Klage nr. 2020300

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 31. mai 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Park Eiendomsmegling AS (PrivatMegleren Park)

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse

Saksfremstilling

I 2020 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens eierseksjon. Eierseksjonen ble markedsført med en prisantydning på 2 650 000 kroner. Klageren har trukket frem en rekke sider ved meglerens saksbehandling hun mener er kritikkverdige. Hun har særlig anført at megleren presset henne til å akseptere et bud på prisantydning. Klageren krever at innklagede reduserer sitt krav om vederlag til 15 000 kroner.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Salgsoppgave

Det var mange skrivefeil i det første utkastet til salgsoppgaven, og det var tatt inn informasjon og bilder av restauranter som ikke lenger eksisterte. Klageren brukte en hel arbeidsdag på å rette opp i dette, og det var ikke hennes jobb. Meglerens arbeid med salgsoppgaven var ikke tilfredsstillende.

Prisantydning

Klageren var hele tiden klar på at hun ikke var villig til å selge for 2 650 000 kroner. Men eiendomsmeglerfullmektigen som hjalp ansvarlig megler med salget, mente det ikke var noe problem å legge ut eierseksjonen til denne prisen fordi den uansett kom til å gå for nærmere 3 000 000 kroner. Eiendomsmeglerfullmektigen rådet klageren til å legge ut eierseksjonen til en lavere pris for å trekke interessenter til visning. I eiendomsmeglingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav c står det at bare ansvarlig megler kan gi opplysninger og råd av betydning for handelen og gjennomføringen av denne. Siden det var eiendomsmeglerfullmektigen som rådet klageren til å markedsføre eierseksjonen med en prisantydning på 2 650 000, er denne bestemmelsen brutt.

Kommunikasjonen rundt prisantydningen var for dårlig. Klageren fikk ikke tilsendt noen verdivurdering før eierseksjonen ble markedsført, og bare noen minutter før akseptfristen fikk hun tilsendt en oversikt over omsetningstallene i området. Dette var uredelig av megleren.

Budrunde

Under budrunden var klageren i en fortvilet situasjon. Hun følte seg utnyttet, og at megleren ikke respekterte henne. Klageren gråt høyt, og megleren burde rådet henne til å avslå budet og ventet med salget. I stedet presset han klageren til å akseptere budet på prisantydning. Det kan synes som at megleren bare ønsket å bli ferdig med oppdraget, og ikke jobbet for å oppnå best mulig pris for klageren. Dette er i strid med god meglerskikk og eiendomsmeglingsforskriften § 6-3 om meglerens plikter under budrunden.

Andre sider ved meglerens håndtering av oppdraget

For det første var den foreløpige oppgjørsoppstillingen som lå vedlagt akseptbrevet, feil.

For det andre ga eiendomsmeglerfullmektigen feil informasjon til klageren for å presse henne til å skrive under på kjøpekontrakten. Eiendomsmeglerfullmektigen sa til klageren at hun måtte skynde seg å skrive under fordi banken til kjøperen måtte ha en kopi av kjøpekontrakten. Klageren tok selv kontakt med kjøperen og bankrådgiveren, og det viste seg at dette ikke stemte. Det var tilstrekkelig at bankrådgiveren fikk en usignert kopi av kjøpekontrakten.

For det tredje holdt megleren tilbake nøklene. Siste visning var 18. august 2020, og klageren fikk ikke tilbake nøklene før 20. oktober 2020. Klageren fikk SMS-er fra megleren om at han ville komme hjem til klageren for signering av kjøpekontrakten. Dette presset opplevde klageren som ukomfortabelt. Klageren ba flere ganger meglerne om å legge nøklene i postkassen hennes.

For det fjerde har megleren vært ufin mot klageren og behandlet henne dårlig som kunde.

For det femte var megleren ufin og irritert på overtakelsen.

Krav om vederlagsnedsettelse

Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, og det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Klageren krever at innklagede reduserer sitt krav på vederlag fra 87 174 kroner til 15 000 kroner.

Innklagede har i korte trekk anført:

Salgsoppgave

Det er oppdragsgiverens ansvar å godkjenne salgsoppgaven som megleren utarbeider. Nemnda har i en tidligere avgjørelse lagt til grunn at oppdragsgiveren også må kontrollere og supplere salgsoppgaven, og at oppdragsgiveren må forvente å legge ned noe arbeid. Innklagede bestrider at det var mange feil i det første utkastet til salgsoppgaven. Når det gjelder restauranten klageren viser til, gikk denne konkurs under pandemien. Det var altså en nylig nedleggelse.

Prisantydning

Innklagede bestrider at eiendomsmeglerfullmektigen lovet en pris opp mot 3 000 000 kroner. En slik lovnad ville vært i strid med innklagedes interne rutiner mot lokkepris. Innklagede ville ikke markedsført boligen med en prisantydning på 2 650 000 kroner hvis klageren ikke ville selge for denne prisen. Eiendomsmeglerfullmektigen gjorde ellers bare det han fikk beskjed fra ansvarlig megler om å gjøre.

Budrunde

Det bestrides også at megleren presset klageren til å akseptere budet på prisantydning. Innklagede har en streng praksis på hvordan budrunden skal gjennomføres. Det skal for eksempel alltid være minst 30 minutter akseptfrist på budene. Budrunden ble gjennomført på en forsvarlig måte også denne gangen. Det var fire budgivere, og det kom inn et bud på prisantydning.

Andre sider ved meglerens håndtering av oppdraget

I den foreløpige oppgjørsoppstillingen som lå vedlagt akseptbrevet, var det ved en feil trukket to ganger for fotograferingen. Feilen ble rettet opp så fort klageren oppdaget det. Dette er uansett en feil som ville blitt oppdaget før endelig oppgjør.

Innklagede bestrider at eiendomsmeglerfullmektigen ga feil informasjon til klageren for å presse henne til å skrive under på kjøpekontrakten. Megleren fikk en skriftlig henvendelse fra bankrådgiveren, og det løste seg med at bankrådgiveren fikk en usignert kopi av kjøpekontrakten.

Nøklene var hele tiden innelåst i et nøkkelskap hos innklagede. Megleren har flere ganger forsøkt å levere nøklene, men klageren ønsket ikke å møte ham. Innklagede bestrider at klageren ble presset til å skrive under på kjøpekontrakten. Megleren prøvde bare å hjelpe til slik at klageren slapp å reise til innklagedes kontorer for å skrive under. 

Når det gjelder overtakelsen, var megleren til stede på denne. Megleren informerte kjøperen om retten til å holde tilbake penger i oppgjøret og prosessen videre i slike saker. Innklagede mener at megleren skal være en trygghet for både selgeren og kjøperen på overtakelsen.

Kravet om vederlagsnedsettelse

Innklagede bestrider at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse. Klageren har for øvrig tidligere blitt tilbudt et beløp på 4 000 kroner for å bli ferdig med saken, men klageren avslo.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Salgsoppgaven

Det er ikke tilfredsstillende hvis en salgsoppgave sendes til selgeren med så store feil og mangler at selgeren i realiteten må utforme den endelige salgsoppgaven. Men selgeren må kontrollere, supplere og godkjenne salgsoppgaven, og det må forventes at selgeren legger ned noe arbeid for å få den ferdig, jf. RFE-2010-175. Siden partene ikke har lagt frem det uferdige utkastet i denne saken, har ikke nemnda grunnlag for å vurdere om megleren kan kritiseres på dette punktet.

Øvrige forhold

Når det gjelder klagerens øvrige anførsler, har ikke klageren sannsynliggjort at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. I tillegg står det en del påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling til under sin skriftlige behandling. Det gjelder for eksempel hva eiendomsmeglerfullmektigen sa om prisantydningen, og meglerens håndtering av budrunden. Klageren har ikke sannsynliggjort at megleren presset henne til å akseptere et bud på prisantydning.

Kravet om vederlagsnedsettelse fører ikke frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.