Klage nr. 2020155

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 7. desember 2020.

Per Racin Fosmark, leder

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Oslo Røa

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen. Krav om erstatning

Saksfremstilling

I april 2020 formidlet innklagede salget av klagerens bolig. Klageren anfører at megleren burde rådet ham til å vente med salget og ikke selge mens coronaviruset «herjet». Klageren krever 550 000 kroner i erstatning.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren ble usikker da coronaviruset «herjet», og ga flere ganger uttrykk overfor megleren at det kanskje var best å vente med salget. Megleren mente at klageren burde selge så kjapt som mulig, og klageren stolte på ham. Boligen ble solgt for 4 400 000 kroner, og umiddelbart var klageren fornøyd med å få til et salg i en vanskelig situasjon. Men klageren innså kjapt at markedet ikke var så dårlig som megleren hadde gitt uttrykk for, og at det hadde vært bedre å vente. Kort tid etter salget fikk klageren blant annet et nyhetsbrev fra et annet meglerforetak hvor boligens verdi ble anslått til 5 344 000 kroner.

Klageren er svært misfornøyd med rådgivningen megleren ga ham, og føler at den dårlige rådgivningen har påført ham et tap på 600 000–1 000 000 kroner. Det er urimelig at klageren skal måtte betale 100 000 kroner til innklagede for meglertjenesten når megleren har påført ham et slikt tap. Klageren føler også at megleren presset ham under budrunden, og at megleren kun tok hensyn til kjøperens og innklagedes interesser. I tillegg var det skikkelig dårlig at to meglere dukket opp under overtakelsen og stresset klageren unødig. Meglerne pratet hyggelig kun med kjøperen, og en gang lagde den ene megleren grimaser til kjøperen. Hun ble skikkelig flau da hun skjønte at klageren så henne. Dette var helt uakseptabel oppførsel.

Klageren føler seg lurt, og krever 550 000 kroner i erstatning.

Innklagede har i korte trekk anført:

Klageren prøvde først å selge gjennom DNB Samsolgt, og det kom inn et bud på 4 700 000 kroner som klageren avslo. Etter rundt to måneder tok innklagede over, og det ble inngått en oppdragsavtale på ordinære vilkår. Klageren var frustrert over at han ikke fikk solgt, og ønsket fortgang i salget. Megleren gjorde en rekke grep som for eksempel styling og nye bilder, og prisantydningen ble satt til 4 500 000 kroner. Før innklagede kom inn i bildet hadde klageren justert prisantydningen fem ganger, og på et tidspunkt lå boligen ute til en pris på 4 230 000 kroner. Etter visningen kom det inn et bud på 4 200 000 kroner, og det endte med at klageren aksepterte et bud på 4 400 000 kroner.

Innklagede bestrider at megleren presset klageren til å akseptere dette budet. Klageren kunne avslått og ventet med salget om han ønsket det. Når det gjelder markedet, var det en usikker tid på grunn av coronaviruset. Flere aktører i bransjen trodde at prisnedgangen i april skulle fortsette, og at markedet ville stoppe opp. Klageren valgte selv å akseptere budet i stedet for å vente og se hvordan markedet utviklet seg videre.

Både klageren og kjøperen fikk for øvrig beskjed om at meglerne kom til å være til stede under overtakelsen. Dette gjorde de for å sørge for at alt gikk ordentlig for seg, og kjøperen var glad for at meglerne var til stede. Innklagede kjenner seg ikke igjen i klagerens påstander om grimaser og lignende.

Erstatningskravet bestrides.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke kan føre frem.

Nemnda nevner først at det er en del påstand mot påstand her som nemnda ikke kan ta stilling til. Nemnda viser til spørsmålet om man skulle vente med salget til coronapandemien var over. Det samme gjelder om megleren «presset» klageren til å akseptere budet på
4,4 millioner kroner

Når det gjelder håndteringen av salget under coronakrisen, og etter at Norge var nedstengt i mars 2020, må dette vurderes ut fra hvordan situasjonen så ut i april 2020.

Det fremgår at dette var en lang salgsprosess. Klageren hadde først forsøkt å selge gjennom DNB Samsolgt, hvor prisantydningen ble justert flere ganger. Klageren kunne ikke forvente at megler her skulle kunne vite hvordan markedet ville utvikle seg, og hvor lang tid pandemien ville pågå i Norge.

Ut fra en totalvurdering finner nemnda at meglers håndtering av salgsoppdraget ikke var i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.