Klage nr. 2020121

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 7. desember 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Trondheim Beddingen

Saken gjelder:               Budgivning

Saksfremstilling

I april 2016 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens bolig. Oppdraget ble fornyet flere ganger, og i september 2019 aksepterte klageren et bud på 7 200 000 kroner. Klageren anfører at megleren ikke informerte om to bud på henholdsvis 8 500 000 kroner og 9 000 000 kroner, og krever 1 800 000 kroner i erstatning.

Innklagede anfører at klageren ble informert om budene, og bestrider erstatningskravet.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen avvises.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

I mars 2017 sa megleren at det var en interessent som ønsket å legge inn bud, og at det muligens ville komme et bud på rundt 8 500 000 kroner. Noen dager senere spurte klageren om megleren hadde hørt noe mer. Klageren fikk «delvis» bekreftet at det hadde kommet et bud, men klageren fikk aldri se budet. I stedet ba megleren om at klageren kom med et motbud, men det kunne ikke klageren gjøre siden han ikke visste om det hadde kommet inn et reelt bud.

Våren 2019 ønsket klageren å bytte megler internt hos innklagede. Den nye megleren lurte på hvorfor klageren ikke hadde akseptert tidligere bud, og da svarte klageren at den tidligere megleren ikke hadde informert klageren om budene. Det endte med at boligen ble solgt i september 2019 for 7 200 000 kroner.

Da klageren fikk se budjournalen etter salget, så han at megleren i mars 2017 hadde registrert to bud på henholdsvis 8 500 000 kroner og 9 000 000 kroner. Klageren bestrider at han har mottatt informasjon om budene på SMS. Hadde klageren blitt informert om budet på 9 000 000 kroner, ville han ha akseptert dette.

Når det gjelder kompensasjonen på 25 000, gjaldt denne innklagedes krav om betaling for oppdraget.

Klageren krever erstatning for differansen mellom det høyeste budet og det boligen ble solgt for, det vil si 1 800 000 kroner.

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede bestrider at megleren ikke informerte om budene. For det første har innklagede lagt frem sporbar og skriftlig dokumentasjon fra sitt meglersystem som viser at det ble sendt budvarsel pr. SMS til klageren. At en selger eventuelt ikke har den nødvendige kompetanse til å kunne betjene elektroniske meldinger, er uten betydning. Finanstilsynet har ikke hatt noen innsigelser til innklagedes meglersystem.

For det andre takket klagerens advokat for «fyldestgjørende og grundig» svar da innklagede sendte ham denne dokumentasjonen. Innklagede hørte ikke noe mer fra advokaten.

For det tredje har innklagede innhentet skriftlig bekreftelse fra budgiveren som la inn de to budene. Her bekrefter budgiveren at budene ble lagt inn, og at det pågikk forhandlinger med klageren i tre måneder.

I tillegg har klageren akseptert et tilbud om 25 000 kroner som fullt og endelig oppgjør i saken.

Erstatningskravet bestrides.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder budgivning og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at saken avvises.

Denne saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan avgjøres under nemndas skriftlige saksbehandling. Det er behov for umiddelbar bevisføring i form av forklaringer fra sakens parter og eventuelle vitner. På flere punkter står det også påstand mot påstand.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Saken avvises.