Klage nr. 2020281
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 3. mai 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: PrivatMegleren Vest AS
Saken gjelder: Meglerens håndtering av budrunden. Krav om erstatning
Saksfremstilling
I august 2020 deltok klageren i budrunden på en enebolig som innklagede formidlet. Mot slutten av budrunden var det kun klageren og en annen budgiver igjen. Etter at klageren hadde lagt inn et bud på 4 200 000 kroner, økte den andre budgiveren sitt bud til 4 250 000 kroner. Klageren ble da ringt opp av megleren som fortalte at selgeren ville godta hennes bud dersom hun kunne matche budet på 4 250 000 kroner. Klageren økte da sitt bud i tro om at hun ville få boligen. Den andre budgiveren høynet straks sitt bud til 4 300 000 kroner og fikk tilslaget på eiendommen.
Klageren anfører at meglerens beskjed over telefon var å regne som et motbud, og at dette ble akseptert da hun innga budet på 4 250 000 kroner. Videre anfører klageren at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved sin håndtering av budrunden. Klageren krever 50 000 kroner i erstatning.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er jurist.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Mot slutten av budrunden var det bare klageren og én annen budgiver igjen. Klageren innga et bud på 4 200 000 kroner, og signaliserte til megler at dette var ment å være hennes siste bud. Kort tid etterpå la den andre budgiveren inn et bud på 4 250 000 kroner. Før akseptfristen på dette budet gikk ut, ble klageren oppringt av megleren, som fortalte at selgeren ville selge til klageren dersom hun kunne matche budet til den andre budgiveren. Klageren la derfor inn et bud på 4 250 000 kroner i tro om at boligen ville tilfalle henne. Kort tid etter fikk hun imidlertid beskjed om at boligen var blitt solgt til den andre budgiveren for 4 300 000 kroner.
Klageren anfører at hun har akseptert et motbud på 4 250 000 kroner, at boligen derfor må regnes som kjøpt av henne. Videre anfører klageren at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budrunden. Det er ufint, uprofesjonelt og dels svindelaktig å presse opp bud på denne måten.
Klageren krever 50 000 kroner i erstatning.
Innklagede har i korte trekk anført:
Da det kun var to budgivere igjen i budrunden, ytret selgeren et ønske om å selge til klageren dersom hun kunne matche den andre budgiverens bud eller by mer enn vedkommende. Megleren videreformidlet denne informasjonen til begge budgivere. Da klageren matchet budet på 4 250 000 kroner, økte den andre budgiveren sitt bud til 4 300 000 kroner, ettersom vedkommende visste at klagerens bud ellers ville bli foretrukket. Klageren mottok da en budmelding om budet på 4 300 000 kroner, og fikk dermed mulighet til å matche også dette budet. Ettersom klageren valgte å avstå fra dette, aksepterte selgeren den andre budgiverens bud på 4 300 000 kroner.
Klageren var gjennom salgsoppgaven blitt informert om reglene for budgivning, herunder om kravet til skriftlighet ved motbud. Budjournalen viser at det aldri ble sendt noe motbud til klageren, og hun har følgelig ikke akseptert noe motbud. Meglerens muntlige beskjed om at klagerens bud ville prioriteres ved like store bud, kan ikke regnes som et motbud. Dersom det hadde vært tale om et motbud, ville en eventuell korrespondanse blitt gjort skriftlig for å sikre notoritet. I tillegg var klagerens bud på 4 250 000 kroner et alminnelig bud med akseptfrist for selger. Det har formodningen mot seg at klageren skulle inngi et slikt bud dersom hun allerede hadde akseptert et motbud.
Megleren har aldri bekreftet at klagerens bud ville aksepteres dersom hun matchet budet på 4 250 000 kroner. Beskjeden dreide seg kun om at dersom det forelå to bud av samme størrelse, og det ikke kom inn noen flere bud, ville selgeren regne klagerens bud som det beste. Megleren har ikke på noe tidspunkt formidlet at budrunden ville bli stoppet uten at den andre budgiveren skulle få mulighet til å høyne sitt bud ytterligere. Det må selvsagt være anledning for enhver budgiver å høyne sitt bud om ønskelig.
Etter dette har megleren ikke opptrådt i strid med regler om budgivning eller god meglerskikk. Klagerens krav avvises i sin helhet.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Nemnda har kommet til at selgeren gjennom megleren i denne saken ikke fremsatte et motbud, som det eventuelt ville vært opp til klageren å akseptere eller avslå. Nemnda viser blant annet til budjournalen, hvor det fremgår at klageren fremsatte budet på 4 250 000 kroner med akseptfrist. Klageren fremsatte her et nytt bud. Selv om hun da hadde fått forhåpninger om at selgeren ville akseptere dette budet, hadde hun ingen garanti for at selgeren ville gjøre det, eller at ingen andre innga nye bud. Det er alltid opp til selgeren å avgjøre om et bud skal aksepteres.
Nemnda vil dog bemerke at klagerens erstatningskrav på 50 000 kroner under ingen omstendighet ville ført frem, selv om megleren eventuelt hadde opptrådt uaktsomt i budrunden. Dette henger sammen med at det tap klageren mener hun har lidt, uansett ikke gir rett til erstatning etter norsk rett.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.