Klage nr. 2020182
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 11. januar 2020.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Foss & Co Østfold Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen. Vederlagsnedsettelse.
Saksfremstilling
I 2020 formidlet innklagede salget av klagerens eierseksjon. Klageren har trukket frem flere sider ved meglerens håndtering av oppdraget som han mener er kritikkverdige. Det er særlig anført at megleren var passiv og kommuniserte dårlig. Klageren krever at innklagede frafaller sitt krav om betaling i sin helhet.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Megleren har på flere punkter håndtert oppdraget på en kritikkverdig måte. For det første var det mangler ved utarbeidelsen av oppdragsavtalen, og den ble ikke renskrevet. Først etter 3–4 måneder fikk klageren en kopi, men det var et utkast. Klageren fikk heller ikke mulighet til å lese oppdragsavtalen i fred og ro før han skrev under. Det virker som at innklagede hverken har etiske eller interne retningslinjer.
For det andre var det dårlig kommunikasjon. Klageren fikk ikke beskjed før den første visningen, og dette gjorde at leiligheten ikke var gjort klar. Dette var svært uheldig, særlig på grunn av coronasituasjonen.
For det tredje ignorerte megleren klagerens behov for styling og fotograf. Megleren burde sørget for dette før den første visningen. I stedet måtte klageren ordne opp i dette på egen hånd. Det virker som at innklagede ikke har lokalkunnskap og kontakter i området som utfører slike tjenester.
For det fjerde fikk ikke klageren adekvate svar på konkrete spørsmål selv om klageren spurte flere ganger. I beste fall fikk klageren svar på noe helt annet, eller bare et «svadasvar».
For det femte brøt megleren informasjonsplikten. Siden klageren bor et annet sted, burde megleren fortalt ham at innklagede ikke har kontor i byen, og derfor ikke kunne markedsføre boligen i nærområdet. Dette fikk klageren først høre fra noen naboer etter flere uker. Klageren fikk heller ikke beskjed om at leiligheten ble tatt av markedet da den ble tatt av FINN. På grunn av disse to forholdene gikk det en periode uten at leiligheten ble markedsført. Dette var svært kritisk, særlig med tanke på hvordan markedet var på grunn av coronasituasjonen.
For det sjette var ledelsen hos innklagede fraværende selv om flere i ledelsen var kopiert inn på e-postene klageren sendte til megleren underveis i prosessen. Ingen kom med forslag til løsninger som kunne gjort at klageren ble ivaretatt på en bedre måte.
Til syvende og sist måtte klageren gjøre alt selv. Det burde vært unødvendig for klageren å måtte be megleren om å gjøre helt enkle grep som for eksempel endring av annonsetekst og rekkefølge på bilder. Dette er kompetanse ethvert meglerforetak må ha, og som oppdragsgiver betaler for.
Klageren krever at innklagede frafaller sitt krav om betaling på 83 000 kroner i sin helhet.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klageren skrev under på oppdragsavtalen på befaringen, og han leste gjennom hvert eneste ord før han signerte. Megleren svarte på de spørsmålene klageren hadde. Klageren var altså godt kjent med innholdet i oppdragsavtalen. Det klageren skrev under på, var ikke et utkast.
Avtalen var at leiligheten skulle markedsføres når salgsoppgaven var ferdig, og det ble gjort.
Det klageren skriver om fotograf og styling, er feil. På befaringen ble det avtalt at klageren selv skulle ordne dette fordi et familiemedlem var fotograf. Megleren tok derfor ikke kontakt med fotografen og stylisten som innklagede vanligvis bruker. Bildene som familiemedlemmet tok, ble brukt i markedsføringen frem til den første visningen.
Innklagede kjenner seg ikke igjen i klagerens påstander om at megleren ikke ga adekvate svar. På tross av spesiell språkbruk fra klageren svarte megleren på en saklig og adekvat måte.
Innklagede er godt kjent med lokalmarkedet. Over 30 prosent av omsetningen til innklagede de siste årene kommer fra salg i området, hvor leiligheten til klageren lå. Megleren bor også i området, og kontoradressen fremgikk i oppdragsavtalen. Innklagede bestrider at megleren brøt informasjonsplikten.
Da leiligheten skulle tas av markedet, trodde megleren at den også skulle fjernes fra innklagedes hjemmesider. Klageren sa ingenting om at leiligheten bare skulle fjernes fra FINN. Uansett blir annonsen på hjemmesiden automatisk fjernet når FINN-annonsen gjør det.
Når det gjelder det at ledelsen hos innklagede ikke gjorde noe, selv om flere i ledelsen var kopiert inn på flere e-poster, er det vanlig praksis hos innklagede at ansvarlig megler besvarer slike henvendelser.
Innklagede kjenner seg ikke igjen i klagerens påstander om dårlig kommunikasjon. Klageren ønsket å gjøre noen endringer i annonseteksten og rekkefølgen på bildene, og megleren gjorde som klageren ønsket. Leiligheten ble også tatt av markedet en stund og lagt ut igjen på et senere tidspunkt.
Det er beklagelig at klageren har hatt en dårlig opplevelse, men innklagede kan ikke se at megleren kunne gjort noe annerledes. Kravet om vederlagsnedsettelse bestrides.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om at innklagede frafaller sitt krav om betaling i sin helhet.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Nemnda bemerker først at det på en rekke punkter står påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling til. Klageren har også fremsatt en rekke påstander som ikke er forsøkt nærmere underbygget. Nemnda nevner i den forbindelse at nemndas sekretariat generelt gir klar beskjed til klagere om at «Vi vil gjøre oppmerksom på at det er skriftlig saksbehandling i Reklamasjonsnemnda. Dette innebærer at det vil bli fattet en avgjørelse på bakgrunn av den dokumentasjon som blir fremlagt av partene. Partene har et selvstendig ansvar for å opplyse saken». Klageren fikk også denne informasjonen, og stilte ingen spørsmål i den forbindelse.
Klagen kan på denne bakgrunn ikke føre frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
[Klageren] gis ikke medhold.