Klage nr. 2020210
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 31. mai 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Berg Sparebank Eiendomsmegling AS (Aktiv Eiendomsmegling Halden)
v/advokat Elisabeth Faanes
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen og krav om erstatning
Saksfremstilling
I 2018 formidlet innklagede salget av klagerens bolig. Klageren har trukket frem flere sider ved meglerens håndtering av oppdraget han mener er kritikkverdige. Han har særlig anført at megleren presset ham til å redusere prisen selv om han ønsket å vente med salget. Klageren krever 250 000 kroner i erstatning for «tort og svie».
Innklagede bestrider erstatningskravet.
Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Før salget var en annen megler og en byggmester på befaring og så på eiendommen. Uten at denne megleren og byggmesteren hadde pratet sammen, anslo de begge at eiendommen enkelt kunne selges for rundt 6 000 000 kroner.
I september 2018 inngikk klageren oppdragsavtale med innklagede. Eiendommen ble markedsført på FINN, og prisantydningen ble satt til 5 850 000 kroner. I november 2018 var det to visninger, men klageren mottok ingen bud han ønsket å godta. Han dro derfor til innklagedes kontor for å diskutere den videre prosessen. Klageren ga beskjed til megleren om at han ønsket å utsette salget til juni 2019, og spurte hva det ville koste ham. Megleren hørte ikke på klageren, og foreslo i stedet å legge ut boligen for 5 500 000 kroner. Dette skulle være en fast pris, og klageren kunne ikke komme ned noen innsigelser.
Etter at klageren hadde sagt ja til dette, skjedde alt veldig fort. De som endte opp med å kjøpe eiendommen, kom raskt på banen, og klageren aksepterte til slutt et bud på 5 600 000 kroner etter en budrunde hvor også en annen budgiver deltok. Klageren lurer på om megleren hadde kjøperne på «lur» siden de ikke deltok i den første budrunden. Han lurer også på hvorfor megleren syntes det var greit å presse prisen ned. Klageren hadde gjennom hele prosessen vært klar på at han ønsket en høyere pris.
Kjøperne kunne for øvrig ikke overføre kjøpesummen til klageren på kontraktsmøtet. Etter at klageren hadde sagt nei til overtakelse i midten av mars 2019, godtok klageren 1. mars 2019 for å ikke lage noe ubehag. Dette gjorde at klageren – som allerede hadde kjøpt seg en annen bolig – ble sittende med utgifter til to boliger. Hadde klageren visst at kjøperne ikke kunne overføre kjøpesummen tidligere, kunne salget likeså godt vært satt på vent til juni 2019.
Klagerne har også stilt spørsmålstegn ved de tette båndene mellom innklagede og banken som er i samme konsern. Da klageren var innom innklagedes kontor for å gjennomføre kjøpet av sin nåværende bolig, insisterte megleren på at klageren burde bytte bank. Prosessen ville gå så mye lettere hvis klageren gjorde det, sa megleren og en saksbehandler i banken. Klageren hadde i utgangspunktet tenkt å engasjere et annet foretak til å formidle salget, men han ble overtalt av megleren til å velge innklagede.
Under salgsprosessen var klageren i flere møter med megleren på innklagedes kontor, hvor også saksbehandleren i banken var til stede. I et møte ga klageren beskjed om at han ønsket å annonsere eiendommen i Aftenposten, men klageren ble ikke hørt. Da klageren sa til megleren at han ønsket et høyest mulig bud, og at han ønsket å utsette salget til juni 2019, spurte saksbehandleren i banken hva klageren skulle med så mye penger. Dette likte klageren svært dårlig. Klageren følte hans ønsker i salgsprosessen ble satt helt til side.
Klageren lurer på hvorfor megleren ikke tok tomten i betraktning i verdivurderingen av eiendommen. Tomten var stor, med svært god beliggenhet, utsikt og solforhold. I ettertid har klageren lest i lokalavisen at mange eiendommer har blitt solgt for høye priser, hvor kjøperne har trukket frem beliggenheten og utsikten som avgjørende.
Salgsprosessen ble et mareritt, og klageren føler seg overkjørt. Klageren sitter igjen med en følelse av at megleren og saksbehandlerne i banken ikke ønsket det beste for klageren, og at han var til bry. Klageren stiller spørsmål ved om meglerens opptreden ved salget var redelig, og om megleren har opptrådt i samsvar med god meglerskikk.
Klageren krever 250 000 kroner i erstatning for «tort og svie».
Innklagede har i korte trekk anført:
I august 2018 fikk innklagede i oppdrag å formidle salget av boligen. Det var godt oppmøte på den første visningen. Men flere interessenter mente at kostnadene med å få oppgradert boligen til ønsket standard, ble for store. I oktober 2018 kom det inn flere bud på boligen, hvor det høyeste var på 4 850 000 kroner. Klageren avslo alle budene.
Siden boligen ikke ble solgt, ble det vurdert om salget skulle vente, om klageren i stedet skulle selge sin nåværende bolig eller om boligen skulle markedsfører på nytt med lavere prisantydning. Den 15. november 2018 bekreftet klageren at boligen skulle legges ut på nytt med prisantydning på 5 500 000 kroner. Megleren ga beskjed om at prisantydningen ikke kunne settes lavere enn det klageren var villig til å selge for. Innklagede bestrider at det ble avtalt en fast pris, og at megleren presset klageren til å sette ned prisen.
Den 28. november ble det budrunde mellom to budgivere, og det endte med at klageren aksepterte et bud på 5 600 000 kroner. Kontraktsmøtet ble holdt 13. desember 2018, og overtakelsen ble avtalt til 1. mars 2019.
Innklagede bestrider for øvrig at det har vært holdt møter mellom klageren, megleren og saksbehandlere i banken. Når det gjelder det at kjøperen ikke kunne overføre kjøpesummen på kontraktsmøtet, er det vanlig at kjøpesummen først overføres ved overtakelsen. Det var derfor påregnelig for at klageren at han i en periode måtte sitte med kostnader til to boliger.
Når det gjelder kravet om erstatning, har ikke klageren sannsynliggjort at han har lidt et økonomisk tap. Uansett har ikke megleren opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Innklagede er uenig i at boligen ble dårlig markedsført. Det gode oppmøtet på visningene viser at mange var klar over at boligen var til salgs. Megleren kan ikke holdes ansvarlig for at markedet ikke responderte som ønskelig, jf. for eksempel RFE-2018-30. Etter at boligen hadde vært markedsført på nytt, valgte klageren å akseptere budet på 5 600 000 kroner.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Prisantydningen
En prisantydning er meglerens syn på hva en eiendom kan bli solgt for på et gitt tidspunkt, men er ikke noen garanti for hvilken salgssum som kan oppnås. Det er markedet som til enhver tid bestemmer prisen, og dette kan avhenge av flere forhold. Slik saken er opplyst, er det ingenting som tyder på at megleren kan kritiseres for prisantydningen. Innklagede kan heller ikke holdes ansvarlig for at markedet ikke svarte til klagerens forventninger.
Når det spesielt gjelder klagerens anførsel om at megleren presset ham til å redusere prisen selv om han ønsket å vente med salget, finner ikke nemnda at klageren har underbygget denne anførselen nærmere. Det er ikke, slik saken er opplyst for nemnda, noe som tilsier at megler her har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Øvrige forhold
Når det gjelder klagerens øvrige klagepunkter, har ikke klageren sannsynliggjort at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. I tillegg står det på vesentlige punkter påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling til under sin skriftlige behandling.
Nemnda vil imidlertid nevne at tomten er hensyntatt ved meglerens vurdering av markedsverdien.
Kravet om erstatning
Ut fra det nemnda har skrevet ovenfor, har ikke megleren opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Nemnda behøver da ikke å ta stilling til om de øvrige vilkår for erstatning er oppfylt.
Nemnda ville uansett ikke hatt hjemmel til å tilkjenne erstatning for «tort og svie», jf. for eksempel RFE-2020-144. Tort og svie er erstatning for ikke-økonomisk tap, og slik erstatning kan innklagede aldri bli pålagt å betale.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klageren gis ikke medhold.