Klage nr. 2020294

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 12. april 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Østbø & Kaldheim Eiendomsmegling AS (Privatmegleren Østbø & Kaldheim)

Saken gjelder:               Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt. Krav om erstatning.

Saksfremstilling

I august 2020 kjøpte klageren en enebolig som innklagede formidlet for 2 790 000 kroner. Klageren anfører at megleren har misligholdt sin undersøkelses- og opplysningsplikt ved å gi uriktige opplysninger om at husets ytterkledning var impregnert, samt at det var fiber i huset. Klageren krever 400 000 kroner i erstatning.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Under visningen spurte klageren om eiendommens ytterkledning var impregnert. Megleren besvarte dette bekreftende. Ved overtakelsen ble imidlertid klageren av selgeren gjort oppmerksom på at dette ikke stemte. Klageren skrev derfor inn en merknad om dette forhold i overtakelsesprotokollen. Dersom klageren hadde fått korrekte opplysninger om at ytterkledningen ikke var impregnert, ville han trolig ikke ha kjøpt boligen. Under visningen spurte klageren i tillegg om det var fiber i boligen, noe megleren også bekreftet. Heller ikke dette var riktig.

Innklagede har vist til e-postkorrespondansen etter visningen der klageren stilte ulike spørsmål om boligen. På dette tidspunkt hadde klageren allerede fått svar på spørsmålet omkring ytterkledningen, og han hadde derfor ingen grunn til å spørre om det samme over
e-post. I denne e-postkorrespondansen stilte klageren i tillegg spørsmål om gulvet i boligens havestue. Megleren svarte her at det var lagt både duk og laminatgulv over terrassebordene. Dette stemte ikke, ettersom både duken og laminatgulvet var fjernet ved visningen. Dette illustrerer at megleren ikke virker å ha vært så opptatt av sannheten.

Klageren krever at innklagede betaler han 400 000 kroner i erstatning.

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren kan ikke huske å ha snakket med klageren om hvorvidt kledningen på huset var impregnert. Dette var uansett noe megleren vanskelig kunne ha kunnskap om. Eneboligen var hvitmalt, og det ville derfor være umulig for megleren å se om kledningen var impregnert eller ei. Det stod heller ingenting i takstrapportene om dette.

E-postkorrespondansen mellom partene viser at klageren hadde flere detaljerte spørsmål om boligen som megleren besvarte skriftlig. I de tilfellene megleren ikke kunne besvare spørsmålene umiddelbart, forhørte han seg med selgeren før han kom tilbake til klageren med svar. Det virker derfor usannsynlig at megleren skal ha uttalt seg om kledningen på visningen. Dette er noe han vanskelig kunne ha kunnskap om, uten først å ha forhørt seg med selgeren.

Når det gjelder hvorvidt det var lagt fiber i boligen, var meglerens kunnskap begrenset til at det var fiber i området.

Innklagede har ikke brutt sin opplysnings- og undersøkelsesplikt. Klageren har ikke krav på erstatning.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Om ytterkledning var impregnert

Her står det påstand mot påstand om hva megler skal ha sagt om eiendommens ytterkledning på visningen. Nemnda kan derfor ikke å ta stilling til hva som eventuelt ble sagt.

Fiber i huset

På dette punkt har ikke klageren dokumentert eller sannsynliggjort hva megler eventuelt skal ha uttalt om fiber i boligen. Klagen her kan derfor heller ikke føre frem.

Generelt om meglers dokumentasjon på hva som er sagt

Nemnda mener at en megler som den profesjonelle part i utgangspunktet må sørge for dokumentasjon for de opplysninger som er blitt gitt om boligen. Men det går en grense for på hvilket detaljnivå man kan kreve dokumentasjon. Det er også i praksis umulig å dokumentere at noe ikke er blitt sagt. Nemnda nevner også at det i utgangspunktet er den som hevder at noe er blitt sagt muntlig eller skriftlig, som må sannsynliggjøre dette. Ofte vil bevisbyrden ligge hos den som fremsetter krav, i dette tilfellet klageren (kjøperen av boligen).

Erstatningskravet

Ut fra det resultat nemnda har kommet til, fører erstatningskravet ikke frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

[Klageren] gis ikke medhold.