Klage nr. 2020180

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 11. januar 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Verdi Eiendomsmegling Stavanger AS

Saken gjelder:               Krav på vederlag og dekning av utlegg ved utgått oppdrag.

Saksfremstilling

I september 2019 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens bolig. Klageren hevder at det ble inngått en avtale om at hun ikke skulle betale noe til innklagede før etter at boligen var solgt. Ved juletider ble det besluttet å trekke boligen fra markedet for å deretter legge den ut igjen i mars/april 2020. Planen ble ikke realisert grunnet corona-utbruddet. Klageren anfører at innklagede bare har krav på dekning av grunnhonoraret på 3 920 kroner, ettersom boligen ikke ble solgt under oppdragstiden. Det anføres også at kravet som innklagede mente seg berettiget til, skulle vært stilt i bero inntil det forelå en avgjørelse fra Reklamasjonsnemnda.

Innklagede bestrider klagerens krav, og anfører at klageren er fakturert i henhold til oppdragsavtalen.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Partene inngikk oppdragsavtale 11. september 2019. Det ble avtalt at klageren ikke skulle betale noe før boligen var blitt solgt. Dette var et viktig punkt for klageren, da hun ikke hadde mulighet til å betale innklagede før det forelå et salg. Nærmere jul ble hun enig med megleren om å trekke boligen fra markedet og legge den ut for salg igjen i mars/april 2020. Coronapandemien ødela imidlertid for klagerens planer. Hun var i isolasjon fra mars til mai 2020. På grunn av smittefaren var det utenkelig å vise frem boligen i denne perioden. Da oppdragsavtalen var utløpt, spurte megleren om hun ønsket å inngå en ny oppdragsavtale. Klageren svarte at hun ville se hvordan coronasituasjonen utviklet seg før hun tok en beslutning vedrørende den videre salgsprosessen.

Hun fikk senere tilsendt en faktura på 33 410 kroner. Klageren har betalt grunnhonoraret, ettersom det følger av oppdragsavtalen punkt 2 at «Grunnhonoraret påløper uavhengig av om salget gjennomføres». Ellers regulerer oppdragsavtalen punkt 5 innklagedes krav på vederlag i tilfelle oppsigelse. Oppdraget ble ikke sagt opp fra klagerens side. Klageren bemerker at hun fortsatt ønsker å selge boligen, men at hun ønsker å vente med dette til hun vurderer det som forsvarlig ut fra pandemien.   

Coronapandemien ødela klagerens planer knyttet til salget av boligen, og hun skal ikke belastes med store summer i en slik situasjon. Det er naturlig at begge parter bærer tapet når de begge uforskyldt har kommet i denne situasjonen. Klageren viser til at hun allerede har betalt grunnhonoraret til innklagede.

Innklagede har flere ganger anmodet klageren om å betale fakturaen til tross for at saken enda ikke var avgjort i nemnda. Innklagede har informert om at hun skal betale hele summen nå, men at det vil bli tilbakebetalt dersom saken blir avgjort i hennes favør. Klageren mener at hun ikke skal betale noe før hun vet om innklagede faktisk har krav på betaling. Fakturaen burde vært stilt i bero inntil saken var avgjort. Dette har blitt kommunisert til innklagede. Siden har klageren mottatt flere inkassovarsler. Innklagede forsøker med dette å tvinge henne til å betale fakturaen mens saken fortsatt er under behandling hos Reklamasjonsnemnda.

Klageren mener at innklagede bare har krav på dekning av grunnhonorar på 3 920 kroner.  

Innklagede har i korte trekk anført:

Innklagede har fakturert i henhold til oppdragsavtalen. Av oppdragsavtalen punkt 6 fremgår det at oppdragsgiver skal dekke alle utlegg, avtalt markedsføring, visninger og grunnhonorar dersom boligen ikke blir solgt i løpet av oppdragstiden. Det er ingenting i veien for at klageren kan ombestemme seg angående salget, men uavhengig av årsaken til dette, må man ta konsekvensene av dette valget og dekke de avtalte kostnadene. Megleren har lagt ned et betydelig antall timer uten at det er fakturert noe rimelig vederlag for dette, noe innklagede hadde hatt krav på dersom det var tale om en oppsigelse.

Innklagede har kommet med flere forslag som skulle gjøre det lettere for klageren å betale fakturaen, men ingen av disse ble akseptert. Det har vært foreslått frysing av oppdrag, betalingsutsettelse uten ekstra kostnad og oppdeling av betalingen. Klageren ville ikke ha mottatt noen faktura dersom hun ønsket å selge boligen senere. I et slikt tilfelle, kunne innklagede lagt salgsoppdraget på is inntil videre. I dette tilfellet har klageren imidlertid bekreftet at hun ikke lenger ønsker å selge.  

Innklagede opprettholder sitt krav på betaling for oppdraget.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder meglers krav på vederlag og dekning av utlegg hvor handel ikke har kommet i stand i løpet av oppdragstiden.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Om innklagede har krav på oppgjør etter at boligen ble trukket fra markedet

Nemnda finner at innklagede har krav på betaling da boligen ble trukket fra markedet. Det har også formodningen mot seg at noe annet skulle være avtalt, noe som for øvrig heller ikke er sannsynliggjort. Det fremgår av oppdragsavtalen at meglerforetaket ikke bare har krav på betaling ved oppsigelse, men også når salget som i dette tilfellet ikke «realiseres», jf. avtalen punkt 6 siste ledd.

Når det gjelder klagerens anførsel om at betalingsplikten må bortfalle på grunn av coronasituasjonen, kan den ikke føre frem. Det ville forutsatt at innklagede og klageren inngikk avtale om dette, noe som ikke er gjort.

Har innklagede fakturert i henhold til oppdragsavtalen?

Det heter i oppdragsavtalen punkt 6 siste ledd følgende:

«Hvis transaksjonen ikke realiseres er oppdragsgiver skyldig alle utlegg, all avtalt markedsføring, visninger og grunnhonorar.»

Hva som er utlegg, er regulert i oppdragsavtalen punkt 3. Men det er vanskelig ut fra fakturaen å se hvilke utlegg det er fakturert for. Det er derfor ikke lett for klageren å kontrollere hva hun er blitt fakturert for, og om fakturaen er i henhold til det som er avtalt. Innklagede bør sørge for at en faktura er forståelig for oppdragsgiver. Nemnda har heller ikke grunnlag for å kontrollere dette. Dette gjelder punktene «foto» og «direkte utlegg». Det er derfor ikke mulig for nemnda å konkludere med om fakturaen er i henhold til oppdragsavtalen.

Inkasso

Nemnda vil bemerke at det generelt er i strid med god meglerskikk og god inkassoskikk å sende et omtvistet krav til inkasso. Det er opplyst fra klagers side at det er mottatt krav fra et inkassobyrå på innklagedes krav, men det er ikke dokumentert for nemnda. Nemnda kan derfor ikke ta stilling til om innklagede her har opptrådt i strid med reglene.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

[Klageren] gis ikke medhold.