens ansvar i forbindelse med oppgjøret jf. NOU 2006: 1 side 36 «Megler skal sørge for et korrekt oppgjør og sikre at ingen av partene utsettes for økonomisk risiko i forbindelse med oppgjøret».

Klageren er innforstått med at de har fått for mye utbetalt under oppgjøret, og at det kan være ubalansert at innklagede skal ta hele denne kostnaden. Men samtidig kan det ikke være riktig at innklagede skal kunne fraskrive seg alt det økonomiske ansvaret for en vesentlig feil gjort under oppgjøret.

Forsikringspremien ble utbetalt til klagerne i oppgjøret i desember 2019, likevel er klageren av den oppfatning at en uforutsett utgift på 17 860 kroner fire måneder senere er å anse som en økonomisk risiko for en normal familieøkonomi. Beløpet skulle helt uforutsett, uten forvarsel, betales inn på et kontonummer «snarest». Dette på grunn av en feil, og en ny feil, gjort av meglerforetaket.

Klageren ønsker en vurdering av innklagedes ansvar i forbindelse med feil under oppgjøret

og videre om innklagede kan fraskrive seg alt økonomisk ansvar, når feil som gjøres medfører betydelige uforutsette utgifter for en forbruker.

Innklagede har i hovedsak anført:

Innklagede inngikk 29. september 2019 oppdrag om salg av klagerens bolig. Det ble forut for markedsføringen av boligen avklart med klageren (selger) at det skulle tegnes boligselgerforsikring. Boligen ble solgt for 3 800 000 kroner den 21. oktober 2019. Oppgjøret ble foretatt den 6. desember 2019.

Da oppgjøret skulle foretas ble det kommunisert fra megleren til oppgjørsansvarlig at selger (klageren) ikke skulle ha boligselgerforsikring. Oppgjørsansvarlig korrigerte da oppgjøret og fjernet trekket på 17 860 kroner fra klagerens nettoproveny som skulle gått til betaling av boligselgerforsikringen. Beløpet ble i sin helhet utbetalt til klagerens konto.

Meglerens instruks til oppgjørsansvarlig var feil. Det var kjøperen som ikke skulle ha boligkjøperforsikring, og megleren forvekslet dette.

I januar 2020 sendte forsikringsselskapet en purring til megleren på betaling for boligselgerforsikringen. Megleren kan ikke huske å ha fått denne e-posten, og det ble derfor ikke gjort noe fra meglerens side på dette tidspunktet. Innklagede beklager dette.

I mars 2020 sendte forsikringsselskapet på nytt en e-post med purring på utestående beløp. Den ble videre fulgt opp med en telefonsamtale den 24. mars, hvorpå megleren ringte til klageren og informerte han om dette samme dag. Det ble også informert om at megleren ville sende betalingsinformasjon til klageren pr. e-post. Dette er normal prosedyre ved manglende beløp. Megleren opplevde ikke at klageren hadde noe imot at det ble gjort på denne måten.

Forsikringsselskapet utsteder ingen fysisk faktura til meglerforetaket i forbindelse med oppgjør, det genereres automatisk KID i meglersystemet. Derfor var det ikke noe underlag å sende til klageren. Oppgjørsoppstillingen hadde de fått tidligere, og denne viste at det ikke var trukket for boligselgerforsikringen. Klageren svarte på den tilsendte e-post med betalingsinformasjon samme dag og gav kort uttrykk for at dette ikke var deres problem ettersom det var innklagede som hadde gjort feil i forbindelse med oppgjøret. Klageren forventet at innklagede skulle tar ansvar for feilen.

Etter en del e-post korrespondanse mellom partene, tilbød innklagede klageren en nedbetalingsplan som han senere aksepterte.

Innklagede stiller seg uforstående til at en faktaopplysning om at konsekvensen av manglende innbetaling, ville resultere i kansellering av forsikringen, og at det da var et potensielt kontraktsbrudd ovenfor kjøperen, kunne oppfattes som utpressing og trusler. På dette tidspunktet hadde innklagede gitt tydelig beskjed om at de ikke anså seg erstatningsansvarlige ovenfor klageren heller ikke for betaling av det manglende beløpet ovenfor forsikringsselskapet.

Klageren har ikke dokumentert noe tap som følge av feilen, og innklagede kan derfor ikke se at de skulle være erstatningspliktige ovenfor klageren. Klageren har mottatt forsikringsbeløpet til egen konto, klageren har hatt gyldig boligselgerforsikring siden denne ble tegnet. Klageren har ikke vært utsatt for risiko hverken økonomisk eller ved ikke å ha hatt gyldig boligselgerforsikring i perioden. Innklagede mener de har gjort det de har kunnet for å ivareta klagerens interesser. Det ble også tidlig tilbudt en nedbetalingsordning over fem perioder med siste innbetaling i desember 2020. Innklagede på sin side har betalt forsikringsselskapet fullt ut.

Det er enighet om at det ble gjort en feil under oppgjøret ved at forsikringspremiene for boligselgerforsikringen ble utbetalt til klageren og ikke til forsikringsselskapet direkte. Feilen kan ikke gi grunnlag for erstatningsplikt ovenfor klageren. Innklagede kan heller ikke være ansvarlig for å dekke klagerens kostander til boligselgerforsikring hverken helt eller delvis.

Det er ikke gjort noe feil i oppgjøret mellom partene i handelen. Deres sikkerhet har vært godt ivaretatt. Feilen er gjort i forbindelse med innklagedes tjeneste overfor klageren og har ikke medført noe økonomisk tap. Klageren har hatt boligselgerforsikring i hele perioden. Innklagede har tilbudt og det er gjort avtale om en nedbetaling av utestående.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på meglers plikter i forbindelse med oppgjøret og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen fører frem.

Det fremgår ikke av oppgjørsoppstillingen at boligselgerforsikring er betalt. Megler er imidlertid ansvarlig overfor forsikringsselskapet for at forsikringspremien blir overført selskapet i forbindelse med oppgjøret. Det er også megler og ikke selger som får eventuelle purringer hvis beløpet ikke blir betalt.

I dette tilfellet har ansvarlig megler ved en feil gitt beskjed til oppgjørsavdelingen om at det ikke skulle tegnes boligselgerforsikring. Megler har her forvekslet boligselger- og boligkjøperforsikring.

Det fremgår at megler i prosessen har truet med å kansellere boligselgerforsikringen. Dette er helt uakseptabelt, da konsekvensene i så fall kunne bli store hvis kjøper ved et eventuelt kontraktsbrudd ikke ville hatt et forsikringsselskap å forholde seg til.

Klageren mener at megler må ta sin del av regningen til forsikringsselskapet på grunn av feilen som ble gjort. Nemnda nevner at det ikke er grunnlag for erstatning, da klageren ikke har lidt noe økonomisk tap. Men nemnda mener at megler her har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Det er følgelig grunnlag for vederlagsreduksjon. Polisebeløpet utgjorde 17 860 kroner, og nemnda finner at vederlagsreduksjonen passende kan settes til 10 000 kroner.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon:

Stavanger Eiendomsmegling AS (Proaktiv Eiendom Stavanger) må betale 10 000 kroner til klageren