Klage nr:
101/08

Avgjort:
19.07.2008

Saken gjelder:
Meglers vederlag

Foretakets navn:
Postbanken Eiendomsmegling Akersgaten, Akersgaten Eiendomsmegling AS
Saksfremstilling:

Klageren solgte leilighet gjennom innklagede. Bud ble akseptert 30. april 2008 og overtakelsen skjedde 20. mai 2008.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren anfører:

Av klagen fremgår det at klageren ønsker reduksjon i innklagedes vederlagskrav. Klageren mener innklagede har kopiert tekst fra en gammel salgsoppgave ved laging av salgsoppgave på hennes leilighet. Dette førte til at det var feil informasjon i salgsoppgaven. Videre har det vært feil informasjon i internettannonsen, feil informasjon til klageren og utelatt informasjon til fullmaktshaveren.

Av vedlagt mail fremgår det følgende:

Klageren føler innklagede var uengasjert, uinteressert og negativt innstilt til salget av hennes leilighet.

Det kom inn et bud på 1 360 000 kroner og klageren ønsket en noe høyere pris for å kunne dekke boliglånet og meglerutgiftene. Ifølge klageren ba hun innklagede å ta kontakt med budgiveren for å akseptere budet, etter en del «fram og tilbake». Budgiveren hadde da trukket seg og det ble avtalt ny visning følgende lørdag.

Prisantydningen ble ikke endret på internettannonsen slik partene hadde avtalt, og klageren måtte sende sms om forholdet før innklagede endret det. Klagerens

telefonnummer sto fortsatt som kontaktnummer dersom mulige budgivere ønsket visning utenom fastsatt tid. Dette var ikke lenger aktuelt siden klageren hadde flyttet utenlands. Klageren ønsket også at hovedbildet skulle byttes, at annonsen skulle markedsføres under «Sentrum» istedenfor «X». Klageren hadde også forslag til endringer i teksten på annonsen

Den 30. april 2008 ble leiligheten solgt for 1 360 000 kroner. Etterpå tok innklagede kontakt med klageren og ba henne godkjenne salgsoppgaven. Klageren fikk også opplyst at det forelå en feil i salgsoppgaven. Det sto oppgitt at det var videoovervåkning ved calling-anlegget, noe det ikke var. Årsaken var at innklagede hadde hatt en annen leilighet til salgs i samme område og at teksten kom derfra. Innklagede skulle videreformidle dette til kjøperne. Klageren spør hvor mye arbeid innklagede har lagt i salgsoppgaven når den bare er en kopi av et tidligere salgsoppdrag.

Klageren hadde gitt fullmakt til å signere kjøpekontrakten til en venninne ettersom hun bor utenlands. Klageren sendte melding til venninnen og spurte om hun hadde fått informasjon om å møte på kontraktsmøtet 20. mai 2008. Det hadde hun ikke.

Innklagede foreslo en kompensasjon på 2 000 kroner, noe klageren ikke godtok.

Innklagede anfører:

Innklagede mener klagen bør avvises som grunnløs eller uegnet til nemndsbehandling. Innklagede mener han verken har brutt lov eller forskrift og mener klageren er skuffet over prisen hun fikk. Klageren har også fremsatt en rekke udokumenterte påstander. Subsidiært påstås frifinnelse.

Innklagede ber nemnda sette seg inn i innklagedes svar i e-mailene.

Av vedlagtee-mail fra klageren fremgår følgende:

Det at innklagede endret annonsen viser at innklagede var «serviceminded». Innklagede hadde ikke anledning til å legge boligen ut under «Sentrum», da det var postnummeret som var avgjørende for dette. Klageren uttrykte at hun hadde dårlig råd, og innklagede var klar overfor klageren at det ikke hadde hensikt å avholde mange visninger dersom folk ikke kom.

Når det gjelder den første budgiveren som var villig til å gi 1 360 000 kroner, var hun ikke villig til å ta opp mer lån. Hun mente også at leiligheten ikke var verdt mer. Innklagede fortalte klageren at det ikke hadde til hensikt å prøve å skaffe bugiveren mer finansiering, så lenge hun ikke ønsket å by høyere uansett.

Klageren informerte innklagede om at hunikke hadde råd til å vente til sommeren med å selge.

Innklagede trakk betaling for to visninger på meglerprovisjonen. Dette var ikke fordi klageren hadde uttrykt misnøye, men fordi klageren klaget på at hun hadde dårlig råd. Innklagede har heller ikke fakturert for privatvisningene av samme grunn.

Innklagede så gjennom andre salgsoppgaver for å finne salgsfremmende informasjon, og kan ikke se at dette er negativt. Innklagede finner det pussig at denne leiligheten ikke hadde videocalling, slik som den forrige hadde. Videre påpeker innklagede at det er

«selgers ansvar og påse at den informasjonen av slik art som hennes representant gir er korrekt. Det at hun ikke tok seg bryet med å lese nøye korrektur er jo en ting. Men det at jeg gjorde budgiveren oppmerksom på feilen i salgsoppgaven slik at selger ikke fikk et krav mot seg vedr. dette i etterkant, er vel egentlig positivt for selger».

Innklagede hadde ikke adresse eller mailadresse til fullmektigen og sendte derfor papirene direkte til klager siden hun var tilgjengelig på mail. Innklagede regnet med at hun tok kontakt med fullmektigen.

Innklagede mener han ikke har opptrådt klanderverdig på noen måte.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om redusert vederlag etter salgsoppdrag.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr 73.

Salgsoppgaven inneholder en feilopplysning om callinganlegget. Reklamasjonsnemnda vil understreke viktigheten av at salgsoppgaver skal være riktige. Spørsmålet er om denne feilen skal få noen rettslig betydning.

Etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 kan meglers vederlag nedsettes dersom det foreligger en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» fra innklagedes side. Ifølge forarbeidene (Ot.prp. nr 16 (2006-2007) s. 187 og s. 145) innebærer ordlyden «en lavere terskel for når oppdragsgiver har rett til prisavslag enn etter gjeldende rett», men det avgrenses mot bagatellmessige pliktforsømmelser.

Innklagede hadde sendt salgsoppgaven til klageren, slik at klageren har hatt anledning til å kontrollere denne og rette opp feilen. At innklagede ikke uttrykkelig har gitt en oppfordring til å korrigere salgsoppgaven, kan ikke være avgjørende. Reklamasjonsnemnda har for øvrig merket seg at klageren har vært aktiv i prosessen og foreslått nye bilder m.v. Feilen gjelder dessuten et forhold som ikke kan ha vært vanskelig å avdekke for klageren. Innklagede har etter eiendomsmeglingsloven § 6 -7 en selvstendig undersøkelsesplikt for at det gis riktige opplysninger i salgsoppgaven, men etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er ikke klageren fri ethvert ansvar for feilen i salgsoppgaven.

Feilen er videre rettet før salget på en slik måte at noe krav fra kjøperen må anses som lite sannsynlig.

Et krav på vederlagsreduksjon etter eiendomsmeglingsloven § 7-7 som følge av feilen med hensyn til callinganlegget, kan derfor ikke føre frem.

For øvrig kan ikke Reklamasjonsnemnda se at det foreligger kritikkverdige forhold i saken som berettiger en vederlagsjustering.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 17. september 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Knut Kopstad Den norske Advokatforenings /Eiendomsmeglerforetakenes Forenings representant