Klage nr. 2020227
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 12. april 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Bankenes Boligmegler AS (Aktiv Eiendomsmegling Aurskog)
v/advokat Elisabeth Faanes
Tryg Forsikring
Saken gjelder: Meglerens håndtering av budrunden og krav om erstatning
Saksfremstilling
I 2019 kjøpte klageren en enebolig fra et dødsbo. Innklagede formidlet salget. Da den andre budgiveren – et aksjeselskap – hadde lagt inn et bud på 1 760 000 kroner, valgte klageren å ikke legge inn høyere bud. Men arvingene i dødsboet ønsket å selge til en privatperson, og avslo budet fra den andre budgiveren. Det endte med at klageren fikk kjøpe boligen for 1 600 000 kroner.
Klageren mistenker at den andre budgiveren ikke var reell, og krever 280 000 kroner i erstatning. Beløpet utgjør differansen mellom salgssummen og det første budet klageren la inn, det vil si 1 320 000 kroner.
Innklagede bestrider kravet.
Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Da klageren hadde gitt beskjed til megleren om at han ikke ønsket å legge inn et høyere bud, sa megleren at arvingene i dødsboet ønsket å selge til klageren i stedet for den andre budgiveren. Fire dager senere la klageren inn et bud på 1 600 000 kroner, som ble akseptert. Det var megleren som tok kontakt med klageren og spurte om han var interessert i å legge inn et nytt bud.
Senere har klageren fått vite at den andre budgiveren ikke hadde tilstrekkelige midler til å kjøpe boligen. Klageren mistenker at den andre budgiveren ikke hadde finansieringsbevis. At den andre budgiveren senere har kjøpt en annen bolig, betyr ikke at aksjeselskapet hadde tilstrekkelige midler på et tidligere tidspunkt. Uansett var den andre boligen rimeligere.
At arvingene i dødsboet ikke ønsket å selge til et aksjeselskap, er et lite holdbart argument. Klageren lurer på hvorfor megleren lot budrunden fortsette dersom det var uaktuelt for arvingene i dødsboet å selge til et aksjeselskap. Det er for øvrig merkelig og lite realistisk at arvingene i dødsboet ikke ønsket høyest mulig pris for boligen. I kontraktsmøtet fikk klageren beskjed om at arvingene i dødsboet ønsket å selge for en høyere pris.
Klageren mistenker at den andre budgiveren ikke var reell, og at megleren lurte ham til å legge inn et høyere bud. Klageren føler seg lurt, og krever 280 000 kroner i erstatning. Beløpet utgjør differansen mellom salgssummen og det første budet klageren la inn, det vil si 1 320 000 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Arvingene i dødsboet avslo budet fra den andre budgiveren fordi de ønsket å selge til en privatperson. Budrunden ble derfor avsluttet uten at det ble noe salg. Fire dager senere la klageren på eget initiativ inn et bud på 1 600 000 kroner. Arvingene i dødsboet aksepterte budet.
Når det gjelder kravet om erstatning, har ikke klageren sannsynliggjort at budrunden ikke var reell. Den andre budgiveren kjøpte for øvrig en annen bolig i området for 1 400 000 kroner noen måneder etter.
Megleren har ikke opptrådt på en slik måte at klageren har betalt for mye for boligen, og det er ikke grunnlag for erstatning.
Innklagede har fremsatt følgende påstand:
Klagen fører ikke frem.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Når det gjelder budrunden, finner ikke nemnda at megler har opptrådt i strid med god meglerskikk eller utvist uaktsomhet i forbindelse med gjennomføringen av denne. Klageren har ikke sannsynliggjort at den andre budgiveren ikke var reell, eller at budrunden ikke var reell. Det er heller ikke noe i budjournalen som tilsier at budrunden ikke var reell. Budet som ble akseptert, var for øvrig på prisantydningen, 1 600 000 kroner.
Konklusjonen blir følgelig at megler i budrunden ikke opptrådte uaktsomt, og at erstatningskravet ikke kan føre frem. Nemnda behøver da ikke å ta stilling til om de øvrige vilkår for erstatning eventuelt var oppfylt. Men nemnda vil bemerker at klageren heller ikke har sannsynliggjort at han har lidt noe økonomisk tap.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.