Klage nr. 2020201
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 15. mars 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. Arendal
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen. Krav om vederlagsnedsettelse
Saksfremstilling
I februar 2019 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Oppdraget ble fornyet flere ganger. Klageren har trukket frem flere forhold ved meglerens håndtering av oppdraget som han anser som kritikkverdige, særlig at det har vært lite oppfølging underveis i salgsprosessen. I tillegg har megleren vært lite tilgjengelig, og kommunikasjonen har generelt vært dårlig. Klageren krever at vederlaget bortfaller i sin helhet.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede foretak den 19. februar 2019. Da oppdragsavtalen ble fornyet for andre gang, ble han bedt om å betale utleggene som var påløpt så langt i salgsprosessen. Han var overrasket over at han måtte dekke utleggene, da han var sikkert på at han hadde garantert solgt-produktet, men at innklagede på dette tidspunkt holdt på med papirene for å få dette i orden. Det forhold at han ikke måtte betale noe i forbindelse med den første fornyelsen, bekreftet denne forståelsen.
Da klageren kom til leiligheten, var møbler blitt flyttet, fastmonterte skap var revet løs og stoler var fulle av fotmerker. Det luktet vondt i hele leiligheten da en blomst, som opprinnelig hadde stått i stuen, var satt ut i blomsterbedet og begynt å råtne. Da klageren dro ned til innklagedes kontor fikk han beskjed om at ansvarlig megler var på ferie, at det var ingen andre som kunne hjelpe ham, og at han derfor måtte vente 2-3 uker til folk var kommet tilbake på jobb. Klageren svarte at han hadde inngått oppdragsavtale med innklagede, og at de derfor måtte kunne hjelpe ham. Han fikk gjentatt beskjeden om at ansvarlig megler var den eneste som kunne hjelpe, og at han måtte vente til hun var tilbake fra ferie. Etter at klageren stilte seg kritisk til dette, tok en ansatt kontakt med megleren.
Da klageren var i gang med å fortelle hva som hadde skjedd, avbrøt megleren ham og sa at dette måtte vente til senere. Da klageren spurte om hun ikke var interessert i å høre hva som hadde skjedd, fikk han beskjed om at hun ikke kunne hjelpe han siden hun var på ferie. Det ble samtidig informert om at dette måtte tas opp med daglig leder, som også var på ferie, og at man derfor ikke kunne gjøre noe før om noen uker. Klageren spurte om det var noen han kunne diskutere det med nå, siden han ikke bodde i området, men han fikk et kontant nei.
Innklagede har tidligere hevdet at klageren har samtykket til at en interessent kan besiktige leiligheten alene. Dette bestrider klageren. Han tok det som en selvfølge at megleren ville være til stede under besiktigelsen.
Mot slutten av oppdragstiden fikk klageren
beskjed om at to personer hadde vært på visning, og at det var en mulighet for
at de ville legge inn bud. Selv om megleren hadde fått beskjed om å holde klageren
oppdatert, gikk det flere dager uten at han hørte noe. Etter hvert forsøkte klageren
å ringe og sende SMS til megleren, uten å få svar. Megleren ringte til slutt
opp igjen for å fortelle at hun ikke har hørt noe fra interessentene. Klageren spurte
da om det var mulig å fornye kontrakten for en kort periode, siden det muligens
kunne komme et bud innen kort tid. Megleren informerte om muligheten til å fornye
avtalen med én uke, noe klageren gikk med på.
Noen dager senere ble det mottatt bud fra en interessent. Det første budet ble
avslått, mens det andre budet var klageren villig til å akseptere. I flere
timer prøvde klageren å få kontakt med megleren for å gi beskjed om at budet skulle
aksepteres. Megleren ringte tilbake fem minutter før akseptfristen utløp og bekreftet
at hun skulle videreformidle aksepten. Megleren forklarte at hun ville komme
tilbake senere med kjøpekontrakt m.m. Klageren sto igjen som et spørsmålstegn,
men han regnet med at megleren ville ringe han opp igjen.
Dagene gikk uten at megleren tok kontakt. Klageren forsøkte både å ringe og sende henne SMS, uten å få svar. Han hadde enda ikke hørt noe tilbake da han mottok e-post fra innklagede med beskjed om å signere kontrakten. Klageren så seg derfor nødt til å sende en ny SMS til meglere ni håp om å få en avklaring på hva dette gjaldt. Videre sendte megleren SMS om at kjøperen ville se leiligheten. Klageren sa at dette gikk fint, da han trodde at megleren skulle slå følge. Megleren ga imidlertid raskt beskjed om hun ikke hadde mulighet til dette, og at klageren i så fall måtte ordne det selv.
Klageren har flere ganger følt seg presset til å si opp salgsoppdraget. Dersom klageren hadde gjort det, ville han måtte betale 10 000 kroner i oppsigelsesgebyr. Innklagede har i senere tid anført at klageren ikke ville bli belastet dette gebyret, men den løsningen har aldri blitt presentert for klageren tidligere.
Klageren er ikke fornøyd med måten han er blitt behandlet på da han klaget på utførelsen av oppdraget. Han er blitt avbrutt gjentatte ganger, og de ansatte hos innklagede har vist lite forståelse for klagerens synspunkter. Klageren har følt seg «kommandert» til å akseptere at innklagede alltid har rett. Ledelsen hos innklagede har ikke tatt klagen hans på alvor, da han har fått svar i form av både formelle brev og utdrag i e-postformat. Klageren har gjort flere forsøk på å komme til en enighet med innklagede, uten å lykkes.
Megleren har gjort lite for å få solgt leiligheten, og klageren har tatt mye av ansvaret. Da klageren oppdaget at møblene var blitt flyttet og hyller revet ned fra veggen, var det ingen hos innklagede som var interessert i å høre hva som hadde skjedd eller hjelpe klageren med å finne en løsning. Megleren har til tider vært vanskelig, tidvis umulig, å få kontakt med. Klageren føler at han selv har gjort store deler av arbeidet med å få solgt leiligheten. I etterkant av salget har kjøperen forklart at hun også sitter igjen med et dårlig inntrykk av megleren, og at hun hadde vanskeligheter med å få tak i vedkommende da hun skulle legge inn bud på leiligheten.
Klageren krever at innklagede frafaller sitt krav på vederlag.
Innklagede har i korte trekk anført:
Det bestrides at klageren har hadde salgsgarantien «Garantert solgt». Megleren visste ikke om dette produktet på tidspunktet for oppdragsinngåelsen, da det først ble lansert medio mars 2019. I slutten av august og oktober 2019 ble det mottatt bud som var 40 000 kroner høyere enn endelig salgssum, men disse budene ble avslått av klager. Det har jevnlig vært avholdt både felles- og privatvisninger av boligen.
Blomsterpotten ble nok satt ut i beste mening da blomsten hadde begynt å råtne. Kontorstolen ble brukt for å få ned luken slik at man kom frem til stigen. Når det gjelder skapene, har interessenter gjort grundige undersøkelser. Det kan oppstå skader, og da skal interessentene melde ifra til innklagede.
Da megleren sendte en SMS for å informere om at en interessent ønsket å låne nøkkel, svarte klageren «så bra», noe megleren tolket som et samtykke til utlån av nøkkel.
For øvrig har klageren kommet med flere anklager som innklagede ikke kjenner seg igjen i. Innklagede bestrider klagerens påstand om at han har gjort mye av arbeidet selv. Klageren har kun møtt opp på overtakelsen og returnert kjøpekontrakt med tilhørende dokumenter til innklagede.
Klageren fikk mulighet til å tre ut av oppdragsavtalen uten å måtte betale oppsigelsesgebyr. Da oppdragstiden nærmet seg slutten, hadde innklagede en potensiell kjøper, og klageren ble tilbudt å forlenge oppdraget til interessenten hadde fått avklart finansieringsspørsmålet. Klageren aksepterte denne løsningen, og leiligheten ble solgt til denne interessenten i slutten av august 2020.
Det er beklagelig at klageren ikke er fornøyd med meglerens håndtering av oppdraget. Megleren har forholdt seg til gjeldende oppdragsavtale, og innklagede kan ikke se at det foreligger grunnlag for vederlagsnedsettelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Sakens hovedspørsmål er om meglers vederlag skal falle bort i sin helhet. Det forutsetter at megler ved håndteringen av salgsoppdraget har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Klageren har kort sagt anført at det var lite oppfølgning fra meglers side, at han var lite tilgjengelig og at kommunikasjonen generelt var for dårlig. Nemnda finner imidlertid ikke at klageren har sannsynliggjort eller underbygget at megler har opptrådt på en måte som gir grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.