Klage nr. 2020120

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 16. november 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Agder Eiendomsmegling AS (PrivatMegleren Arendal)

Saken gjelder:               Meglerens håndtering av budrunden

Saksfremstilling

I april 2020 deltok klageren i budrunde på en eiendom som innklagede formidlet. Klageren anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budprosessen. Klageren har særlig trukket fram at megleren har forskjellsbehandlet de ulike budgiverne ved å informere selger om at den konkurrerende budgiveren hadde en tilknytning til eiendommen. Megleren burde gjort selgeren oppmerksom på at det samme gjaldt klageren og hennes familie. Ifølge klageren var forholdet avgjørende for selgerens beslutning om å akseptere budet til den konkurrerende budgiveren, selv om budet til klageren var høyere.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren og hennes familie var på privatvisning med megleren før første annonserte visning. Under visningen spurte klageren om det var mulig å inngi et bud som selgeren måtte ta stilling til før den annonserte visningen. Klageren opplyste at en i klagerens familie, som også var med på visningen, hadde en tilknytning til eiendommen etter å ha vært mange ganger på besøk hos nåværende eier og hennes ektefelle i sin barndom. Megleren svarte at det ikke var ønskelig med et slikt «forhåndsbud». Det ble begrunnet med at selgeren nylig var blitt enke, og at selgeren var uerfaren når det kom til salg av eiendom. Samtidig informerte megleren om at hun og selger hadde blitt enige om å avholde en ordinær budrunde og selge til høystbydende. På bakgrunn av den informasjonen virket det uetisk å kontakte selger for å informere om klagerens familie sin tilknytning til eiendommen.

Første dag etter annonsert visning ble budrunde avholdt. Mot slutten av budrunden hadde klageren høyeste bud på 8 millioner kroner. Etter at budrunden stoppet, ble klageren orientert pr. telefon om at en annen budgiver hadde lagt inn et nytt bud på 7,5 millioner kroner, som selgeren hadde akseptert. Det viste seg at megleren hadde videreformidlet til selgeren at budgiveren hadde en tilknytning til eiendommen, uten at øvrige budgivere ble informert og gitt muligheten til å gjøre det samme.

Klageren mener at denne opplysningen påvirket selgeren til å akseptere et bud som var betydelig lavere enn klagerens bud, og at hun som følge av dette har tapt penger på salget av eiendommen. Informasjonen ble gitt midt i en hektisk budrunde, og ifølge klageren fikk ikke selgeren nok tid til å foreta en grundig vurdering av hvilket bud som skulle aksepteres. I ettertid har klageren blitt fortalt av selgeren at hun følte seg presset under budgivningsprosessen, og at informasjonen om budgiverens tilknytning til eiendommen gjorde det ekstra vanskelig for henne å ta en beslutning. Megleren visste at også klageren og hennes familie hadde en tilknytning til eiendommen, da hun var gjort oppmerksom på dette under privatvisningen. Det er ikke riktig, slik innklagede hevder, at selgeren kjente den andre budgiveren. Selgeren har selv fortalt at hun ikke hadde noen relasjon til budgiveren, men at vedkommende hadde en relasjon til området. Klageren mener at megler har forskjellsbehandlet budgiverne og opptrådt partisk.

Klageren anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budrunden, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det er riktig at megleren informerte klageren om at det ikke var ønskelig med et «forhåndsbud». Bakgrunnen for dette var blant annet at det gjaldt særlige regler for både megler og selger da fellesvisningen allerede var blitt annonsert. Megleren ga uttrykk for at hun kunne legge inn bud, men at akseptfristen måtte være satt til minimum kl. 12.00 første dag etter den annonserte visningen. Innklagede bestrider at megleren skal ha sagt at eiendommen ville bli solgt til høystbydende. Megleren kunne ikke vite noe om dette, da det er selgeren som bestemmer hvilket bud som skal aksepteres.

Selv om selgeren ikke var til stede på visning, ble hun holdt orientert om alle interessenter som hadde møtt opp og fikk tilsendt interessentlisten. Hun reagerte imidlertid ikke på etternavnet til klageren. Det hadde vært meget godt oppmøte på visningen, og flere av interessentene kunne fortelle om sitt kjennskap til området. Det kan hende at klageren og hennes følge nevnte noe om at de hadde kjennskap til selger, men da ble det i så fall ikke fanget opp av megler oppi all aktiviteten.

I forbindelse med budrunden ble selgeren informert om navn på alle budgiverne. Hun kjente godt til den ene budgiveren, som var slektning av den opprinnelige eieren av eiendommen. Under budrunden ble budene lagt inn med kort tids mellomrom. På tidspunktet budet på
7,5 millioner kroner ble lagt inn, forelå flere bud som var høyere, deriblant klagerens bud på
8 millioner kroner. De øvrige budgiverne ble derfor ikke orientert om budet. Selgeren ble informert om budsituasjonen og hvem som hadde lagt inn hvilket bud. Selgeren valgte å akseptere budet på 7,5 millioner kroner, og ga beskjed om at megleren kunne avslutte budrunden. Selgeren tok sin beslutning på bakgrunn av en grundig vurdering.

Etter dette bestrider innklagede at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budrunden, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Nemnda bemerker at det er selger som til enhver tid tar stilling til om hvilket bud som skal aksepteres, og det behøver ikke å være det høyeste budet. Klageren har anført at megler skal ha opplyst at selger vil selge til høystbydende, men her står det påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling til.

Klageren har vist til uttalelser fra selger når det gjelder budprosessen til støtte for klagen. Nemnda vil bemerke at for det første har ikke selgeren klaget inn innklagede for nemnda. For det andre dreier dette seg om uttalelser som er avgitt i anledning klagesaken, noe som nemnda normalt ikke legger vekt på. Det dreier seg også om uttalelser fra selger som klager har videreformidlet til nemnda med de feilkilder det kan medføre.

Megler har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budrunden.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.