Klage nr. 2020325

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 31. mai 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Eiendomsmegler 1 Telemark AS avd. Midt-Telemark/Notodden

Saken gjelder:                    Krav om vederlagsnedsettelse og erstatning

Saksfremstilling

I november 2019 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens enebolig. Prisantydningen var 1 450 000 kroner. Boligen ble solgt for 1 250 000 kroner. Klageren hevder at det ble inngått en muntlig avtale om at megleren kun skulle ha to prosent av salgssummen i provisjon, selv om oppdragsavtalen viste at det var avtalt tre prosent.

Klageren krever at meglerens vederlag settes til to prosent av salgssummen. I tillegg krever klageren 20 000 kroner i erstatning.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Det ble inngått en muntlig avtale om provisjon på to prosent. Av denne grunn signerte klageren oppdragsavtalen i 2019 i den tro at provisjonen faktisk skulle være to prosent. Klageren fikk ikke tilsendt kopi av oppdragsavtalen før etter at huset var solgt i 2020. Hun mottok heller ingen fysisk kopi. Ved oppgjøret viste det seg at megleren hadde beregnet seg tre prosent provisjon, som var en prosent mer enn den muntlige avtalen tilsa.

Av oppdragsavtalen fremgikk det at innklagede hadde krav på et minimumsvederlag på 41 000 kroner. Dette kom imidlertid ikke frem på kontraktsmøtet. Det at det var avtalt et minimumsvederlag må kunne sies å forklare meglerens sterke anbefaling om å selge under takst. Klageren var på dette tidspunktet ikke klar over at megleren ikke hadde noe økonomisk incentiv til å prøve å oppnå en høyere pris, ettersom det allerede var fastsatt et minimumsvederlag basert på prisantydningen.

Klageren krever at innklagedes vederlag settes ned til to prosent av salgssummen, altså til 25 000 kroner, slik det var muntlig avtalt mellom partene. I tillegg krever klageren 20 000 kroner i erstatning som følge av at megleren ikke hadde noe økonomisk incentiv til å forsøke å oppnå en høyere pris.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det er strengt regulert at oppdragsavtaler skal inngås skriftlig, jf. eiendomsmeglingsloven
§ 6-4. Innklagede har forholdt seg til dette. Klageren har signert på samtlige sider i oppdragsavtalen, og har på denne måten tydelig bekreftet at hun har gjennomgått innholdet. Innklagede bestrider uansett at det er inngått en muntlig avtale om lavere provisjon enn det som fremgår av oppdragsavtalen.

Etter at megleren hadde mottatt den signerte oppdragsavtalen fra klageren, sendte hun en fremdriftsplan til klageren pr. e-post, med oppdragsavtalen som vedlegg. Klageren har hatt god tid til å stille spørsmål om avtalens innhold, dersom hun mente det var inngått en muntlig avtale på andre vilkår enn det som fremgikk der. Innklagede bestrider at klageren først fikk kopi av oppdragsavtalen etter at salget var kommet i stand.

Meglerens krav på minimumsprovisjon fremkom tydelig i oppdragsavtalen som klageren undertegnet. Megleren har lagt ned en betydelig innsats for å oppnå best mulig salgspris, og gitt klageren klare og tydelige råd basert på de innkomne budene og markedssituasjonen på tidspunktet. Uansett er det klageren selv som har valgt å akseptere bud under prisantydning.

Hva som var skriftlig avtalt mellom partene, er godt dokumentert. Det er tydelig at klageren har forstått hva som var avtalt. Klagerens krav kan ikke føre frem.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder krav om vederlagsnedsettelse og erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke kan føre frem.

Nemnda nevner først at når det gjelder hva megleren har krav på i vederlag, må det tas utgangspunkt i hva som er avtalt i oppdragsavtalen. Begge parter har skrevet under på den.

Det fremgår av oppdragsavtalen punkt 3 at klageren skal betale tre prosent vederlag av salgssum, minimum 41 000 kroner. I samsvar med dette har innklagede krevd at klageren betaler 41 000 kroner.

Klageren har anført at det var inngått muntlig avtale om at hun bare skulle betale to prosent i provisjon. Innklagede har bestridt dette. Når det som i dette tilfellet er inngått en skriftlig oppdragsavtale, er det klageren som har bevisbyrden for at det foreligger en muntlig avtale som avviker fra denne. Slik saken er opplyst, finner ikke nemnda at klageren har sannsynliggjort (mer enn 50 prosent) at det er inngått en muntlig avtale om lavere provisjonssats enn det som fremgår av oppdragsavtalen. Anførselen om at det ble avtalt vederlagsreduksjon kan derfor ikke føre frem.

Klageren har videre krevd erstatning med 20 000 kroner som følge av at megleren ikke hadde noe økonomisk incentiv til å forsøke å oppnå en høyere pris. Nemnda mener at erstatningskravet ikke kan føre frem. Klageren har ikke sannsynliggjort at hun har lidt noe økonomisk tap som følge av meglers håndtering av oppdraget, som er ett av flere grunnvilkår for å kunne tilkjenne erstatning. Nemnda behøver da ikke å ta stilling til om de øvrige vilkårene for erstatning er oppfylt.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.