Klage nr. 2020145

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 7. desember 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Aktiv Eiendomsmegling Elverum AS       

Saken gjelder:               Meglerens vederlag når handel ikke er kommet i stand

Saksfremstilling

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede foretak om formidling av salget av hans eiendom i august 2018. Oppdragsavtalen ble forlenget på like vilkår med utløp i august 2019. Avtalen opphørte uten at handel var kommet i stand. Innklagede sendte faktura på vederlag og utlegg i henhold til oppdragsavtalen. Klageren hevder vederlaget er langt høyere enn det som ble forespeilet ved inngåelsen av oppdraget. Ved oppdragsinngåelsen ble det sagt at det ville koste circa 20 000 kroner dersom eiendommen ikke ble solgt. Innklagede bestrider dette og krever oppgjør i henhold til oppdragsavtalen.

Fagansvarlig hos innklagede er jurist.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Da klageren kontaktet megler spurte han hvor mye det ville koste dersom huset ikke ble solgt, og fikk da beskjed om at kostanden ville bli cirka 20 000 kroner. Dette har klageren vitne på. Klageren visste det var vanskelig å selge hus i dette området og var derfor opptatt av å få klarhet i dette. Da han skulle inngå oppdragsavtalen, viste megleren til side 3 i avtalen
punkt 5.1:

«Når handelen er kommet i stand, har oppdragstaker krav på en fastpris på 14 275,-.»

Det var dette beløpet det ville komme på ved et eventuelt salg. Dersom handel ikke kom i stand, ville det være beløpene som stod i oppdragsavtalen hva gjaldt tilretteleggingsgebyr
15 900 kroner og visningshonorar 2 500 kroner klageren skulle betale. Da klageren fikk regningen var den langt høyere enn dette.

Fakturaen ble først sendt til feil adresse. Da fakturaen senere ble oversendt klageren på nytt pr. e-post, hadde den lagt seg i klagerens søppel post, og det endte med at innklagede sendte kravet til inkasso.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det ble inngått oppdragsavtale med klageren om formidling av salget av klagerens eiendom 25.august 2018. Oppdragsavtalen ble gjennomgått og signert av klageren. Samtlige sider ble parafert og signert fullt ut på side 9. Den 25. februar 2019 ble avtalen skriftlig forlenget med utløp den 25.august 2019. Etter dette ble ikke avtalen forlenget.

Innklagedes rett på vederlag og dekning av utlegg fremgår av oppdragsavtalens del 5. I dette tilfellet, var det avtalt en provisjon i form av fastpris på 14 275 kroner. I tillegg var det avtalt etableringsgebyr på 15 900 kroner, visningshonorar på 2 500 kroner, innhenting av opplysninger med 6 900 kroner, markedspakke på 9 900 kroner og utlegg i form av tinglysing av sikringsobligasjon med 525 kroner. Klageren ønsket underveis i prosessen å løfte annonsen på FINN.no og bekreftet den ekstra kostnaden på 1 500 kroner for dette pr. SMS.

Oppdragsavtalens punkt 5.7 beskriver innklagedes rett til dekning av vederlag og utlegg, dersom handel ikke kommer i stand, ved oppsigelse av oppdrag eller hvis oppdraget ikke fornyes. Vilkårene lyder som følger:

«Dersom handel ikke kommer i stand, oppdraget sies opp (av en av partene) eller oppdraget ikke fornyes, skal oppdragsgiver betale for valgte og obligatoriske elementer som er påløpt under pkt. 5.2, eventuelle påløpte utlegg under pkt. 5.3 og eventuelle valgte tilleggsprodukter (hvor oppdragstaker har mottatt faktura/lagt ut). Ved valg av provisjonsbasert vederlag har oppdragstaker i tillegg krav på tilretteleggingsgebyr og eventuelle påløpte visninger. Ved valg av timebasert vederlag har oppdragstaker i tillegg krav på vederlag for utført arbeid med 2 500 kroner per time, begrenset oppad til 15 000 kroner. Oppdragstaker har også mulighet til å fakturere oppdragsgiver for ovennevnte ved fornyelse av oppdraget.»

Med hjemmel i oppdragsavtalen, ble det i etterkant av oppdragsforlengelse sendt ut faktura på til sammen 34 200 kroner. Det fremgår av fakturaen at det var gjort avtale om betaling over flere avdrag, med første forfall 20.mai 2019.

Klageren hevder at megleren først skal ha sagt at det ville koste cirka 20 000 kroner om eiendommen ikke ble solgt. Ved oppdragsinngåelse skal megleren ha sagt at det kun ville påløpe etableringsgebyr og visningshonorar hvis eiendommen ikke ble solgt. Innklagede bestrider dette, megleren har aldri har gitt slik informasjon til klageren.

Oppdragsavtalen er nøye og komplett utfylt. Hadde klageren fått fremforhandlet andre betingelser enn det som var standard vilkår, ville også oppdragsavtalen ha vært endret i tråd med dette.

Klageren har anført at faktura har blitt sendt til feil adresse. I e-post av 18.mai 2020 vises en oppsummering av fakturaløpet som er gjennomført overfor klager. Ved søk mot klagers adressehistorikk, viser denne at klager har skiftet adresse hyppig de senere årene. Oppgjørsansvarlig sender 7. oktober 2019, etter samtale med klageren, fakturaen til klager via e-post. Innklagede kan uansett ikke se at denne anførselen fra klager har noe betydning i forhold til selve kravet.

Med bakgrunn i det som er avtalt i oppdragsavtale opprettholder innklagede sitt krav overfor klageren.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder uenighet rundt forståelsen av oppdragsavtalen og krav om reduksjon i vederlagskravet.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Når det gjelder fakturaen klageren mottok, mener nemnda at denne er i henhold til det som er avtalt i oppdragsavtalen. Spørsmålet er om partene muntlig har avtalt noe annet enn det som fremgår av oppdragsavtalen.

På dette punkt står det påstand mot påstand. Nemnda vil imidlertid nevne at det er den som hevder at det er inngått en annen muntlig avtale, som har bevisbyrden for dette. Klageren har i dette tilfellet ikke sannsynliggjort at det ble inngått en muntlig avtale som påstått. Klageren har vist til at han har et vitne som kan bekrefte dette. Nemnda kan ikke ved sin skriftlige behandling legge vekt på hva eventuelle vitner skal ha observert eller hørt. Nemnda nevner også at klageren har signert på oppdragsavtalen etter det tidspunkt han hevder at noe annet ble avtalt. Dette tilsier også at oppdragsavtalen må legges til grunn for oppgjøret.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.