Klage nr. 2020295

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 3. mai 2021

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Jessheim  

Saken gjelder:               Krav på vederlagsnedsettelse etter mangelfull markedsføring og kommunikasjon.

Saksfremstilling:

Klageren inngikk i august 2019 oppdragsavtale med innklagede foretak om formidling av salget av sin leilighet. Klageren har anført en rekke forhold ved salgsprosessen som han mener ikke samsvarer med den tjenesten han var lovet og ble belastet for i oppgjøret. På bakgrunn av dette krever han at vederlaget settes ned med 42 875 kroner.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Innklagede har ikke levert den tjenesten klageren er blitt belastet for.

Det klages på mangler ved markedsføringen og manglende kommunikasjon og oppfølging fra megleren underveis i salgsprosessen. Blant annet var bildene i annonsen på FINN.no uklare og dårlige uten at klageren ble gitt noen oppfordring til at det ble tatt nye og bedre bilder. Det ble ikke utferdiget trykte salgsprospekt. Det var derfor ikke noe å dele ut til de som kom på visning. Klageren ble ikke gitt tilgang til FINN.no statistikken som lovet. Etterfølgende klage og telefonhenvendelser til megleren og oppgjørskontoret, medførte ingen reaksjon. Det kom ingen beklagelser fra innklagede. Klageren mener seg fratatt muligheten for en budrunde allerede fra starten av, noe som kunne medført en høyere salgspris.

Alle bildene ble tatt av profesjonell fotograf som i flere år har tatt bilder for diverse eiendomsmeglere i distriktet. Det var ene og alene innklagedes manglende kunnskap om bildebehandling, som var årsaken til de dårlige og utydelige bildene som ble lagt ut på FINN.no. Megleren burde kommet med en oppfordring om at det ble tatt nye og bedre bilder, dersom bildene klageren hadde, ikke var gode nok for å markedsføre boligen. Dette var det aldri noe spørsmål om. Det er useriøst når innklagede etter salget påstår at bildene likevel ikke hadde noen betydning.

Det var klagerens egen visning som førte til salg av leiligheten. Megleren var på ferie den dagen visningen ble avholdt. Det er riktig at klageren tilbød seg å avholde visningen den dagen for å få fortgang i salget. Klageren fikk ikke tilbud om at en annen megler kunne stille i stedet. Klageren tok seg heller ikke betalt for visningen, som innklagede vanligvis krever 2 000 kroner timen for.

Klageren stiller seg undrende til innklagedes anførsel om at han ble gitt en meget god pris.  Det er også uklart hvilke visninger han skal ha fått gratis. Klageren har selv gitt innklagede tre til fire visninger gratis og hadde det vært trykte prospekt å dele ut på visningene kunne det ha ført til budrunde mellom flere og dermed kanskje en høyere salgspris. Prospektet ble aldri utarbeidet i trykt form. Klageren måtte selv hente salgsplakater og henge opp.

Megleren sendte salget til oppgjørskontoret uten først å ta hensyn til klagen. Dette er i strid med god meklerskikk. Klageren kontaktet selv oppgjørskontoret, men der hadde de ingen meldinger om at oppgjøret skulle stoppes. Hele salæret ble ganske enkelt trukket uten hensyn til klagerens innsigelse. En innsigelse innklagede, på dette tidspunktet, ennå ikke hadde svart på. Dette førte naturligvis til både irritasjon og misnøye hos klageren. Kravet om nedsettelse av salæret er rimelig, og det bes om nemndas vurdering.

Klageren krever prisreduksjon/vederlagsnedsettelse med 42 875 kroner.

Innklagede har i korte trekk anført:

Klageren kom i kontakt med megler hos innklagede via kontakt med banken sin. I en telefonsamtale med klageren den 5 mars 2019 var klageren klar på at leiligheten skulle selges, men at den fortsatt var bebodd av leietakere. Partene ble enige om å møtes i boligen når leieboerne hadde flyttet ut. I april 2019 hadde leietakerne ennå ikke flyttet ut. Megleren fikk da følelsen av at de ikke ble noe samarbeid om salg av boligen. Etter dette hørte ikke megleren noe mer før klageren igjen tok kontakt i august 2019. Partene avtalte da å møtes på eiendommen. Klageren fortalte at han hadde forsøkt å selge boligen via Propr uten hell, og ønsket derfor innklagedes bistand. Klageren hadde allerede betalt for bilder, takst, info fra forretningsfører og info fra kommunen gjennom sitt salgsforsøk via Propr. Oppdragsavtalen ble signert den 22. august 2019. Avtalen gjenspeilet at klageren allerede hadde betalt for bilder, takst, info fra forretningsfører og info fra kommunen. I tillegg ble det avtalt at alle visninger skulle være gratis.

Klageren hadde selv bilder han ønsket å benytte, noe innklagede ikke kunne nekte han. Megleren forklarte at det var noen tekniske utfordringer ved dette, da bildene ikke er tatt via selskapet innklagede vanligvis benytter. Klagerens anførsel om at det var manglene kunnskap hos innklagede knyttet til bildebehandlingen, er nok korrekt. Men innklagede tar ikke bilder selv av eiendommene de selger, dette er det profesjonelle fotografer som gjør. Bildene som ble sendt over var av en annen oppløsning. Innklagede bestrider likevel at dette hadde innvirkning på det endelige salgsresultatet. Det ble heller aldri diskutert å ta nye bilder før salg.

Megleren hadde to privatvisninger imellom de to annonserte visningene.

Det ble avtalte at dersom megleren ikke hadde anledning til å avholde visning skulle klageren gjøre dette selv. Visningen som var annonsert den 15. september 2019 ble avholdt av klageren selv, da meglerne på dette tidspunktet var på ferie. Megleren snakket likevel med både oppdragsgiver, kollegaen sin og interessenten dagen etter. Leiligheten ble etter dette solgt til prisantydning 2 490 000 kroner. Visningene var avtalt å være kostnadsfrie. Oppdragsgiver hadde valgt provisjonsbasert vederlag. Hvorfor klageren viser til en timesats på 2 000 kroner knyttet til visninger, er uklart for innklagede. Uansett har ikke oppdragsgiver krav på tilbakebetaling dersom han selv står på visning. Det faktum at klageren selv sto på visning er helt vanlig i en salgsprosess, og i dette tilfellet var det også avtalt.

Innklagede mener at klageren er gitt et tilbud med et sterkt redusert vederlag, grunnet forhistorien, Innklagede tar i utgangspunktet alltid betalt for tjenestene og produktene sine fullt ut. Dette gjelder selv om kunden har bilder fra egen fotograf og annen informasjon de har betalt for selv.

Når det gjelder salgsplakater, kan ikke innklagede se at dette har innvirkning på salgsresultatet. Det er også helt normalt at selger kommer innom og henter og selv henger opp salgsplakater på fasaden.

Saken ble oversendt til oppgjørsavdelingen 27. september 2019. Overtagelsen ble gjennomført 30. september 2019, og oppgjøret utbetalt 8. oktober 2019. Klagen ble mottatt den 11. november 2019 og ble besvart dagen etter. Oppgjøret klageren hevder skulle vært stoppet, var allerede gjennomført før innklagede mottok reklamasjonen. 

Det foreligger ikke grunnlag for klagerens krav på vederlagsreduksjon. Innklagede kan ikke klandres på noen måte i forbindelse med salgsprosessen, eller selve oppgjøret. Det foreligger ingen pliktforsømmelse fra meglers side, som foranlediger vederlagsnedsettelse etter eiendomsmeglingsloven § 7-7.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav på vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Klageren har krevd at innklagedes vederlag skal nedsettes. En forutsetning for vederlagsnedsettelse er at megler under utførelsen av oppdraget har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Klageren har påberopt en rekke forhold som han mener fører til at vederlaget skal settes ned. Det gjelder blant annet at det var dårlige bilder av eiendommen, og at det ikke var trykte salgsoppgaver.

Nemnda har vurdert de forhold klageren har påberopt. Ut fra en totalvurdering mener nemnda at megler ikke har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse». Det er følgelig ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse. Nemnda nevner for ordens skyld at eiendomsmeglingsloven § 7-7 om vederlagsnedsettelse gjelder kun vederlag og ikke utlegg.

Avgjørelsen er enstemmig.

 Konklusjon:

[Klageren] gis ikke medhold.