Klage nr. 2020275

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 31. mai 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      DNB Eiendom AS avd. Skien

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen. Krav om erstatning

Saksfremstilling

I april 2019 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Boligen ble lagt ut for salg med en prisantydning på 3 190 000 kroner. En interessent som hadde vært på visning, og som ønsket å kjøpe leiligheten, kontaktet megleren for å få informasjon om når leiligheten var klar for innflytting. Interessenten fikk ikke noe svar fra megler. Megleren burde ifølge klageren ha informert om at vedkommende var interessert i å kjøpe leiligheten. Dette ble imidlertid ikke gjort, og leiligheten ble tatt av markedet mot slutten av 2019.

Våren 2020 ble leiligheten på nytt lagt ut for salg. Denne gangen av en annen megler og med en redusert prisantydning på 2 990 000 kroner. Interessenten valgte å legge inn bud, og kjøpte leiligheten for 2 950 000 kroner. Klageren mener at han ville oppnådd en pris nærmere den opprinnelige prisantydningen dersom han var blitt informert om interessenten i 2019. Klageren krever 150 000 kroner i erstatning.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført:

I etterkant av salget informerte kjøperen om at han hadde forsøkt å kontakte megleren i slutten av 2019, uten å få svar. Han ønsket å forhøre seg med megleren om mulige overtakelsestidspunkt. Siden han ikke hadde fått noe svar, trodde han boligen var solgt. Han hadde vært på visning av leiligheten, men så også på andre salgsobjekter. Han ønsket å kjøpe klagerens leilighet da denne fremstod som det beste alternativet. Uvitende om hans interesse for leiligheten, valgte klageren å trekke boligen fra markedet. Den ble lagt ut på nytt våren 2020.

Som følge av slett arbeid fra meglerens side, valgte klageren å bytte megler internt hos innklagede da leiligheten skulle legges ut for salg på nytt. Den nye megleren overtalte ham til å sette ned prisantydningen med 200 000 kroner. Kjøperen har fortalt til klageren at han den gang ble veldig overrasket over at leiligheten kom for salg på nytt, og var glad for å spare 200 000 kroner. Han har også fortalt at han var lite fornøyd med megleren, og at han var innstilt på forhandlinger om opprinnelig prisantydning dersom kjøpet fant sted i 2019.

Klageren er misfornøyd med meglernes håndtering av oppdraget, og mener at han ville oppnådd en høyere pris dersom handel var kommet i stand i 2019. Klageren krever 150 000 kroner i erstatning.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det har vært to meglere involvert i gjennomføringen av salget. Den første megleren (megler nr. 1) var involvert frem til rundt november 2019. På dette tidspunktet ønsket klageren å ta leiligheten av markedet i en lengre periode. Den andre megleren (megler nr. 2) trådte inn rundt april 2020, når leiligheten ble markedsført for andre gang. I den forbindelse ble prisantydningen satt ned med 200 000 kroner, på bakgrunn av en ny prisvurdering. Denne vurderingen baserte seg på tidligere salg i sameiet og området generelt. Megler nr. 1 var ikke involvert i prisnedsettelsen.

Megler nr. 1 fikk ikke inntrykk av at kjøperen var interessert i å kjøpe leiligheten etter visningen i juli 2019. Tvert imot fikk megleren inntrykk av at vedkommende hadde merket seg en rekke ulemper ved boligen, og derfor ikke var interessert. Dersom han var interessert i å kjøpe leiligheten til prisantydning i 2019, må det antas at han ville lagt inn bud. Siden han aldri ga utrykk for å ville kjøpe leiligheten ved den første annonseringen, kan ikke innklagede se at megler nr. 1 har forsømt sine plikter.

Megler nr. 2 fikk ingen indikasjoner på at kjøperen var villig til å betale en høyere kjøpesum enn det som ble avtalt mellom partene. I samtaler med megleren viste kjøperen seg som svært oppdatert på tilsvarende salg, både i sameiet og i området generelt. Det er markedet som til slutt avgjør hva en eiendom er verdt. Hvis markedet hadde vurdert eiendommen som gunstig priset, så ville nok prisen bli bydd opp av interessenter. Videre er det selgeren som avgjør hva han vil selge for, da det er han som aksepterer bud. Innklagede kan på denne bakgrunn ikke se at megler nr. 2 har forsømt sine plikter.

Innklagede bestrider at meglerne har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Klageren har uansett ikke dokumentert at han har lidt noe økonomisk tap. En påstand om at kjøper var villig til å betale 200 000 kroner mer, blir en hypotese, og er ikke tilstrekkelig til å kunne fastslå at klageren faktisk har lidt et økonomisk tap.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

For at innklagede skal bli erstatningsansvarlig, må flere vilkår være oppfylt. Ett av vilkårene er at klageren (skadelidte) har lidt et økonomisk tap. Nemnda finner ikke at klageren har sannsynliggjort eller på annen måte underbygget at han har hatt et økonomisk tap. Det kan i den forbindelse ikke legges vekt på hva kjøperen i ettertid angivelig skal ha sagt til klageren. Slike bevis (hearsay evidence) må nemnda under sin skriftlige behandling normalt se bort fra.

Erstatningskravet fører etter dette ikke frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.