Klage nr:
106/08

Avgjort:
02.02.2009

Saken gjelder:
Misnøye med markedsføringen

Foretakets navn:
Verdi Eiendomsmegling, Stavanger As
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 2. februar 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann
Knut Kopstad, oppnevnt av Den norske Advokatforening og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klagerne kjøpte bolig gjennom innklagede som eiendomsmegler. Klagerne mener innklagede har markedsført feilaktig da det er skrevet «god standard» i salgsoppgaven.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Reklamasjonsnemndas sekretariat avviste i første omgang klagen, med henvisning til at klagen hovedsakelig gjaldt forholdet mellom kjøper og selger. Reklamasjonsnemnda har imidlertid kommet til at Nemnda kan vurdere innklagedes markedsføring av eiendommen.

Klageren anfører:

Klagerne mener innklagede har markedsført boligen med ekstra utstyr som ikke finnes. Huset er markedsført med god standard. Etter klagernes oppfatning er det mye som mangler for at man kan kalle det god standard. Huset er bygget i 1998 og man må ta utgangspunkt i hva som er god standard i forhold til dette. Klagerne fremholdet at det ikke er varmekabler på bad og at det ikke er ovner i hovedenheten. Klagerne har også oppdaget en del «salgsoppussing» som etter klagernes oppfatning kan kalles dårlig standard.

Klagerne viser blant annet til

– fall fra sluk i dusj

– knuste mosaikkfliser

– dusjhode fungerer ikke

– toalett i kjeller renner uavbrutt

– alle dører i boligen må justeres

– rørlyder og kloakklukt fra toalett

– manglende dokumentasjon på at våtromsarbeider er foretatt av fagfolk

– varmekabler virker ikke

Klagerne mener man må kunne forvente gode kvaliteter i huset. Klagerne opplever at det er et stort sprik av hvilke føringer som fremkom i markedsføringen, og det som faktisk forefinnes av standard i huset.

Innklagede anfører:

Innklagede mener dette er en sak mellom kjøper og selger, eller deres forsikringsselskap og at saken dermed er kjørt gjennom de rette organ tidligere. Dette inkluderer alle tekniske mangler fra klagerne.

Innklagede kan ikke se han har drevet villedende markedsføring. Boligen er beskrevet med «god standard». Dette er basert på flere faktorer, men boligsalgsrapporten veier tyngst i forhold til den tekniske vurderingen av standarden. Taksten viser 11 stk tilstandsgrad 1, og 1 stk tilstandsgrad 1-2.

Etter innklagedes erfaring brukes tilstandsgrad 0 til helt nye bygg eller deler av bygg, og innklagede mener at en rapport med gjennomgående tilstandsgrad 1 er veldig bra.

Innklagede påpeker at klagerne har vært på to visninger og hatt all anledning til å gå gjennom huset i forkant av kjøpet.

Innklagede tilbakeviser at han har drevet villedende markedsføring.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om erstatning på bakgrunn av villedende markedsføring.

Reklamasjonsnemnda behandler ikke forholdet mellom kjøper og selger.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Huset er bygget i 1998 og har elleve tilstandsgrader 1 og éntilstandsgrad på 1-2. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er det åpenbart at innklagede ikke har drevet villedende markedsføring.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.