Klage nr. 2020177
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 7. desember 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Klager: v/advokat Bjørn Sanne
Westbroker Advokatene AS
Innklaget: Stavanger Eiendomsmegling AS (Proaktiv Eiendomsmegling Stavanger)
Saken gjelder: Kjøperens finansiering
Saksfremstilling
I 2020 la klageren inn et bud på 11 500 000 kroner på en bolig som innklagede formidlet. Kjøpet skulle i det vesentligste finansieres av en tredjeperson som klageren ikke kunne oppgi navnet på. Senere viste det seg at tredjepersonen hadde bedratt klageren. Det endte med at klageren ikke kunne betale kjøpesummen og gjennomføre kjøpet. Selgeren har nå lagt boligen ut for salg på nytt, og har varslet at han vil holde klageren erstatningsansvarlig for tapet han blir påført i dekningssalget.
Klageren anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk fordi han ikke frarådet klageren til å legge inn bud på boligen.
Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Klageren er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Megleren burde frarådet klageren til å legge inn bud, eller i det minste bedt klageren om å fremlegge finansieringsbevis. Det må være uvanlig at en person i klagerens situasjon med en gang legger inn et bud på prisantydning på en så dyr bolig, og sier at kjøpet i det vesentligste skal finansieres av en tredjeperson som vedkommende ikke kan si navnet på. En megler har plikt til å dra omsorg også for budgivere. Han burde spurt klageren om hun virkelig ønsket å legge inn et slikt første bud. Selv om klageren er ansvarlig for sine egne handlinger, kunne megleren hindret henne fra å komme opp i sitt livs mareritt. Det ville ikke blitt noen handel hvis megleren hadde stilt krav om finansieringsbevis.
Klageren bestrider at hun ba megleren om å fylle ut budskjemaet for henne. Megleren tok med budskjemaet på privatvisningen, og fylte ut første halvdel på eget initiativ. Klageren føler at megleren «la budet i munnen hennes».
Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, og innklagede bør holdes ansvarlig for tapet klageren blir påført på grunn av dekningssalget.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klageren tok kontakt med megleren, og det ble avholdt privatvisning hvor en annen megler hos innklagede var til stede. Megleren tok kontakt med klageren noen dager senere, og da sa klageren at hun måtte selge egen bolig først. En stund senere tok klageren på nytt kontakt med megleren, og sa at hun nå hadde fått solgt. Det ble avtalt ny privatvisning, og på denne ga klageren uttrykk for at hun ønsket å legge inn bud på prisantydning.
Da megleren spurte hvordan kjøpet skulle finansieres, svarte klageren at kjøpet delvis skulle finansieres med midler fra salg av egen bolig, delvis ved midler fra en tredjeperson som klageren ikke kunne oppgi navnet på. Det var kun klageren som skulle oppføres i skjøtet. Megleren oppfordret klageren til å ta kontakt med tredjepersonen og forsikre seg om at finansieringen var i orden. Megleren forklarte også hvilke konsekvenser det ville kunne få for klageren dersom hun ikke kunne betale for seg og gjennomføre kjøpet. Etter å ha blitt enige om at klageren skulle ta kontakt med tredjepersonen på nytt, sendte klageren en SMS til megleren samme kveld om at megleren skulle formidle budet til selgeren. Budet ble akseptert.
Tre dager før overtakelsen tok megleren kontakt med klageren for å høre om hun hadde overført kjøpesummen til klientkontoen. På grunn av hvitevaskingsreglementet måtte også megleren vite navnet på tredjepersonen som skulle finansiere deler av kjøpet. Klageren svarte at pengene ville være på plass på overtakelsesdatoen, og morgenen etter fikk megleren vite navnet på tredjepersonen. Det var så noe korrespondanse mellom klageren og megleren, og selgeren gikk med på å utsette betalingen noen dager. Etter hvert kom det frem at klageren hadde blitt lurt, og at hun dermed ikke kunne betale for seg. Det endte med at selgeren gikk til dekningssalg.
Innklagede kan ikke se at megleren kunne gjort noe annerledes i situasjonen som oppsto. Megleren oppfordret klageren til å forsikre seg om at finansieringen var i orden, og det kan ikke kreves at megleren skulle bedt om finansieringsbevis. Klageren fikk også forklart hvilke konsekvenser det kunne få for henne dersom hun ikke kunne gjøre opp for seg og gjennomføre kjøpet.
Megleren har etter dette opptrådt i samsvar med god meglerskikk og dratt omsorg for både selgeren og klageren.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk ved meglerens undersøkelse av kjøperens finansiering.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Utgangspunktet er at det er den enkelte budgiver som er ansvarlig for de bud som avgis. Spørsmålet er hvor langt en megler skal gå for å advare en budgiver mot å inngi bud, og størrelsen på budet.
Det er på det rene at det var en dialog mellom megleren og klageren om budet. I prosessen etter at klageren hadde inngitt bud, ventet megleren med å informere selgeren inntil han mottok en tekstmelding fra klager om at budet kunne formidles til selger. Selger ble informert om at det ikke forelå bekreftet finansiering, men at budgiver skulle få finansiering fra en person budgiver ikke kunne oppgi navnet på. Megler advarte også klager mot konsekvensene dersom hun ikke kunne betale.
Når det gjelder gjennomføring av kontraktsmøtet er det god meglerskikk å gjennomføre det snarest mulig etter avtaleinngåelse, og megler kan ikke her kritiseres for at det ble gjennomført noen få dager etter at avtale allerede var inngått. Det er ikke signering av kontrakten som er avgjørende om avtale er inngått, men budaksepten.
Nemnda har stor forståelse for at klageren dessverre har kommet opp i en vanskelig økonomisk situasjon. Men nemnda finner ikke at megler her har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klageren gis ikke medhold.