Klage nr. 2020113
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 16. november 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. Haugesund
Saken gjelder: Tvangssalg
Saksfremstilling
I februar 2020 kjøpte klageren en leilighet som var begjært tvangssolgt. Innklagede var engasjert som medhjelper av tingretten. Etter budet var blitt stadfestet, informerte klageren om at kjæresten hans skulle stå som medeier av leiligheten. Klageren hevder at megleren skal ha svart at dette ville bli ordnet på kontraktsmøtet som skulle avholdes i april. Det viste seg senere at det ikke avholdes kontraktsmøte ved tvangssalg, og skjøtet ble tinglyst i klagerens navn. Det viser seg at det vil koste klageren over 20 000 kroner å overskjøte en ideell halvdel til kjæresten. Klageren anfører at megleren burde opplyst om de kostnader han vil bli påført i forbindelse med å skjøte over del av leiligheten på kjæresten. Han krever at innklagede erstatter denne kostnaden.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren la inn bud på eiendommen og fikk tilslaget på 1 650 000 kroner. Før det ble lagt inn bud, hadde både klageren og hans kjæreste vært i kontakt med finansieringsrådgiveren i banken om at kjæresten skulle være medlåntager. Etter at budet var stadfestet, var det en dialog mellom megler og klager, hvor sistnevnte opplyste at hans kjæreste skulle stå som medeier av leiligheten. Eierbrøken skulle være 50/50. Megleren svarte at dette lett kunne ordnes på kontraktsmøtet i april. Det viste seg i ettertid at det ikke skal undertegnes noen kjøpekontrakt ved tvangssalg, og skjøtet ble utstedt i klagerens navn.
Megleren burde ha opplyst om at det ville medføre betydelige kostnader å skjøte over én ideell halvdel til klagerens kjæreste. Ifølge klageren vil det koste ham over 20 000 kroner å skjøte over leiligheten. Klageren viser til at megleren som den profesjonelle parten burde gjort mer for å ivareta klagerens og kjærestens interesser. Dette særlig fordi de var unge førstegangskjøpere, og at det dreide seg om et tvangssalg hvor det gjelder særlige regler for handelen. Klageren påpeker for øvrig at det har vært lite kommunikasjon mellom megler og klageren underveis i kjøpsprosessen. Selv om coronasituasjonen byr på utfordringer, kunne megleren benyttet seg av elektronisk kommunikasjon.
Klageren krever at innklagede betaler ham erstatning for hva det vil koste å skjøte over en ideell halvdel av leiligheten til kjæresten.
Innklagede har i korte trekk anført:
Da klageren tok kontakt med megleren for å be om visning, ble det samtidig opplyst at han bodde hjemme hos foreldrene, og at han ønsket å ha foreldrene med seg på visningen. Ettersom leiligheten stod tom, ble det avtalt å møtes i nærheten slik at de kunne låne nøkkel for å besiktige leiligheten. Både klageren og hans far dukket opp på avtalt møtested. Klageren innga bud på leiligheten 2. februar 2020 etter å ha fylt ut budskjemaet på Finn.no. Da det viste seg at budskjemaet ikke kunne benyttes ved tvangssalg, ble klageren bedt om å bruke budskjemaet i salgsoppgaven. Dagen etter ble det inngitt bud på riktig budskjema, hvor klageren alene stod oppført som budgiver.
Klageren la inn flere bud, da han konkurrerte med en annen budgiver. Megleren var under budrunden flere ganger i kontakt med klagers finansrådgiver for å undersøke klagerens finansiering, og fikk ved to anledninger skriftlig finansieringsbekreftelse. Det ble aldri nevnt noe om at klageren skulle kjøpe leiligheten sammen med kjæresten. I en telefonsamtale med megleren i slutten av april bekreftet finansrådgiveren at hun først ble klar over dette forholdet like før påske.
Samtidig med at begjæring om stadfestelse ble innsendt den 7. februar 2020, fikk klageren oversendt en rekke dokumenter. I den forbindelse pratet megleren og klageren sammen på telefon, men klageren nevnte ingenting om at hans kjæreste skulle være medeier. De ble enige om å snakkes nærmere påske angående signering av skjøte. Det ble samtidig forklart at det ikke ville bli avholdt kontraktsmøte, men at stadfestelseskjennelsen ville være en bekreftelse på at klageren hadde kjøpt leiligheten. I slutten av mars tok klageren kontakt med megler for å be om å få kjærestens navn påført skjøtet. Megleren svarte at det var for sent og begrunnet dette med at tingretten ikke foretar slike endringer etter at det er blitt skrevet en stadfestelseskjennelse. Det ble samtidig informert om at han stod fritt til å kontakte Kartverket etter at leiligheten var blitt tinglyst over på ham. Innklagede ville selvsagt ha endret eierforholdet dersom det hadde vært et frivillig salg.
Det ble ikke på noe tidspunkt opplyst om at klageren og hans kjæreste skulle eie leiligheten sammen. Det var ukjent for megleren at klageren hadde kjæreste, og det forelå ingen indikasjoner som tilsa at megleren burde ha fått mistanke om det. Klagerens kjæreste har hverken registrert seg som interessent eller på noe tidspunkt vært i kontakt med megler. For megleren fremstod klageren som en ungdom som skulle flytte hjemmefra og kjøpe sin første bolig alene. Megleren har under hele budrunden kun forholdt seg til klageren. Samtlige bud ble lagt inn av klageren alene. Klagerens kjæreste stod ikke oppført som budgiver i noen av budskjemaene. Det er ikke rutine hos innklagede å sjekke sivilstatusen til budgiver når bare vedkommende sitt navn står i budskjemaet.
Megleren ble først gjort kjent med at klager hadde en kjæreste i slutten av mars, omtrent to måneder etter at klageren hadde lagt inn bud på leiligheten. Selv om innklagede på et tidligere tidspunkt hadde fått kjennskap til at klageren hadde en kjæreste, så er det ingenting i saksdokumentene som tilsier at megler burde undersøkt om hun skulle være medeier av leiligheten. Selv om megleren var godt kjent med saksgangen i forbindelse med tvangssalg, tok han kontakt med tingretten for å forhøre seg om det var mulighet for å endre eierforholdet i skjøtet. Megleren fikk til svar at de forholdt seg til den avsagte kjennelsen. Dette viser at innklagede har forsøkt å endre hjemmelsforholdet.
Etter dette bestrider innklagede at det er grunnlag for erstatningsansvar.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Nemnda nevner først at etter at tingretten hadde avsagt kjennelse hvor klagerens bud ble stadfestet, var det for sent å få endret eierforholdet til leiligheten slik at både klageren og hans kjæreste skulle eie en ideell halvpart hver.
Spørsmålet er følgelig om megler – før tingretten avgjorde saken – var klar over eller burde ha vært klar over at også kjæresten skulle være medeier. Klageren har ikke sannsynliggjort at han i tide gjorde megleren oppmerksom på dette. Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.
Når det gjelder kommunikasjonen mellom megler og klager, kan ikke nemnda se, slik saken er opplyst, at megler kan kritiseres her.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klageren gis ikke medhold.