Klage nr. 2020157
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 11. januar 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Oslo AS avd. Groruddalen
Saken gjelder: Innklagedes krav om betaling
Saksfremstilling
I 2019 arvet klageren og hans bror en bolig etter deres avdøde far. Innklagede fikk i oppdrag å formidle salget av boligen (oppdrag nr. 1). Etter fem visninger var boligen fortsatt ikke solgt. Det ble besluttet at innklagede i stedet skulle få i oppdrag å formidle salget av klagerens egen bolig (oppdrag nr. 2). Klageren skulle så kjøpe sin bror ut av boligen etter deres far. Klagerens egen bolig ble solgt etter kort tid. Åtte måneder senere mottok klageren en faktura fra innklagede på 38 489 kroner for oppdrag nr. 1.
Klageren anfører at det ble inngått en muntlig avtale om at innklagede ikke skulle ta seg betalt for oppdrag nr. 1, siden innklagede fikk i oppdrag å formidle salget av klagerens egen bolig.
Innklagede bestrider at det ble inngått en muntlig avtale om at klageren ikke skulle betale for oppdrag nr. 1.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Boligen etter klagerens far ble ikke solgt. Klageren og hans bror foreslo for megleren at innklagede i stedet kunne formidle salget av klagerens egen bolig. Klageren skulle så kjøpe sin bror ut av boligen etter deres far. Klageren og hans bror ble enig med megleren om at megleren ikke skulle ta seg betalt for oppdrag nr. 1, siden innklagede fikk i oppdrag å formidle salget av klagerens egen bolig. Klagerens egen bolig ble solgt etter kort tid, men hele åtte måneder senere mottok klageren en faktura fra innklagede på 38 489 kroner for oppdrag nr. 1. Klageren bestred kravet, og fastholdt at det i forbindelse med at innklagede fikk i oppdrag å formidle salget av hans egen bolig, ble inngått en muntlig avtale om at innklagede ikke skulle ha betalt for oppdrag nr. 1. Prisen klageren skulle betale for oppdrag nr. 2, skulle dekke begge oppdragene. I tillegg har innklagede fakturert et høyere beløp enn det som fremgikk av oppdragsavtalen for oppdrag nr. 1.
Klageren har tilbudt innklagede å betale 15 810 kroner for å få en avslutning på saken, men innklagede fastholder sitt krav om betaling.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede bestrider at det ble inngått en muntlig avtale om at klageren ikke skulle betale for oppdrag nr. 1. Da innklagede fikk i oppdrag å formidle salget av klagerens egen bolig, ga megleren beskjed om at klageren fortsatt måtte betale for markedsføring og utlegg. Innklagede frafalt derimot kravet på vederlag og betaling for påløpte visninger. Det har formodningen mot seg at vederlaget for oppdrag nr. 2, 44 900 kroner, skulle dekke inn hele innklagedes krav om betaling for oppdrag nr. 1, 38 489 kroner. I så fall ville differansen på 6 411 kroner være betaling for mer enn 100 timer arbeid på de to oppdragene. Når det gjelder beløpene klageren ble fakturert for, fremgikk det av oppdragsavtalen at dette var variable kostnader.
Innklagede er enig i at klageren burde vært fakturert for oppdrag nr. 1 tidligere. Grunnen til at dette ikke ble gjort, er at megleren glemte å fakturere klageren før han sa opp sin jobb hos innklagede. Det var først ved gjennomgang av meglerens portefølje at innklagede oppdaget at klageren ikke var blitt fakturert for oppdrag nr. 1.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder innklagedes krav om betaling.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen fører delvis frem.
Når det gjelder oppdrag nr. 1, legger nemnda til grunn at innklagede ikke har krevd vederlag, herunder betaling for visninger, for oppdrag nr. 1. Klageren har måttet betale for markedsføring og utlegg. Det sentrale spørsmålet er om det ble avtalt muntlig, slik klageren hevder, at megleren ikke skulle ta noe betalt, herunder utlegg, for oppdrag nr. 1.
Nemnda bemerker at det er den som hevder at det er inngått en muntlig avtale, som må bevise at det har skjedd. Etter nemndas syn har klageren ikke oppfylt denne bevisbyrden. Det kan derfor ikke legges til grunn at det var inngått en slik muntlig avtale. Det har også formodningen mot seg at innklagede skulle frasi seg retten til å få dekket utlegg. Nemnda kan imidlertid ikke se at det var avtalt i oppdragsavtalen, at klageren skulle dekke utgiftene til forhåndsvarsel om forkjøpsretten på 7 276 kroner inklusive mva. Det fremgår av saksdokumentene at innklagede har hatt en foranledning til å kommentere dette. Nemnda finner derfor at innklagede må kreditere klageren dette beløpet.
Det er for øvrig uheldig at det tok lang tid å fakturere klageren for oppdrag nr. 1, noe innklagede også har erkjent. Men det er ikke opplyst om at dette har fått noen konsekvenser for klageren ut over at det gikk tid før han fikk regningen.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
EiendomsMegler 1 Oslo AS avd. Groruddalen må kreditere [klageren] i henhold til fullmakt 7 276 kroner for forhåndsvarselet om forkjøpsrett. For øvrig fører klagen ikke frem.