Klage nr. 2020253

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 1. februar 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Meglerhuset Leinæs AS

                                      v/advokat Johan Arnt Mettevoll

                                      Advokatfirma Mettevoll AS

Saken gjelder:               Meglers vederlag    

Saksfremstilling

Klageren solgte sin fritidsbolig formidlet gjennom innklagede foretak i slutten av august 2020. I oppdragsavtalen var meglerhonoraret angitt med en konkret sum. Da oppgjørsoppstillingen ble oversendt var meglerens vederlag oppgitt med en langt høyere sum. Klageren krever at vederlaget settes ned med 64 500 kroner, slik at det samsvarer med det som fremgår av oppdragsavtalen.

Innklagede bestrider klagerens krav. Det er ikke angitt en fastpris eller maksimalpris hva gjelder meglerens vederlag.

Innklagede er representert ved advokat.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Den 27. juli 2020 inngikk klageren oppdragsavtale med innklagede meglerfirma om salg av sin fritidsbolig. I oppdragsavtalen var meglerhonoraret satt til et beløp på 97 500 kroner. Hytta ble solgt 31. august 2020, og klageren mottok etter dette oppgjør for salget. I oppgjørsoppstillingen var det ikke samsvar mellom meglerens oppgitte beløp i oppdragsavtalen, og det han krevde etter salget.

I oppdragsavtalen var det oppgitt et fast beløp på 97 500 kroner. Det var ikke angitt hva dette beløpet var regnet ut fra, og det var heller ikke tatt andre forbehold. I sin tilbakemelding viser megleren til et salgstilbud fra 2016. Klageren mottok et tilbud på salgsoppdrag, men det ble ikke inngått noe oppdrag den gangen. Oppdrag om salg av fritidsboligen ble først inngått
27. juli 2020.                       

Innklagede har ikke argumenter mot den avtalen som ble inngått i 2020, men hevder at avtalen ikke var ment slik den er skrevet og undertegnet. Klageren på sin side er klar på at hun har undertegnet på et oppdrag til en fast pris på 97 500 kroner.

Innklagede må holde seg til de avtaler som er inngått og undertegnet. Klageren krever at honoraret nedsettes med 64 500 kroner.

Innklagede har i korte trekk anført:

I oppdragsavtalen fremgår følgende:

«Provisjon – 1,5% av salgssum kr. 97 500»

Oppdragsgiver hadde tidligere vært i kontakt med megleren og fått et salgstilbud uten at oppdragsgiver valgte å gå videre med salget på dette tidspunktet. Dette salgstilbudet lå til grunn for oppdragsavtalen. Her fremgår det:

«Det er i salgstilbudet lagt til grunn en salgssum på kr. 6.500.000,- men vi anbefaler at endelig pris fastsettes etter at takstmann har befart eiendommen.

Basert på dette ønsker vi å gi følgende tilbud:

Meglerprovisjon – 1,5% av salgssum 97.500»

Provisjonen ved salg for 6 500 000 kroner, med en provisjonssats på 1,5 prosent, er 97 500 kroner.

Det fremgår klart av oppdragsavtalen at det var avtalt 1,5% provisjon av salgssummen. Beløpet på 97 500 kroner refererer seg til tilbudet som ble gitt tidligere og var basert på en salgssum på 6 500 000 kroner. Dette kan ikke oppfattes som en avtale om fastpris, eller en maksimalgrense for meglerens vederlag.

I det tilbudet som ble gitt tidligere, fremkommer det klart hva som var bakgrunnen for dette beløpet. Oppdragsgiver hadde derfor ingen grunn til å forstå dette som noen avtale om fastpris eller maksimalpris. Grunnen til at det var oppgitt ett beløp i tilbudet, var for å synliggjøre kostnadene for kjøper slik eiendomsmeglingsloven § 6-4 (1) nr. 6 krever. Dessverre var forutsetningene som ble gitt i tilbudet, falt ut i den endelige avtalen.

Innklagede fastholder at eiendomsmeglingsforetaket har krav på provisjon tilsvarende
1,5 prosent av oppnådd salgspris i samsvar med oppdragsavtalen.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder uenighet om forståelsen av oppdragsavtalen hva gjelder meglerens vederlag.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Det sentrale spørsmålet er om oppdragsgiver og megler har avtalt en fastpris på
97 500 kroner, eller om det var avtalt provisjon med 1,5 prosent av salgspris.

I oppdragsavtalen heter det:

«Meglerprovisjon – 1,5% av salgssum 97.500»

Nemnda legger til grunn at beløpet på 97 500 kroner er basert på en salgssum på 6 500 000 kroner, jf. det tidligere oversendte tilbudet da det var snakk om salg noen år tidligere. Megler skulle i oppdragsavtalen presisert at beløpet 97 500 kroner er basert på denne salgssummen, og det er uheldig at det ikke ble gjort. Det mest korrekte hadde vært at megler i oppdragsavtalen på dette punkt hadde beregnet hva provisjonen ville utgjøre basert på antatt salgsverdi i dag.

Men klageren kan ikke av denne grunn gjøre gjeldende at det var avtalt en fastpris på 97 500 kroner. Det må i denne forbindelse legges vekt på den kontakt det hadde vært mellom partene ved den tidligere anledning, hvor både provisjonssatsen og beløpet 97 500 kroner var det samme. Det er heller ikke fremlagt noen dokumentasjon ved salget nå som indikerer at partene diskuterte fastpris eller et annet vederlag enn 1,5 prosent av salgssum.  

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.